Sørøya er den fjerde største øya i Norge, og ligger på kysten i Vest-Finnmark. Øya kan oppvise et variert landskap med fjell, fjorder og en forreven klippekyst. Spesielt det siste var fokus for mitt vinterbesøk.
Den grønne øya i nord
Hvis vi ser bort fra Svalbard, er Sørøya den fjerde største øya i Norge. Den kalles ofte “den grønne øya i nord”. Øya dekker 811 km² med fjorder og fjell, hvor det høyeste er Komagaksla på 659 m.o.h. Rundt øya ligger en forreven kystlinje med spektakulære klipper og fjellformasjoner.
Sørøya er delt mellom kommunene Hasvik og Hammerfest i Finnmark. Øya utgjør så og si hele arealet til Hasvik kommune, og alle dens 1100 innbyggere bor her. På Hammerfests del av øya bor færre enn 100 mennesker, så det er god plass og mye natur på Sørøya.
Og naturen er både vill og vakker. Som ellers langs Finnmarkskysten er geologiske særtrekk godt synlige, og tilbyr en uendelighet av motiver for naturfotografen. Derfor ville jeg på nytt besøke Sørøya. Men jeg hadde ingen forventninger om å møte en grønn øy nå i februar.
Vintermorgen ved Ytre Hånebben på Sørøya.
Iland på Sørøya
Etter halvannen times fergetur fra Øksfjord, kjørte jeg i land på Sørøya. Men “den grønne øya i nord” var nok mer hvit og blåfrossen nå i februar.
Mørket hadde falt på forlengst da jeg ankom, og ikke noe nordlys var sikte. Da ble det å finne senga på Hasvik Hotell, og forberede seg på neste dag.
Den kom uten noen overraskelser, og skyene fra dagen før var i ferd med å blåse ut mot storhavet. Jeg ville utnytte hvert minutt med dagslys, og var oppe lenge før dagen grydde.
Vintermorgen i Mollvika.
Til Mollvika
Et sted jeg hadde sett meg ut for å møte soloppgangen, var Mollvika ved Risvågen, rett nord for kommunesenteret Hasvik. Lokale fotografer har publisert mange flotte bilder herfra, så jeg tenkte å ta en liten titt for meg selv.
Jeg parkerte bilen ved fylkesveien som går mellom Hasvik og Sørvær, og gikk den drøye kilometeren ned til vika. Det var lite snø her ute på kysten, og den som lå i terrenget var steinhard og lett å gå på.
Mollvika var et naturlig valg for første fotostopp. Jeg skulle ikke angre på det, for det var like fint som jeg hadde sett for meg. Men jeg fikk også erfare at her endrer landskapet seg raskt og kontinuerlig.
Morgen ved Mollvika, Sørøya.
Fargerikt morgenlys
Det er en særdeles lang soloppgang om vinteren her i nord. Dette gjør at man har ganske god tid på å fotografere det fargerike morgenlyset, og det prøvde jeg å utnytte så godt jeg kunne.
Det var et bredt utvalg av fjellformasjoner i Mollvika, men de lengst vekk fra sjøen var dekket av litt snø. Havet hadde dessuten skjøvet store mengder rullestein opp i flere av jettegrytene. Den største var helt fylt av rullestein i løpet av vinteren, for på bildene jeg hadde sett fra ifjor høst var den nesten tom.
Rullestein i Mollvika, Sørøya.
Men det var plenty med fotomotiver å ta for seg allikevel. Det gryende morgenlyset farget himmelen over fjellene inne på fastlandet, og det laget en flott bakgrunn i mange bildeutsnitt.
Et lett skydekke sørget for et stadig skiftende lys, og jeg brukte hele tre timer på fotografering nede i Mollvika før jeg var fornøyd. Men dagen var bare såvidt begynt, og det var på tide å se mer av øya.
Fantastiske fjellformasjoner i Mollvika.
Fra Hasvik mot Sørvær
Utforskingen av det vakre vinterlandskapet på Sørøya fortsatte langs veien fra Hasvik mot Sørvær, en strekning på rundt tre og ei halv mil. Det var mye blå himmel å se, og den lave sola strødde varmt lys over fjell, fjære og sjø.
Hasvik kommune dekker som nevnt den sørvestlige delen av Sørøya, der jeg befant meg. Kommunen dekker ellers litt av Stjernøya, og 90 mindre øyer og holmer. Det er med andre ord snakk om en ren øykommune.
Hasvik har to tettsteder i henhold til SSB’s statistikk. Det er Hasvik helt sør på øya, og Breivikbotn innerst i Breivikfjorden. Sørvær er det nordlige endepunktet for fylkesveien på øya, og også her er det en del bebyggelse.
Fylkesveien svinger seg langs vestsiden av øya, og dermed stort sett i le for østavinden blåste ganske friskt over Finnmark denne dagen. Temperaturen var bare så vidt under null, så det ble ganske behagelig å være ute her.
Utsikt mot Andotten, Sørøya.
Utsikt mot Andotten
Fra veien mellom Hasvik og Breivikbotn har man flott utsikt mot fuglefjellet Andotten. Den karakteristiske klippen minner mye om Nordkapp, og kalles da også nettopp for Lille Nordkapp. Fjellveggen reiser seg 200 meter rett opp av havet, mens toppen av fjellet når 355 m.o.h.
Fuglefjellet ble fredet som naturreservat allerede i 1983. Her er et rikt fugleliv med mange måkearter som gråmåke, svartbak, fiskemåke og krykkje. I tillegg hekker også skarven her.
Fjellet er mye brukt som turterreng, og er også et kjent fotomotiv på Sørøya. Jeg får utforske fjellet ved et senere og mer sommerlig besøk. Men like nord for Andotten ligger ei flott vik ganske nær veien. Den skal jeg ta en nærmere titt på.
I Lillemollvika på Sørøya.
Tilbake i Lillemollvika
På nordsiden av Andotten ligger Lillemollvika. Jeg avla denne vika en visitt sommeren 2017, men da lå havtåka tjukk helt ned i fjæresteinene. Jeg fant allikevel mange trolske fotomotiver der.
Nå var tåka borte, himmelen var klar, og et flott vinterlys lå over det vakre landskapet. Jeg parkerte bilen ved et gammelt grustak nær Pumparvika, og derfra var det bare noen hundre meter å gå bort til Lillemollvika.
Det er flere fascinerende fjellformasjoner i lagdelt sandstein rundt vika. Dermed er det ikke vanskelig å finne fotomotiver her. Også her var det le for østavinden, så det var et behagelig turvær for årstida.
Ved Lillemollvika, Sørøya.
I det snøfattige terrenget var det problemfritt å ta seg fram til vika. Men det var glatt og isete noen steder, og det var lurt å ta det rolig og være forsiktig. Til tross for det skled føttene vekk under meg ved en anledning, og kameraet smalt i isen.
Heldigvis hadde jeg solblender på linsa, den tok det meste av støyten. Ingen annen skade oppstod, og det gikk fint å komme seg videre helt ned til sjøen. Lillemollvika lå i skyggen, men med solopplyste fjell i bakgrunnen var det heller ikke denne gangen vanskelig å finne bildeutsnitt som egnet seg for bildearkivet.
Kveldslys over Sørvær.
Kveldsstund ved Sørvær
Etter den korte vandringen til Lillemollvika, bar det videre de siste kilometerne ut til Sørvær. Fylkesveien ender her ute i det idylliske fiskeværet. Det var i alle fall idyllisk da jeg var der. Sola var i ferd med å gå ned, og jeg fikk se den strø varmt lys over den blikkstille vågen.
Når vinterstormene kommer brølende inn fra vest, vil jeg anta at bildet er et annet. Sørvær ligger værhardt til, så for de fastboende her ute gjelder det nok å tjore fast løse gjenstander på eiendommene. Men store moloer og et par holmer utenfor tar av for den verste bølgestøyten.
Men nå var det faktisk blikkstille i Sørvær. Jeg kunne så vidt ane en liten varme fra kveldssola, og det ga ro i sjela å vandre mellom husene i fiskeværet.
Bølgeslagsmerker ved Pervik nær Sørvær.
Jeg måtte imidlertid begynne på returen mot Hasvik. En fergeavgang til fastlandet hadde vært greit å rekke. Jeg hadde allikevel godt med tid til rådighet enda, så jeg stoppet ved Pervik like innenfor Sørvær. Her var det fine fjellformasjoner i fjæra, og flotte bølgeslagsmønstre i sanda.
Sola gikk ned mens jeg fotograferte landskapet her ved Pervik, og jeg fikk oppleve en flott solnedgang. Etterpå gikk turen tilbake til fergeleiet i Hasvik. Det var mørknet helt da ferga la fra kai, og tok meg over til fastalandet og nye Finnmarkseventyr neste dag.
Solnedgang ved Pervik nær Sørvær.
Se flere bilder fra denne turen
Kilder
Terje Dalfest, Svein Askheim – Hasvik, Store Norske Leksikon (hentet 20.04.2025).
Andotten naturreservat, Hasvik kommune (hentet 21.04.2025).
Publisert 04.03.2018. Sist oppdatert 26.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
