Den flate øya

Harøya er den største øya i Sandøy kommune, et øyrike på Romsdalskysten. En stor del av de 13 kvadratkilometrene øya dekker er flatt myrlende, hvor torvdrift var en utstrakt virksomhet i gamle dager. I dag er det maritim industri og fiske som er hovednæringsvei på Harøya. Men øyas natur er også rik på goder. Kystlinja byr på mange idylliske nes og viker, med gammel bebyggelse her og der. Og en tur til øyas høyeste punkt en fin sommerkveld kan by på uforglemmelige opplevelser.

 

Sommerkveld på Kvalneset, Harøya.

 

Gammel riksgrense

Fra gammelt av var Harøya delt mellom to fogderier. Gården Myklebust sør på øya hørte til Haram prestegjeld på Sunnmøre, mens gårdene Røsok og Huse lenger nord lå under Akerø prestegjeld i Romsdal. I 1658, etter freden i Roskilde, måtte Danmark-Norge avgi hele Trondhjems len til svenskene. Romsdal fogderi hørte inn under Trondhjem på den tida, og dermed gikk grensen mellom Danmark-Norge og Sverige over Harøya. Det varte imidlertid ikke så lenge. To år senere var Trondhjems len atter en del av det dansk-norske territorium, og grensen mellom Romsdal og Sunnmøre var igjen bare mellom to fogderier. I dag er hele Sandøy kommune en del av Romsdal, men den gamle riksgrensa er markert ved Kvalneset på Harøya.

 

Solnedgang ved “riksgrensa” på Harøya.

 

Morsund

Lengst vest på Harøya ligger den lille grenda Morsund. Utenfor ligger flere mindre øyer, holmer og skjær. En sommerkveld når sola synker ned mot havet her ute er en oppelvelse verdt. De lyngkledte øyene får et rødlig skjær, og det gløder i naustveggene mens himmelen står i full fyr. Marøya er den største av øyene ved Morsund, den er adskilt fra hovedøya med Marøysundet. Så vidt man vet bodde det folk på Marøya i alle fall fra 1700-tallet. Det har vært handel og losvirksomhet på øya, og på det meste bodde omkring 25 mennesker her. I 1964 flyttet de siste fastboende, men husene står fortsatt og blir tatt vare på som feriehus.

 

Kveld ved Morsund, Harøya. Marøya i bakgrunnen.

 

Solnedgang på Harøyburet

Harøyburet er Harøyas høyeste punkt med 156 m.o.h. Jeg publiserte en artikkel og bildeserie fra en tur til toppen tidligere i august, du kan lese den her. Men vi tok flere turer til toppen i løpet av ferieuka på Romsdalskysten. Været viste seg fra en sjeldent god side det meste av tida, så jeg tenkte at en solnedgang på Harøyburet kunne være noe å få med seg.

 

Kveld ved tjern nær Harøyburet, Harøya.

 

Den første kvelden vi var oppe, fanget et lite område nedenfor toppen interessen. Det så ut til å være dekket tett i tett med myrull, noe som viste seg å stemme da jeg fikk tråkket meg ned dit. Det var et aldeles strålende fotomotiv, men knott og fluer gjorde livet fryktelig surt for fotografen. Det hindret meg allikevel ikke i å ta turen til feltet en kveld til, med håp om enda bedre lysforhold. Like mye knott og fluer gjorde om mulig livet enda surere enn ved første forsøk, men det var så visst verdt innsatsen. Finere fotomotiv må i alle fall jeg lete lenge etter.

 

Myrull gløder i solnedgangen på Harøyburet.

 

Kilde: Harald Grytten / Peder Otto Dybvik – “Øyde øyar og tause tun”, Sparebanken Møre 1993.

 

Se flere sommerbilder fra Harøya