Harøya

Ytterst på Romsdalskysten ligger Sandøy kommune, et øyrike sørvest for den beryktede Hustadvika. Men også her tar vinterstormene fra vest hardt i, og mange sjøfarende har fått erfare det opp gjennom tidene. Men sommerstid er idyllen nærmere, og når temperaturene en sjelden gang kryper over 20 grader, er det ekstra fint å være her lengst ute på kysten. Den største blant øyene her ute er Harøya. Den dekker et areal på drøyt 13 km², og huser størstedelen av befolkningen i kommunen. Steinshamn er kommunesenter, mens det også er tettbebyggelse ved Myklebust helt sør på øya.

 

Bjørneskjegg og røsslyng vokser villig under Harøyburet.

 

“Fjellet”

Harøya er stort sett flat, med store myrområder som tidligere ble utnyttet i torvdrift. Men sør på øya reiser terrenget seg en smule. Her ligger Harøyburet, eller “fjellet” som folk på øya kaller det. Det er kanskje en overdrivelse, men når omgivelsene stort sett består av hav med holmer og skjær, skal det ikke så mye til før utsikten blir temmelig vid. Toppen når 156 meter over havflata, noe som holder i massevis her ute.

 

Utsikt mot Nordstrand og Harøyfjorden.

 

På tur

Det er mange veier til Rom, og det gjelder også for Harøyburet. Det går stier på kryss og tvers nær sagt over alt. Vi startet turen på østsiden av “fjellet”, og fulgte ryggen mellom Breidalen og Dikedalen oppover mot Litle-Harøyburet. Lang stien vokste store mengder bjørneskjegg, røsslyng, klokkelyng og gullris om hverandre. Lave einerbusker og furutrær fant også grobunn her. Stien var lettgått med jevn stigning opp mot Litle-Harøyburet.

 

“Lisjeburet” har fin utsikt mot Myklebust.

 
“Lisjeburet” er 20 meter lavere enn hovedtoppen, men byr på fin utsikt mot Myklebust og Harøyfjorden. På den andre siden skimter vi Brattvåg, under høyere fjell som Hellandshornet og Urfjellet. Det er naturligvis også fabelaktig utsikt mot Fjørtofta og Flemsøya, som ligger mye nærmere. Vi så også de påbegynte arbeidene på Nordøyveien, fastlandsforbindelsen for øyene i Sandøy og Haram kommuner.

 

Lomstjørna er en av to tidligere drikkevannskilder ved Harøyburet.

 

Rundt Lomstjørna

Vi fortsatte videre på god sti rundt Lomstjørna, den ene av to tidligere drikkevannsreservoarer ved Harøyburet. Begge er demmet opp for formålet, men danner idag idylliske tjern som gjør turopplevelsen enda finere. Lomstjørna er det sørligste av de to reservoarene, det andre er navnløst og ligger på nordsiden av “fjellet”.

 

Mot toppen.

 

Til toppen

Vi fortsatte i godt driv opp mot Harøyburet, men stoppet for en pust i bakken rett under toppen. Her ser vi ned i Hyrvedalen, med den gamle fotballbanen i bunnen. Den brukes som slåttemark idag, et nytt idrettsanlegg nær Steinshamn har forlengst overtatt ballaktivitetene på øya. Etter hvert som man stiger, åpner utsikten seg vestover mot havet og småøyene utenfor Harøya. Uksnøya og Marøya ved Morsund blinker seg ut med bebyggelse, ellers er det for det meste nakne holmer og skjær å se. På toppen står en solid varde, i tillegg til radio-, TV- og telesenderen for området.

 

En solid varde pryder toppen av Harøyburet.

 

Vid utsikt

Til tross for Harøyburets beskjedne høyde, er det et storslagent panorama som åpenbarer seg for den som tar turen opp. 360 grader med hav, øyer, fjorder og fjell er en fryd for øyet en godværsdag slik vi fikk oppleve på vår tur. Det var tilnærmet vindstille, og vi nøt sommerdagen med utsyn mot myrene og Steinshamn i nord, Harøyfjorden med fjellene på Otrøya og Midøya i øst, Fjørtofta og Flemsøya i sør, og det endeløse havet i vest. En flott opplevelse før returen gikk ned Breidalen, og tilbake til utgangspunktet. Turen kan anbefales, den kan gås av de aller fleste.

 

Fin sommerdag på Harøyburet.

 

Se flere bilder fra denne turen