Fiskevær

Ytterst på Romsdalskysten, helt i sørenden av den beryktede havstrekningen Hustadvika, ligger fiskeværet Bjørnsund. Det hører til Fræna kommune, og Bud er nærmeste bebyggelse på fastlandet i øst. Bebyggelsen på Bjørnsund er stort sett fordelt på fire øyer, hvor Nordøya og Sørøya gir plass til de fleste av husstandene. I tillegg har Hammerøya flere bolighus, mens Moøya kun huser Bjørnsund fyr. Mellom øyene ligger dessuten flere holmer og skjær, som sammen med de nevnte øyene danner fiskeværet.

 

I havna ved Nørdre Bjørnsund.

 

Sommerparadis

I dag er Bjørnsund fraflyttet, men husene er godt vedlikeholdt av tidligere innbyggere og deres etterkommere. De fleste benyttes som feriehus, og det drives også en leirskole her. På fine sommerdager er Bjørnsund som et paradis, men også vinterstormene kan gi mektige naturinntrykk. En stor og solid molo verner husene mot Atlanterhavet, og innenfor ligger en lun havn med sjøhus, naust og brygger. Gjestehavna sørger for at besøkende kan legge til med egen båt, og for de som ikke har det, går rutebåt fra Bud i sommersesongen.

 

Sommeridyll på Søre Bjørnsund.

 

De som kom først

Ingen vet helt sikkert hvor lenge det har bodd folk på Bjørnsund, men det dreier seg om flere hundre år. Før båter fikk motor måtte man ro eller seile, og da var det viktig å bo nært de rike fiskefeltene. Dette gjaldt langs hele kysten, og er den viktigste grunnen til at folk bosatte seg på de ytterste holmer og skjær. De første sikre kildene for bosetting på Bjørnsund stammer fra 1633, der en oversikt over manntallet for landskatten i Romsdal viser at det bodde sju familier her ute. Tolv år senere var antall familier økt til 16. Selv om velstanden varierte stort i takt med værforhold og fiske, økte befolkningen jevnt og trutt frem til 1950-tallet. Da huset Bjørnsund mellom 500 og 600 mennesker.

 

Gamle gjenstander fra fjæra er utstilt på Søre Bjørnsund.

 

Oppsving

På 1950-tallet kom store mengder storsild inn til kysten, og den førte med seg et voldsomt oppsving og velstand. Folket på Bjørnsund var kjent for å være foretaksomme, og ha stort pågangsmot. Hans Rødal fisket med line som den første i distriktet i 1847, og allerede fra 1902 monterte Bjørnsundfiskerne motorer i båtene sine. Med det var de pionerer på feltet. I 1948 fikk de elektrisk lys på Bjørnsund, mange år før folk inne på fastlandet.  Med gode sildeår kom nye investeringer både på land og på sjøen. Båtene ble større, og fisket på fjernere farvann tok seg opp.

 

Ved Søre Bjørnsund.

 

Problemer

Så sent som i 1952 ble det gjort en stor utbygging av havna ved Nørdre Bjørnsund. Hammerøya, Moøya og Nordøya ble knyttet sammen med molo. Men med større båter kom også problemene. Havna ble for trang og grunn. Eierne av store fiskebåter var ikke lenger avhengig av å bo så nært fiskefeltene, og flyttet inn til byen. Ny grunnskole ble bygget på Bjørnsund i 1963, men ungdommen måtte inn til fastlandet for å ta videre utdanning. Færre flyttet ut til fiskeværet igjen, det hadde blitt for tungvint med en gammel rutebåt med få avganger. Vannforsyningen var ustabil, og Bjørnsundfolket ville ha del i de samme tilbudene som vokste frem inne på fastlandet.

 

Slitt fasade på Moøya.

 

Fraflytting

Utover på 1960-tallet var ikke sentrale myndigheter lengre så villige til å etterkomme øyfolkets krav, og fra 1968 ga man tilskudd til fraflytting. Da gikk det raskt nedover med befolkningen, og tidlig på 70-tallet var det bare den gamle fyrvokteren på Bjørnsund fyr som holdt stand. Han bodde forøvrig fast der ute helt til midten av 1990-tallet. Han nærmet seg da en alder av 90 år.

 

M/S “Øybjørn” går i rute til Bjørnsund om sommeren.

 

Bjørnsund i dag

Nå er det om sommeren Bjørnsund virkelig våkner til liv. Da kommer folket tilbake til feriehusene sine. Noen er etterkommere av de som bodde her, andre har kjøpt seg en gammel fiskerheim til fritidshus. Felles for alle er at de tar vare på husene, og Bjørnsund fremstår derfor som velholdt. Det er i alle fall lite forfall å spore. Leirskole drives som nevnt på Nørdre Bjørnsund, og her kan man leie rom i sommerferien. Vi besøkte både Søre og Nørdre Bjørnsund i juli, med familie fra Harøya. Vi var så heldige å kunne reise med egen båt, og dermed bestemme selv når og hvor vil ville legge til.

 

På Hammerøya ved Nørdre Bjørnsund.

 

Sommerdag på Søre Bjørnsund

Været viste seg fra sin aller beste side, med behagelig sommertemperatur. Men aller viktigst var det totale fraværet av vind. Det skal ikke så mye til før bølgene blir uhåndterlige for småbåter her ute mot Atlanterhavet, så å cruise en drøy halvtime over blikkstille sjø er ikke hverdagskost. Men nettopp det fikk vi oppleve, før vi gikk i land på Søre Bjørnsund. Sommeridyllen her ute var til å ta og føle på. Små gangveier belagt av hvit kvartsgrus gikk mellom husene på Sørøya, og vi ruslet rundt her en times tid før vi gikk i båten igjen for transport over til Nørdre Bjørnsund.

 

Sjøhus ved Nørdre Bjørnsund.

 

Landsbyen i havet

Vi la til på gjestebrygga innenfor moloen ved Nørdre Bjørnsund, den største delen av fiskeværet. På Nordøya ligger husene tett i tett, malt i hvitt, rødt, gult og oker. Det samme gjelder på Hammerøya, men her er bebyggelsen litt mer spredt. Utenfor ligger Moøya, med Bjørnsund fyr. Fyret ligger 26 m over havet, og ble opprettet i 1871. Det var bemannet frem til 1994, og ble fredet i 2000. Alle øyene er knyttet sammen med molo, og man kan dermed gå tørrskodd til alle sammen. Det gjorde vi, og besøkte både fyret, Hammerøya og Nordøya. Fra sistnevnte stammer forresten min samboers bestefar, og vi besøkte det gamle huset som en slektning har overtatt. Sommerdagen ble nok en stor kystopplevelse for en innlandsfant som undertegnede. Etter hvert gikk vi i båten igjen, og kjørte tilbake over blankstille hav mellom holmer og skjær på Romsdalskysten.

 

Fra Moøya mot Nørdre Bjørnsund.

 

Kilde: Leo Oterhals – “Havbårer mot bratte fjell”, PR Consult Molde 1991.

 

Se flere bilder fra denne turen