Efjorden i Nordland kjennetegnes av særdeles vakre omgivelser. Sørsiden av fjorden domineres av ei spektakulær rekke av spisse tinder med blankskurte fjellsider. Midt i rekka ligger en formasjon som minner mye om Rogalands store turistattraksjon. 

 

Fjellrekka ved Efjorden

Efjorden skjærer seg inn i landskapet på sørsiden av den store Ofotfjorden, lengst nord i Nordland. Tidligere lå Efjorden i det som var Ballangen kommune, men etter reformen i 2020 hører Efjorden nå til Narvik. Byen ligger en snau times kjøring unna.

Et av Norges “smaleste” steder er heller ikke langt unna. Der Tysfjorden ender, er det 6,3 kilometer i luftlinje til svenskegrensa. Bare ved to fjorder i Øst-Finnmark er Norge smalere enn her.

 

Stortinden ved Efjorden.

 
Da har vi slått fast hvor i landet vi er, og kan gå videre til sakens kjerne. Bokstavelig talt. Den ruvende fjellrekka på sørsiden av Efjorden strekker langs hele fjorden, rundt tre mil. Ytterst ligger Valletindan, så kommer Stortinden og Kulhornet. Eller Kuglhornet som det også kalles. E6 går mellom de to sistnevnte, og fjellene er fantastiske blikkfang for de veifarende.

Fjellrekka fortsetter sørøstover med Blomholatinden, Kobbenestinden og Stetinden, Norges nasjonalfjell. Innerst i Efjorden reiser Kopptinden, Tauselvtinden, Saltelvtinden og Telttinden seg. Alle sammen like imponerende. De ytterste toppene er 800-1000 m høye, mens lenger inn når fjellene opp i 1200-1300 m.o.h. Høyest er Stetinden med 1391 m.o.h.

 

Kjerna ved Stortinden, Efjorden.

 

Kjerna – Nord-Norges Prekestol

Sammenlignet med alle toppene vi nettopp har nevnt, stikker ikke Kjerna seg ut på grunn av høyden i alle fall. Toppen ligger bare 650 m.o.h., som en sørlig utløper fra Stortinden i den ytre delen av fjellrekka vår. Den er formet som en kvass rygg med en loddrett fjellvegg på vestsiden, og noe slakere terreng på motsatt side.

Midt på denne fjellryggen reiser det seg en skarpskåret fjellformasjon. Den er ca 120 m høy med delvis utoverhengende fjell, og ligner på en skorstein plassert i en utvendig husvegg. Eller på Prekestolen i Rogaland, om du vil.

Det er i alle fall en imponerende flott formasjon, og den har blitt en aldri så liten turistattraksjon i dette området. Det kommer antakelig av at formasjonen er lett synlig fra E6, og at turen opp er kort og relativt enkel.

 

Varde i Skjellesvikskaret.

 
E6 går over det lille fjellpasset Skjellesvikskaret, som ligger mellom Stortinden og Kulhornet. Ved toppen av skaret, 306 m.o.h., ligger en ganske stor parkeringsplass på høyre side av veien om du kommer sørfra. Fra motsatt side går en sti opp mot Kjerna, 350 høydemeter oppe i fjellet mot nordvest.

Turen går først med slak stigning i åpent fjellterreng med mye bart fjell. Det er jo selve kjennetegnet på dette området. Så blir det gradvis brattere stigning, til du etter ca en kilometers gange er oppe i det bratteste partiet. Det blir imidlertid aldri utsatt eller spesielt vanskelig å ta seg frem.

Like over det bratteste partiet kommer du frem til et lite tjern. Her går en sti til høyre, den tar deg til toppen av Stortinden. Holder du til venstre, fortsetter du turen til Kjerna.

Det er litt mindre bratt fra tjernet, og etter å ha forsert siste 150 høydemeterne er du oppe på fjellryggen. Stien kommer opp til kanten av stupet rett på sørsiden av selve “skorsteinsformasjonen”. Men det er bare få meter igjen til topps.

 

Vid utsikt fra Kjerna mot Skrovkjosen og Tysfjorden.

 
Fra Kjerna er det flott utsikt til det omrkingliggende fjord- og fjellandskapet. Under deg mot vest ligger Skrovkjosen med grendene Ulvika og Eidet. Hever du blikket litt, ser du langt utover mot Vestfjorden og Lofotveggen. Mot sør strekker Tysfjorden seg, og i mer østlig retning ser du Stetinden og Kulhornet.

Jeg brukte ca en time på vei opp, og rundt 45 minutter ned igjen. Den korte turen gir imidlertid mye igjen for innsatsen. Fjellområdet mellom Efjorden og Tysfjorden er noe helt for seg selv, og kilde til mange flotte naturopplevelser. God tur!

 

Kjerna nær Efjorden.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 14.11.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.

 

Kategorier: Naturlandskap