Skipssanden er ei vakker sandstrand like ved Stø i Vesterålen. Den ligger langs den populære Dronningruta, som ble kjent etter at Dronning Sonja gikk denne ruta i 1994. Dette er Vesterålens natur på sitt beste.

 

Dronningruta i Vesterålen

Det finnes flere “dronningruter” i det vakre landet vårt. Den kanskje mest kjente går mellom Nyksund og Stø, lengst nord på Langøya i Vesterålen. Dronning Sonja gikk ruta for første gang i 1994, og uttalte senere til NRK Nordland:

– “Jeg synes det er utrolig flott å være her. Å oppleve øyene og vandre i fjellene er helt fantastisk. Jeg har lagt igjen en liten bit av hjertet mitt her”.

Ruta har vært svært populær i over 20 år, og fortsatt er det mange som går den 13,4 km lange turen. Dronningruta er en rundtur med start i Nyksund eller Stø. Den går over ei flott fjellrekke med topper rundt 400-500 m.o.h. og langs et like flott strandområde med både rullestein og sand.

 

Dronningruta ved Skipssanden.

 

Fiskeværet Stø

Lengst nord på Langøya ligger det lille fiskeværet Stø. Det er skjermet mot storhavets buldrende bølger av to kraftige moloer. De rødmalte rorbuene og bolighusene ligger spredt langs vågen på innsiden, og bryggene er fylt av både fiske- og fritidsbåter.

Tidlig på 1800-talllet var Langenes det sentrale fiskeværet lengst nord på Langøya. Men takket være en bedre naturlig havn, ble viktige funksjoner flyttet fra Langenes til Stø på slutten av århundret. Stedet fikk dampskipsekspedisjon, postkontor, fiskemottak og handel. I 1900 bodde hundre mennesker på Stø.

Det bor færre mennesker i fiskeværet i dag, men det er liv og røre her året rundt. Mange er naturlig nok sysselsatt i fiskeri, men også turisme er en viktig næring her. Hvalsafari er en populær aktivitet med utgangspunkt i Stø. Dronningruta trekker også mange turister til stedet, som har flere overnattingstilbud.

 

Fiskeværet Stø på Langøya, Vesterålen.

 

En støl stakkar

Etter den eventyrlige opplevelsen på Revtind kvelden i forveien, var kroppen ganske å stiv og støl da jeg besøkte Langøya i august. For fotturen i Tjeldsund var helt usedvanlig slitsom, og spesielt knemuskulaturen hadde fått kjørt seg.

Derfor hadde jeg ganske vondt i beina da jeg ankom Stø på formiddagen. Det ble dermed ikke aktuelt å gå noen lang fottur denne dagen, og en rolig vandring på den korte stien til Skipssanden var mer enn nok.

Jeg parkerte ved bobilcampen som ligger på vestsiden av havna i Stø, og stavret meg bortover stien som går sørover langs kyststrekningen her. Jeg følte meg mer som en 90-åring enn en på 52, men det gikk da i det minste fremover.

 

Skipssanden nær Stø, Vesterålen.

 

På Skipssanden

Det tok ikke mer enn 20 minutter før jeg hadde haltet meg frem til den vakre sandstranda. Den 250 m lange Skipssanden ligger nydelig og lunt plassert under bratte fjell. Valaksla og Nonstinden rammer inn den lille bukta, der den ligger vendt mot storhavet i vest. Stranda er et populært turmål i seg selv, ikke bare som en del av turen langs Dronningruta.

Turkisgrønt sjøvann vasker rolig mot sanda da jeg subber føttene bortover. Det er tilnærmet vindstlle nå, men jeg tenker det nok er ganske så værhardt her når nordvesten uler og pisker sjøen til hvite skumtopper. Nå er det imidlertid sommeridyllen som dominerer, og jeg går bort til sørenden av stranda. Her setter jeg meg ned i lyngen, og bare nyter naturen rundt meg.

Et sagn vil ha det til at ei stor bilderamme drev i land på Skipssanden. Til ramma var det knyttet et jentebarn, og en lerretsekk med penger. Jenta skal ha blitt stammor til mange av dagens innbyggere i Øksnes.

Etter en stund må jeg tilbake, og vandrer like rolig og minst like støl tilbake til bilen ved Stø. Jeg får tatt meg en dusj ved campingen, og tar en liten fotorunde i fiskeværet før jeg vender nesen sørover. Jeg tenker at den Dronningruta, den skal jeg ta med kjæresten min og gå en vakker dag.

 

Drivtømmer på Skipssanden, Vesterålen.

 

Kilder:
Dronningruta i Vesterålen, ut.no.
Dronningruta – Vesterålens perle, dronningruta.no.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 27.11.2020. Sist oppdatert 25.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.