Det er bare to mil mellom casinoene i Las Vegas og Red Rock Canyon, men opplevelsene de to stedene gir kunne knapt ha vært mer forskjellige. Ta turen ut av byen, og inn i naturen.
Nasjonalt verneområde
Red Rock Canyon National Conservation Area ligger like vest for Las Vegas i Nevada, USA. Det dekker nesten 800 km² med fjell og ørkensletter i et svært bynært område. Det er bare to mil i luftlinje mellom casinoene langs The Strip og den vakre ørken-naturen i verneområdet. Det er 27 km å kjøre, og det tar deg bare en halvtime om trafikken ikke er altfor stor.
Den mest sentrale delen av verneområdet er en vid dalsenkning, eller basseng (basin på engelsk) som det ofte kalles her. Bassenget er omgitt av ganske høye fjell i vest og nord, mens det er lavere knauser mot øst og sør. Vi befinner oss i den geologiske provinsen Basin and Range, som domineres nettopp av vide bassenger (basins) med fjellkjeder (ranges) i mellom.
Red Rock Canyon ligger inn mot fjellkjeden Spring Mountains som når opp i nesten 2500 m.o.h. De nærmeste og mest prominente toppene er Bridge Mountain, Rainbow Mountain og Mount Wilson. De er formet i gul og rødbrun sandstein, og reiser seg bratt opp fra de flate ørkenslettene i bunnen av dalsenkningen.
Red Rock Canyon ligger like utenfor Las Vegas.
Nordsiden av dalen domineres av La Madre Mountain, med litt mer avrundede former. Det er imidlertid her vi finner verneområdets høyeste punkt på 2485 m.o.h.
På østsiden ligger de mye lavere Calico Hills. Manglende høyde tas imidlertid igjen i særdeles fargerik berggrunn. Dette er også sandstein, og er et populært turområde siden det ligger tett inn til bilveien gjennom området.
Bridge Mountain ved Red Rock Canyon.
Red Rock Canyons geologi
Den geologiske historien i Red Rock Canyon National Conservation Area er både rik og kompleks. For 600 millioner år siden lå terrenget som nå utgjør verneområdet på bunnen av et dypt hav. Kysten var det som i dag er det vestlige Utah.
Et rikt marint liv blomstret i havet, og etterlot skjell, plante- og dyrerester i et lag som ble nesten 3000 meter tykt. Dette ble etter hvert komprimert til kalkstein og andre karbonat-bergarter.
For rundt 225 millioner år siden førte bevelgelser i jordskorpa til at havbunnen begynte å stige sakte. Elver og bekker som rant ut i det grunnere havet avsatte leire og sand som senere ble presset sammen til skifer og marin sandstein.
Calico Hills ved Red Rock Canyon.
Endringene i land- og havnivå førte også til at store sjøer med saltvann ble “fanget” mellom fjell og høydedrag. Disse sjøene fordampet senere, og etterlot lag med salt og gips flere steder.
Området var helt tørt for ca 180 millioner år siden, og så ut omtrent som Sahara gjør i dag. Et gigantisk felt med sanddyner strakte seg fra det som i dag er Red Rock Canyon, østover gjennom Utah og Arizona, til vestlige deler av Colorado. Vinden bygget sanddyner som noen steder ble opptil 800 meter dype.
Skiftende vind fraktet sand frem og tilbake. Gamle sanddyner ble jevnet ut, mens nye ble bygget opp. Dette etterlot en terrengform vi i dag kan se som såkalte kryssjikt, formasjoner som skrår i slak vinkel mot en side, og kuttes bratt av på motsatt side.
Aztec-sandstein dominerer Spring Mountains.
Sanddynene ble sakte men sikkert dekket av andre sedimenter, og til slutt forsteinet sammen med jernoksid og noe kalsiumkarbinat til sandstein. Varianten som dominerer Red Rock Canyon er aztec-sandstein, kjent fra f.eks. Valley Of Fire.
Denne typen er ganske hard, og danner de mest fremtredende fjellene og klippene i verneområdet. Eksponering for luft har gjort at noen av jernmineralene i sandsteinen har oksidert, og gitt fjellene rødlige og oransje farger noen steder.
Det viktigste geologiske trekket ved Red Rock Canyon NCA er Keystone Thrust-forkastningen. Den er en del av et stort system med skyveforkastninger som strekker seg nordover, helt inn i Canada. Den begynte å utvikle seg for 65 millioner år siden.
Fargerik sandstein ved Calico Hills.
En skyveforkastning er et brudd i jordskorpen forårsaket av kompresjonskreftene som driver én jordskorpeplate inn over en annen. Dette resulterer i at de eldste bergartene på bunnen av den øvre platen hviler direkte over de yngste bergartene på den nedre platen.
I Red Rock Canyon har de grå karbonat-bergartene fra den urgamle havbunnen blitt skjøvet over den gule og rødbrune sandsteinen i en av de mest dramatiske og lett identifiserbare skyveforkastningene som er funnet.
Keystone Thrust-forkastningen strekker seg nordover fra Cottonwood Fault ved State Route 160, og videre ca 20 km langs toppen av Red Rock Canyons skrånende fjellsider. Derfra svinger den østover langs basen på La Madre Mountain, før den skjules av svært komplekse forkastninger nord for Calico Hills.
Ørkenlandskap i Red Rock Canyon.
Natur og dyreliv
Naturen i Red Rock Canyon kan virke røff og øde ved første øyekast, men en nærmere titt avslører et område som myldrer av flora og fauna. Over 600 forskjellige plantearter vokser her, mange av dem er unike for Mojave-ørkenen.
Sammen med noe tilgang på vann, gir denne variasjonen en mulighet for dyr til å komme unna ørkenens varme og tørke. Det er registrert 38 pattedyrarter, 44 arter av krypdyr og amfibier, og 170 fuglearter i Red Rock Canyon NCA.
De ekstreme forholdene i ørkenen har gjort at alt levende må gjøre ulike tilpasninger for å overleve. Den årlige nedbøren i Red Rock Canyon er bare mellom 100 og 150 mm. Kombinasjonen av varme, vind og lav luftfuktighet gir potensiale for at opptil åtte ganger mer vann fordamper fra land enn det som faller som nedbør.
Joshua-tre ved Red Rock Canyon.
Ulike planter har tilpasset seg på ulike måter til den konstante mangelen på vann. Noen planter, som Joshua-trær, sender lange røtter til grunnvann dypt under overflaten. Andre, som kaktus, har grunne rotsystemer som så vidt går under ørkenoverflaten for å absorbere og lagre så mye av vannet som mulig når regn først kommer.
Creosote bush er den mest tørketolerante av ørkenplantene her. Den har rotsystemer som kan spre seg utover i flere meter fra den synlige planten, og den kan overleve i minst to år uten vann i det hele tatt ved å kaste blader og grener om nødvendig.
Mange ørkenplanter vil vokse og blomstre bare når de får tilstrekkelig fuktighet. Ettårige planter slipper unna tørkeforhold ved å overleve som frø, for så å dra nytte av fuktigheten som kommer med regntiden. Da spirer, vokser og reproduserer de raskt. Sovende frø kan forbli levedyktige i flere år eller tiår.
Cholla-kaktus i Red Rock Canyon.
I tillegg til mangelen på vann, kan temperaturene i Red Rock Canyon nå ekstreme høyder. Om sommeren kan temperaturene nå godt over 40°C. Mange ørkenplanter, som salvie, har lyse blader som reflekterer sollys og hjelper dem å holde seg kjølige. Andre tilpasninger kan sees i bladstørrelse og form.
Mange dyr her har også fysiske tilpasninger som gjør dem i stand til å overleve. Ørkenvarianter av dyr funnet andre steder, som svarthalekanin, har små fysiske forskjeller tilbhjelp i dette miljøet. Det kan f.eks. være mindre kropp og lengre ører, eller andre tilpasninger. Disse fysiske endringene øker overflaten og maksimerer kjøleeffekten av luft som strømmer over dyrets kropp.
Mange ørkendyr er dessuten nattaktive, og kommer ut om natten når temperaturen er lavere og luftfuktigheten er høyere. Dette gjør at de mister mindre vann gjennom svette og pust. Rovfugler i ørkenen vil sveve i store høyder der temperaturen kan være 20 grader lavere enn på bakken, og der den kraftige vinden krever mindre anstrengelse for å holde seg oppe.
Mange dyr i ørkenområder bygger også huler eller hull i bakken som de bruker for å beskytte seg mot varme, tørke og rovdyr. Ørkenskilpadder kan f.eks. tilbringe så mye som 95 % av livet under bakken.
Morgenglød ved Calico Hills, Red Rock Canyon.
På tur i Red Rock Canyon
Red Rock Canyon ble utpekt som Nevadas første nasjonale verneområde, og det syvende i USA. Området var satt av til rekreasjon allerede i 1967, men i 1990 ble statusen endret til National Conservation Area. Det ga et bedre grunnlag til å beskytte landskap og natur, og ikke minst midler for å bedre tilrettelegging for besøkende.
Området besøkes nemlig av mer enn 3 millioner mennesker hvert år, og da er bl.a. kanalisering av ferdsel, sanitetsforhold og besøksbegrensninger viktige tiltak for å verne naturen med sitt plante- og dyreliv.
Til tross for nærheten til en by som er konsentrert rundt de mange lysende tilbudene om underholdning og gambling, kan Red Rock Canyon NCA by på ro og stillhet. Langt de fleste som besøker området velger å kjøre den drøyt 20 km lange Scenic Loop Drive. Dette er en enveiskjørt rundtur i den sentrale delen av Red Rock Canyon.
Rainbow Mountain lyser ved Red Rock Canyon.
Langs veien er det laget flere rasteplasser ved fine utsiktspunkter, eller startsted for fotturer. Disse har både parkering og toalett for besøkende. Det er ikke helt slik vi er vant med verneområder i Norge, hvor motorisert ferdsel stort sett er forbudt. Men her er denne tilretteleggingen helt nødvendig, ganske enkelt på grunn av mengden besøkende.
Tilstrømmingen har økt de senere årene, og nå er det innført en begrensning i antall biler på rundturen i Red Rock Canyon. Hver time har et begrenset antall biler som kan passere bomstasjonen ved inngangen, og man må forhåndsbestille plass.
La Madre Mountain, Red Rock Canyon NCA.
Dette hadde jeg gjort da jeg i desember besøkte dette verneområdet. Jeg hadde noen timer tidlig på dagen før hjemreise, og benyttet anledningen til å utforske turen langs Scenic Loop Drive. Veien åpner kl 6 på morgenen, og i desember er det før sola kommer opp. Perfekt for å fotografere morgenlyset i dette vakre ørkenområdet.
Jeg utnyttet tida maksimalt, og brukte nesten tre timer på runden. Jeg fikk med meg soloppgangen over Spring Mountains, og de flotte fjellformasjonene i Calico Hills. Alle bildene ble fotografert like ved veien eller parkeringsplassene, jeg hadde ikke tid til noen lengre vandring ut i naturen. Men det ble en utmerket avlsutning på denne mini-turen til USA.
Mot Calico Hills, Red Rock Canyon.
Kilder:
Red Rock Canyon National Conservation Area, Bureau Of Land Management (hentet 20.03.2024).
Red Rock Canyon National Conservation Area, Wikipedia (hentet 21.03.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 27.03.2024. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
