Arches National Park er lokalisert ved småbyen Moab i Utah, USA. Her finnes noen av de mest spektakulære fjellformasjoner i verden, i tillegg til et eventyrlig ørkenlandskap. Her er arkiv-glimt fra min første visitt der.

 

Naturlige fjellspenn

Verdens største tetthet av naturlige fjellspenn, eller “natural arches”, finnes i området rundt Moab i Utah, USA. Nordøst for den lille byen ligger Arches National Park. Den dekker 310 km² av et ganske høytliggende landskap, hvor høyeste punkt ligger 1723 m.o.h.

Og for et landskap det er! Sandstein i mange fargenyanser fra brunrødt og oransje, til kremgult og nesten hvitt preger berggrunnen i området. Som igjen kan fremvise noen av de flotteste geologiske formasjonene på kloden. Arches National Park rommer mer enn 2000 registrerte fjellspenn.

 

Morgen ved The Organ, Courthouse Towers.

 

Geologi

Mye av det vakrestre sandsteinslandskapet i USA ligger i det sørlige Utah, og nordlige Arizona. Moab-området utmerker seg spesielt med sine mange unike fjellformasjoner som smale finner, naturlige fjellspenn eller steinbruer, og dype canyons.

Det ligger ganske kompliserte geologiske prosesser bak dannelsen av terrenget slik det fremstår idag, så det skal jeg ikke prøve å forklare så veldig i dybden. Kortversjonen er at Arches National Park ligger på toppen av et tykt saltbasseng, avsatt for 300 millioner år siden da et hav fylte området. Dette fordampet i ørkenklimaet som preget området også da, og avsatte flere hundre meter tykke sedimenter av salt.

 

Fjellformasjon ved Courthouse Towers.

 
Tidlig i Jura-tiden (ca 210 millioner år siden) ble det enorme laget av beige-farget Navajo-sandstein avsatt over saltlagene, og senere kom den mer rødlige Entrada-formasjonen av sandstein oppå der igjen (ca 140 millioner år).

Ca 1500 m med enda yngre sedimenter ble så avsatt jevnt opp gjennom historien. Vekten av alt dette forårsaket at saltlagene i undergrunnen “boblet” opp noen steder, og sank sammen andre plasser. Følgelig oppstod sprekker i de overliggende sandsteinslagene, omtrent som når en isbre beveger seg over en kul i terrenget.

Erosjon har senere fjernet det meste av de overliggende lagene i Arches, slik at Entrada- og Navajosandstein kom frem i dagen igjen. Så har vann, is og vind formet sprekkene i landskapet videre til smale finner, høye tårn og andre merkverdige fjellformasjoner. De naturlige fjellspennene (arches) har så oppstått som følge av erosjon i finner med den riktige sammensetningen og balansen.

 

Baby Arch ved Courthouse Towers.

 

Tørt og vakkert

Det er tørt i Arches, bare rundt 250 mm nedbør lander årlig her. Ørkenklima, med andre ord. Det fører naturlig nok til ganske sparsom vegetasjon, og et ditto åpent landskap. Men en del plantearter vokser allikevel villig innenfor nasjonalparkgrensene.

Mange gressarter finner næring i ørkenen her, det gjør også flere typer kaktus, bl.a. Prickly Pear Cactus. Mose og lavarter er naturligvis til stede, men større planter som einer (Utah juniper) og furu finnes også spredt gjennom nasjonalparken.

Dyrelivet er også ganske rikt, til tross for det skrinne levegrunnlaget. Av større pattedyr finner vi rødrev, desert bighorn sheep, og det store kattedyret cougar. Flere typer smågangere finner livsgrunnlag i nasjonalparken, og der det er smågangere finnes også slanger. To arter klapperslange er registrert i Arches. Fuglelivet domineres av mange spurvearter, men også falk jakter i området.

 

Balanced Rock.

 

Turistpotensiale

Det har bodd mennesker i området siden slutten av siste istid for 10000 år siden, men de første europeiske amerikanerne slo seg ned ved Moab i 1880-årene. Allerede da gikk det gjetord om det vakre landskapet nordøst for dalen, og man snakket om området som et mulig turistmål.

National Park Service fikk først kjennskap til Arches gjennom Frank A. Wadleigh i Denver and Rio Grande Western Railroad. Han besøkte området sammen med en fotograf i september 1923, etter å ha blitt invitert av en prospektør i Salt Valley som så turistpotensialet i stedet.

 

Landscape Arch er et av verdens lengste naturlige fjellspenn.

 

Vern

Arches ble først vernet som National Monument i april 1929, signert av president Herbert Hoover. Det var da snakk om to små, separate områder. I 1938 ble nasjonalmonumentet utvidet Roosevelt-administrasjonen, og en ytterligere utvidelse kom i 1969 under president Lyndon B. Johnson. I 1971 ble området betydelig redusert av Richard Nixon, men endret status til nasjonalpark.

 

Wall Arch kollapset noen år etter vårt besøk.

 

Min tur

I februar 2002 var jeg på jobb i Salt Lake City i forbindelse med vinter-OL. Det var hektiske og stort sett lange arbeidsdager, men et par fridager fikk vi klemt inn i løpet av måneden. Den første av mine to fridager ble brukt til en lang dagstur til Arches National Park.

Sammen med en kollega dro jeg avgårde rundt tre på natta til flyplassen i Salt Lake, og leide en bil til turen. Så fulgte fire timers kjøretur sørover i Utah. Vi rakk akkurat soloppgangen ved Courthouse Towers, en samling fjellformasjoner med høye tårn og spir. En skjellsettende opplevelse for en enkel mann fra skogsdalene i Hedmark.

 

Ved North Window, The Windows Section.

 
Vi besøkte de fleste attraksjonene i nasjonalparken, det inkluderte også en relativt lang runde til fots gjennom Devils Garden. Her fikk vi se Landscape Arch, en av verdens lengste naturlige fjellspenn. Det er over 100 m langt, og tilsynelatende så tynt at det kan falle ned når som helst.

Det kommer det også til å gjøre når de geologiske prosessene får gå sin gang. På runden passerte vi nemlig også Wall Arch. Den kollapset noen år etter vårt besøk, i august 2008.

 

Ved North Window, The Windows Section.

 

Spektakulære fjellspenn

Denne delen av Arches inneholder noen av de mest spektakulære fjellspennene i området. Her ligger North Window, South Window, Turret Arch og Double Arch. Den siste består av to fjellspenn med ett endepunkt felles, en helt unik formasjon. Det gjorde stort inntrykk å se disse attraksjonene, spesielt for en med et snev av interesse for geologi.

 

Double Arch, The Windows Section.

 

Ikonisk avslutning

Mot slutten av dagen kom det som antakelig var høydepunktet for oss begge. Vi ønsket å se solnedgangen ved Utahs ikoniske landemerke Delicate Arch. Den er selve symbolet på Arches National Park, og er til og med avbildet på mange bilskilt i staten. Vi parkerte i bunnen av Cache Valley, og trasket den snaue timen det tar opp til den flotte fjellformasjonen.

Delicate Arch står fritt ute på en rødbrun sandsteinsrygg, og i kveldssola glødet det intenst i oransje og rødt. Med de snødekte La Sal Mountains i bakgrunnen var det et syn som kan ta pusten fra selv de mest blaserte. Et verdig punktum for en nydelig vinterdag i Arches National Park.

 

Solnedgang ved ikoniske Delicate Arch.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 02.08.2018. Sist oppdatert 23.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.