Valley Of Fire State Park er Nevadas eldste delstatspark, og verner et område med svært fargerike og utrolige sandsteinsformasjoner i et ellers typisk amerikansk ørkenlandskap. Den vakre parken ligger en times kjøring utenfor Las Vegas.
Den brennende dalen
Valley Of Fire State Park ligger en times kjøring nordøst for Las Vegas i delstaten Nevada, USA. Området ligger omgitt av typisk amerikansk ørkenlandskap, slik de fleste har sett det i en lang rekke western-filmer opp gjennom tidene.
Men det er lite som er typisk ved Valley Of Fire. Det sies at landskapet fikk navnet sitt av en tjenestemann i AAA, American Automobile Association. Det vil si den amerikanske versjonen av NAF.
I 1912 ble det bygget en heller røff vei gjennom dette ørkenområdet, som ligger like vest for Moapa Valley og nordenden av Lake Mead. Veien var en del av Arrowhead Trail, som den gangen knyttet Los Angeles sammen med Salt Lake City.
AAA-tjenestemannen som skapte navnet, reiste på veien en gang på 1920-tallet, og passerte Valley Of Fire i solnedgang. Han skal ha sagt at det så ut som hele dalen sto i brann.
Bølgende sandstein nær Fire Canyon.
Valley Of Fire er i dag kjent langt utover USA’s grenser, på grunn av sin særegne geologi og unike landskap. Det er en enorm variasjon i fjellformasjoner og en svært fargerik berggrunn som skaper et spennende og meget vakkert naturområde.
Amerikanske nasjonalparker og naturreservater skiller seg fra norske ved at de fleste er betydelig mer tilrettelagt, både med bilveier, rasteplasser, toalettfasiliteter og besøkssentere. Valley Of Fire er ikke noe unntak, og besøkes hvert år av rundt 300 000 mennesker.
Mange turister kommer på dagstur fra Las Vegas, og flere selskaper tilbyr guidede turer med minibuss. Man kan spørre seg om en slik praksis er bærekraftig for naturområdene det gjelder, men det ser ut til å gå bra i Valley Of Fire. Det må nevnes at det også finnes verneområder med sterkt begrenset ferdsel i USA.
Ved Fire Canyon, Valley Of Fire.
Historie
Valley Of Fire er Nevadas eldste “state park”, som kan oversettes til norsk med “delstatspark”. Det blir et nivå under nasjonalpark, og omfatter områder som er regionalt viktige å ta vare på.
Det er de mange utrolige og fargerike sandsteinsformasjonene som ga inspirasjon til navnet Valley Of Fire. Her finnes store og små klipper formet som kupler, finner eller tårn. Men det er også flatere områder med bart fjell der fargerike mønstre bølger frem og tilbake. Fargespekteret går fra intenst rødt eller rødbrunt, via lilla, oransje og gult, til beige eller nesten hvitt.
Ved Crazy Hill, Valley Of Fire.
Et stort antall naturlige steinspenn, eller “natural arches” som det heter på engelsk, finnes også innenfor parkens grenser. Få av dem er særlig store, slik man kan finne dem i deler av Utah og Arizona, men mange er svært fotogene.
All denne geologiske prakten er formet i sandstein, nærmere bestemt fra aztec-formasjonen. Ulike lag av sandstein i det sørvestlige USA har navn etter urfolkegrupper eller steder knyttet til området.
Sandsteinslagene i Valley Of Fire ble avsatt i Jura-tiden, som varte fra ca 200 til 145 millioner år siden. De stammer fra et innlandshav som dekket området på den tiden. Siden har landet hevet seg, og overliggende lag er erodert vekk og avdekket landskapet vi ser i dag.
Mennesket kom til det sørlige Nevada så langt tilbake som for 11 000 år siden. I Valley Of Fire er det ikke funnet så gamle spor, men det finnes 2500 år gamle petroglyfer eller helleristningene etter basketmaker-kulturen (kurvmaker-kulturen). Navnet kommer fra de mange flettede kurvene som er funnet etter denne 3000-2000 år gamle kulturen.
Fjellformasjoner nær Kaolin Wash.
Urbefolkning av paiuter levde i området da mormonere i 1865 slo seg ned i den sørlige delen av Moapa-dalen, øst for det som i dag er Valley Of Fire. De drev jordbruk og gruvedrift langs dalen, hvor det var tilgang på litt vann.
Omtrent samtidig som navnegiveren reiste gjennom området på 1920-tallet, ble myndighetene oppmerksomme på rekreasjonsmulighetene og de arkeologiske verdiene i dette området. Rundt 34 km² føderalt land i dalsenkningen som er den egentlige Valley of Fire, ble gitt til staten Nevada.
I 1933 bygde Civilian Conservation Corps de første fasilitetene og campingplassene i parken. Året etter ble Valley of Fire formelt åpnet som Nevadas første delstatspark.Siden da har parken vokst til sin nåværende størrelse på mer enn 160 km².
Cholla-kaktus nær White Domes.
Natur og klima
Til tross for at Valley Of Fire ligger i ørkenområder, er det på ingen måte et dødt landskap som møter deg som besøkende. Her vokser et variert planteliv med vakre blomster, som igjen danner livsgrunnlagt for fugler, pattedyr og insekter.
Plantelivet domineres av creosote bush, burro bush og brittlebush. I tilleg vokser flere kaktus-arter som cholla og beavertail her. Blomstringen om våren kan være et spektakulært syn her ute i ørkenen. Blomster som desert marigold, indigo bush og desert mallow gir et fargesterkt inntrykk.
Rester av dune primrose i Valley Of Fire.
En kuriositet er dune primrose, som blomstrer med store, hvite blomster fra vår til høst i disse områdene. Når den dør, danner restene en form som kan minne om et fuglebur. Derfor går den også under navnet birdcage primrose. Den fikk jeg se i denne formen under mitt besøk i desember.
Fugler med fast tilhold i Valley Of Fire inkluderer ravn, husfink, salviespurv og roadrunner. Mange kjenner den siste som tegnefilmfiguren som jages av Per Ulv. Mange trekkfugler passerer også gjennom området.
De fleste ørkendyr er aktive om natta, og besøkende i Valley Of Fire ser sjelden noe til de. Mange øgler og slangearter er vanlige i parken. Coyote, amerikansk ørkenrev, flekkete skunk, svarthalet eselhare og antilopeekorn.
Ved Balanced Rock, Valley Of Fire.
Valley Of Fire ligger i den nordøstlige delen av Mojave-ørkenen. Klimaet er mildt om vinteren, temperaturen varierer gjerne mellom 0 og 25 grader. Om sommeren kan det bli svært varmt. Vanlig dagtemperatur kan ligge rundt 40 grader, mens det også hender den kryper opp mot 50.
Ørkenen er ikke bare varm, men også tørr. Gjennomsnittlig årlig nedbør er rundt 100 mm. Til sammenligning har Norge omtrent 14 ganger så mye.
Å ferdes i slike områder om sommeren er krevende, og mye vann må medbringes selv på korte turer. Mange av stiene i delstatsparken holdes stengt fra mai til september pga av mange tidligere nødsituasjoner og redningsoppdrag. De beste månedene for å besøke Valley Of Fire er derfor oktober til april.
Fjellformasjoner ved White Domes.
Min tur
Jeg besøkte parken i begynnelsen av desember, en årstid som normalt ikke byr på vanskelige temperaturer. Dette var min andre visitt her, den første var i april 2017. Den gangen var jeg kun på en kort morgentur. Nå hadde jeg betydelig bedre tid, selv om jeg skulle på konsert i Las Vegas samme kveld.
Valley Of Fire er åpen fra soloppgang til solnedgang, og jeg var naturligvis på plass da dagen grydde. Jeg betalte de obligatoriske 15 dollarene på betalingsautomaten ved den vestre innkjøringen til parken, og fortsatte østover på Valley Of Fire highway. Den går gjennom den tidligere nevnte dalsenkningen som er parknavnets opphav.
Morgenglød nær Elephant Rock.
Etter seks kilometer tar Mouse’s Tank Road av nordover, den går inn til hjertet av Valley Of Fire State Park. Like ved veikrysset ligger også besøkssenteret til parken. Jeg fortsatte imidlertid på hovedveien noen kilometer til, og kom frem til Elephant Rock. Jeg ville fotografere de intenst røde klippene her i det gryende morgenlyset.
Det var behagelige 10 varmegrader da jeg steg ut av bilen. Jeg kom tross alt fra snø og kulde i Norge, så det var en fin overgang.
Sola hadde ennå ikke krøpet over horisonten, det var blåtimen over ørkenlandskapet. De røde klippene rundt meg begynte å gløde i takt med at dagslyset i horisonten ble sterkere. Det var helt stille i lufta. Ikke en lyd var å høre. Slike øyeblikk, langt ute i øde ørkenlandskap, er blant de aller beste naturopplevelsene jeg kan tenke meg.
Jeg fotograferte litt rundt klippene til det var på tide å bevege seg inn til de mer sentrale delene av verneområdet. Det bar tilbake til Mouse’s Tank Road, som jeg fulgte nesten til veis ende.
Morgen ved White Domes.
De hvite kuplene
Sentralt i parken ligger White Domes, de hvite kuplene. Tårn, kupler og smale finner av pastellfarget sandstein preger området. Her og der er det innslag av rødbrunt berg, sauset sammen i intrikate mønstre og former.
Det er to parkeringsplasser som gir lett adkomst til dette området. Den ene ligger der veien ender, den andre ved Fire Wave Trailhead. Herfra går en merket sti til parkens kanskje største attraksjon, Fire Wave. Det er en fantastisk bølgelignende fjellformasjon med stripete fjell, som besøkes av et stort antall av de som tar turen til Valley Of Fire.
Jeg gjorde som flertallet forrige gang jeg var her, så denne gangen droppet jeg Fire Wave. De som er interesserte i den, kan lese artikkelen fra turen i 2017. Nå gikk ruta mi mot White Domes, på motsatt side av veien.
Ved Fire Cave Arch, White Domes.
Jeg hadde gjort en del research på forhånd, og funnet flere interessante formasjoner jeg tenkte ville være fotogene. Den første jeg fant var Fire Cave, en slags hule med flere naturlige steinspenn i omtrent en meters høyde. Her traff jeg perfekt med soloppgangen som farget fjellknausene i bakgrunnen. Fire Cave Arch viste seg å være like fotogen som jeg hadde håpet på.
Like ved ligger en annen særpreget formasjon. Den kalles Crazy Hill, og er et stort svaberg der berggrunnen består av lange “bånd” i ulike farger som buer seg rundt en liten topp. Fargesperkteret er smått utrolig, det lyser i gult, oransje, lilla, rosa, beige og hvitt. Formasjonen er en fantastisk oppvisning i hvordan naturen kan forme sandstein.
Thunderstorm Arch ligger også i nærheten, som er en litt større “natural arch” enn de i Fire Cave. Ingen sti er merket hit, og den ligger litt gjemt inne i et lite dalsøkk. Men ingen av de tre nevnte formasjonene ligger mer enn 200-300 meter fra parkeringsplassen.
På svaberg nær Kaolin Wash.
Gammelt filmsett
Jeg vandret videre nedover mot Kaolin Wash, et tørt bekkefar som bare får vann ved kraftige regnbyger som en sjelden gang kan feie over Valley Of Fire. Slike “flash floods” kan være farlige om du befinner deg i en kløft uten mulighet for å komme unna. Vannmassene kan komme fort og brutalt i disse ørkenområdene.
Det var imidlertid ingen fare for slike flommer denne dagen, sola skinte fra skyfri himmel så langt øyet rakk. Temperaturen steg fort opp mot 20 grader da sola hadde kommet seg over horisonten.
Ruin av filmsett ved Kaolin Wash.
Jeg vandret videre over flere knauser og svaberg med de utroligste former og fargekombinasjoner. Det er fotomotiver omtrent for hver meter man beveger seg, uansett retning.
Nede i dalsøkket der Kaolin Wash passerer White Domes, ligger ruinen av et gammelt filmsett. Filmen “The Professionals” fra 1966 med bl.a. Burt Lancaster og Lee Marvin ble spilt inn her. En vegg fra et murhus som ble bygget for innspillingen, står ennå igjen mellom steinkuplene i White Domes.
Mange andre filmer har også scener som er spilt inn i Valley Of Fire. Det gjelder f.eks. Kill Me Again (1989), Aurora (1998), Just Visiting (2002) og The Transformers (2009).
Kveld ved Fire Canyon Arch.
Fire Canyon
Etter en tidkrevende fottur ved White Domes, beveget jeg meg noen kilometer mot sør i delstatsparken. Her ligger området som er kjent som Fire Canyon. Det består av et virvar av små kløfter mellom et mildt sagt bredt utvalg av fjellformasjoner. Det går bare én merket sti her, til et punkt som kalles Rainbow Vista. Det gir fin utsikt over dette området.
Men jeg hadde gjort litt research på denne delen av parken også, og klart å finne et par interessante objekter jeg ville se nærmere på. Men da bar det vekk fra stien, og jeg måtte navigere i en formidabel labyrint av fjellrygger og søkk. Men det er jo bare gøy sett med mine øyne.
Jeg gikk mer eller mindre rett på første interessepunkt, Fire Canyon Arch. Det er et lite naturlig steinspenn, egentlig bare et hull i en liten fjellformasjon. Men linjene og fargene i sandsteinen skaper et flott fotomotiv allikevel.
Fjellformasjoner nær Fire Canyon.
Hullet er ikke større enn at et voksent menneske vil slite med å presse seg igjennom, men det skal man absolutt ikke prøve på. Dette er sårbare formasjoner i ganske porøs sandstein, så det gjelder å være forsiktig rundt disse naturens kunstverk.
Det gjelder i høyeste grad også Yellow Arch, enda et lite naturlig steinspenn som ligger like ved. Her virket fjellet å være bare så vidt mer robust enn et sandslott på stranda. Jeg var ytterst forsiktig da jeg fotograferte denne formasjonen.
Det led etter hvert mot kveld, og jeg måtte forlate Valley Of Fire før solnedgang denne første dagen. Men jeg var tilbake ettermiddagen etter, og fikk med meg det fantastiske lyset da sola gikk ned over Fire Canyon. Det var et skjellsettende skue, og det er noe jeg aldri kommer til å bli lei av, tror jeg. Jeg kommer nok tilbake hit ved neste anledning.
Kveld ved Fire Canyon, Valley Of Fire.
Kilder:
Valley Of Fire, Nevada State Parks (hentet 28.02.2024).
Valley Of Fire State Park, Travel Nevada (hentet 28.02.2024).
Dune Primsrose, Calscape (hentet 02.03.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 06.03.2024. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
