Det norske landskapet har mye spennende og flott geologi å vise frem. Ved Tanafjorden i Finnmark ligger ei skikkelig turperle. En kort og ganske enkel fottur bringer deg til Rullesteinfjæra, hvor du bokstavelig talt kan gå på perler.

 

Rik geologi

Norskekysten har et rikt utvalg av geologiske naturattraksjoner, det er noe å finne nær sagt over alt. Finnmark er spesielt rikt i denne sammenhengen, ettersom vegetasjonen er svært sparsom i kyststrøkene. I tillegg har en variert berggrunn lagt forholdene til rette for mange ulike former, strukturer og ikke minst farger. For eksempel er kysten nord for Vardø spesiell, omtalt i denne tidligere publiserte artikkelen.

 

Ved Luovttat, Tanafjorden.

 

Tanafjorden

Tanafjorden ligger i Tana kommune, en del av Øst-Finnmark. Fjorden går inn mellom Nordkinnhalvøya i vest, og Varangerhalvøya i øst. Fra Barentshavet i nord er det snaue 70 km inn til fjordbotnen ved Vestertana. Tanafjorden har to store fjordarmer på vestsiden, Hopsfjorden og Langfjorden. Landskapet er vidt og åpent, fjorden er 8-10 km bred over det meste av lengden. Både øst- og vestsiden av fjorden preges av store vidde-landskap, med fjell på 300-600 m.o.h. Sett på avstand er det lange og rolige linjer som preger terrenget. Men langs det meste av fjorden dominerer den såkalte næringskysten, dvs flate platåer som stuper bratt i sjøen.

 

Ved Luovttat, Tanafjorden.

 

Til Luovttat

Innerst i Tanafjorden ligger ei lita halvøy mellom selve Tanafjorden, og den mindre Smalfjorden. På vestsiden av denne finner vi bukta med det samiske navnet Luovttat. Det betyr ganske enkelt “rullesteinsfjæra”, og når man kommer fram hit er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor navnet er valgt. Men først må vi komme oss hit.

En drøy kilometer øst for Ytre Torhop, tar vi av fra fylkesvei 98, og inn på en kort grusvei. Vi følger den ca 500 m mot Auskarnes (Ávskár på samisk). På en åpen slette finner vi parkering, og her er det også satt opp en informasjonstavle. Dette er starten på den merkede ruten utover langs fjorden. Følg ikke veien videre, den ender på privat fritidseiendom.

 

Turpost ved Luovttat, Tanafjorden.

 
Stien går skrått opp gjennom lia, og over en liten kolle på oversiden av Auskarnes. Stien er godt merket med blå prikker i terrenget, og går stort sett jevnt 50 høydemeter over fjorden til neset ved Áhpaluovttat. Her er det et lite stup, så følg merkingen for å komme trygt ned skrenten. Herfra går stien nærmere sjøen, og etter en tur på drøyt 2 km er vi framme ved rullesteinfjæra. Her er det satt opp en turkasse, denne turen er en del av Perletur i regi av Finnmark friluftsråd.

 

Rullestein ved Luovttat, Tanafjorden.

 

Rullesteinfjæra

Jeg tok denne turen i begynnelsen av november, en overskyet dag med litt snø i lufta. Temperaturen lå rundt 0 grader, og vind var så å si helt fraværende. Et snødryss dekket bakken, så jeg var litt spent på hvordan det ville påvirke fotomulighetene ute på stranda. Men da jeg kom frem, viste det seg å ikke være noen grunn til bekymring. Det var stort sett bart et godt stykke opp fra sjøkanten, og det ble fort klart at begrepet “perletur” knapt kan passe bedre noe annet sted enn her. En uhorvelig mengde glattslipt rullestein fylte bukta. Stein i alle farger og størrelser lå dynget opp på land av bølgekraften, og det fortsatte så langt jeg kunne se ut i det turkisgrønne sjøvannet.

 

Rullestein ved Luovttat, Tanafjorden.

 
Men det er ikke bare rullestein som tiltrekker seg oppmerksomhet ved Luovttat. En pent utvalg av fjellformasjoner krydrer også landskapet her. Flere tårn i gulbrun og rødbrun berggrunn har fått plass på stranda, og glattslipte svaberg finnes her og der i sjøkanten. Ei svær steinblokk, formet som et fuglehode, ser nesten ut til å sveve på rullesteinen ute i sjøen. Jeg fant også ei lita havgrotte i en av fjellsidene her.

 

Fjellformasjoner ved Luovttat, Tanafjorden.

 

Fotobonanza

For meg som både geologi- og fotointeressert er rullesteinfjæra ved Tanafjorden et sant eldorado. Jeg hadde ingen problemer med å fylle nesten tre timer med fotografering i det relativt begrensede området. Det var nesten uendelig med stein-kombinasjoner å finne. Rullestein i hauger, rullestein på svaberg, rullestein i sprekker og kløfter. Litt tettere snøvær gjorde etter hvert stein og svaberg våte, noe som ytterligere forsterket og utvidet fargespekteret her ute. Det ble en skjellsettende opplevelse som jeg mer enn gjerne gjentar ved en senere anledning.

 

Rullestein ved Luovttat, Tanafjorden.

 

Se flere bilder fra denne turen