Mot slutten

Nordlandsturen i august nærmet seg slutten. Den siste morgenen befant jeg meg på Kviknefjellet, fjellovergangen mellom Østerdalen og Trøndelag. Det hadde regnet i løpet av natta, men nå var det oppklarning i sikte. Etter frokost la jeg ut på veien, som i dette tilfellet var rv 3 mot Tynset. Det var imidlertid ikke mange kilometerne jeg kjørte før det ble en fotostopp. I Tunndalen finner vi den flotte Magnillfossen, som er det siste spranget til sideelva Magnilla før den møter Tunna.

 

Magnillfossen i Tunndalen.

 

Over Ringebufjellet

Turen videre gikk raskt nedover Østerdalen. Det var ennå tidlig på dagen, så trafikken var minimal. Ved Atna forlot jeg rv 3, og satte kursen mot Ringebufjellet. Det finnes to fjelloverganger å velge, jeg hadde den sørligste i sikte. Dette er fv 385, eller Friis-veien, som går fra Hirmoen i Atndalen til Ringebu sentrum i Gudbrandsdalen. Veien er snaue fire mil lang, og har fått navnet sitt etter professor og forfatter Jens Andreas Friis (1821-1896). Han ferierte i fjellet her gjennom mange år, og fikk bygget Friisbua, steinbua som som ligger like ved veiens høyeste punkt på ca 1140 m.o.h. Jeg kjørte over fjellet i strålende solskinn, og fotograferte på de store fjellviddene med Rondane og Jotunheimen som bakgrunn. Ved Øksendalen ble det en lengre stopp ved den vakre setergrenda som ligger her oppe.

 

Ved Øksendalen på Ringebufjellet.

 

Stavkirke

Vel nede i Gudbrandsdalen tok jeg en tur innom Ringebu stavkyrkje, en av våre største gjenværende stavkirker. Den ble bygget rundt 1220, og står fortsatt på den opprinnelige byggeplassen. Stavkonstruksjonen er av den såkalte Borgund-typen, og er bevart selv om kirka ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Inngangsportalen er utskåret i dragestil, og kirka er Ringebu kommunes tusenårssted.

 

Ringebu stavkyrkje.

 

Siste etappe

Da gjenstod bare de siste milene hjem. Nå hadde ferietrafikken begynt å ta seg opp på hovedveiene, det var søndag og siste feriedag for mange flere enn meg. Jeg liker dårlig å kjøre i kø, og siden jeg hadde god tid la jeg ruten via flere mindre veier. Jeg kjørte først på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, i stedet for E6 som går langs østsiden. Ved Gjøvik kjørte jeg over åsen mellom Snertingdalen og byen, og fra Eina gikk ruten delvis på skogsbilvei til Brandbu på Hadeland. Videre bar det langs Randsfjorden til Jevnaker, og derfra den vanlige og raskeste veien hjem til Telemark. Det ble mange fine kulturlandskap å se langs disse veiene, og en nok en minnerik langtur var over.

 

På fv 156 ved Nedre Bråstad nær Gjøvik.

 

Se flere bilder fra denne turen