Høstferie har de siste åra vært ensbetydende med en tur tilbake til hjemtraktene i Hedmark. Der har det som regel blitt noen dager med både hobby- og jobbfotografering. Høsten 2017 ble heller ikke noe unntak.

 

Til Elverum

Høsten skled ubønnhørlig videre, og gikk over i oktober. Som vanlig hadde skoleelever på Sørlandet høstferie den første uka i måneden, og det inkluderte dermed mine egne barn. I likhet med de foregående åra gikk turen igjen til familie i Elverum. Her ble det i tråd med tradisjonen en kombinasjon av jobb og ferie for min del.

Høstferiedager i Elverum fører som regel med seg noen utflukter, og denne høstferien ble ikke noe unntak. Først tok jeg med noen av ungdommene opp til et spennende landskap i fjellskogen ved Hedmarksvidda.

 

Det øvre fallet i Korpreiret, Hedmarksvidda.

 

Elvejuvet Korpreiret

Elva Øksna har sine kilder langt sør på Hedmarksvidda. Den renner fra Yksnsjøen mellom Gitvola og Nordhue, i Løten kommune. Sjøen ligger 597 m.o.h., og Øksna renner sør- og østover i en bue før den munner ut i Glomma ved stedet Øksna, på ca 200 m.o.h.  På sin vei krysser elva kommunegrensa mot Elverum, og akkurat her danner den ei ca 2 km lang og ganske dyp kløft. Dette er Korpreiret.

Øverst i Korpreiret stuper Øksna ned i kløfta i en fin, liten foss. Så fortsetter den ferden i flere fosser og stryk. Kommunegrensa passeres om trent midt på elvejuvet, og Elverumsdelen av Korpreiret ble i 2016 vernet som naturreservat.

 

Ved Øksna i Korpreiret, Hedmarksvidda.

 
Fredningen har som formål å ta vare på økosystemet i det som kalles et noenlunde intakt bekkekløftmiljø. Her vokser fuktighetskrevende og skyggeelskende mose- og lavarter på den nordvendte siden, mens furu og bjørk dominerer den tørrere solsida. Landskapet er dramatisk, med flere fossefall og loddrette fjellvegger.

Vi fulgte stien som går langs kanten på nordsida av juvet. Vi passerte både fjellgranskog og mer åpen furuskog, hvor høstfargene gjorde sitt for å dekorere naturen. Vi tok oss ned i kløfta omtrent akkurat der både kommune- og naturreservatgrensa krysser den, og her fikk jeg fotografert elva på nært hold

 

Solnedgang ved Lalum i Stange, Hedmarken.

 

Solnedgang i kulturlandskapet

Stange kommune ligger ved Mjøsa, sør for Hamar. Her ligger noe av det flotteste kulturlandskapet vi har i innlandet, og derfor har jeg vært noen turer her med kamera opp gjennom åra. Men det er alltid nye motiver å finne, så jeg tok meg tid til en liten tur denne høsten også.

Denne gangen gikk turen til åkrene ved Lalum, rett vest for Stange sentrum. Her skrår landskapet slakt ned mot Mjøsa, og der får man en fin utsikt mot Helgøya og Toten-bygdene på den andre siden av den store innsjøen. Kornåkrene var for det meste høstet, og rundballer av halm lå spredt utover. Heldigvis uten den hvite innpakningen, som gir et mye mer fotogent uttrykk. Solnedgangen i seg selv var også av det svært fotogene slaget, en brennende himmel lyste opp over det vakre Mjøs-landskapet.

 

Ved brannvakthytta på Flotsberget, Elverum.

 

Tilbake på Flotsberget

Flotbergets Venner, som jeg har beskrevet i et innlegg tidligere i år, har planer om å sette opp en informasjonstavle på det 603 m høye Flotsberget. Åsen ligger i det sørøstre hjørnet av Elverum, og kan by på et vidt utsyn. Tavla skal inneholde et 180 graders panoramabilde av utsikten mot sør, vest og nord, med markering av hva man kan se fra toppen. Den har jeg påtatt meg å lage, og håpet var å få tatt bildet i løpet av høstferiedagene.

Men været spilte ikke på lag de dagene jeg var i Elverum den første oktoberuka. Dermed ble det å ta en ny tur den påfølgende søndagen, da i strålende høstsol og klar luft. Bedre forhold er vanskelig å få, så bildet ble sikret omtrent slik jeg hadde tenkt meg det. På den samme søndagsturen ble det også tid til å besøke et par andre steder jeg hadde på fotolista.

 

Høstmorgen ved Væleren, Ringerike.

 

Morgen ved Væleren

Innsjøen Væleren ligger på vestsiden av Tyrifjorden i Buskerud, og hører til Ringerike kommune. Omtrent midt på øststranda av sjøen, ligger Vælertangen. Ei lita, rød hytte ligger idyllisk plassert ute på tangen, og dette stedet har blitt et populært Instagram-motiv. Jeg ville også undersøke hvilke muligheter som lå her, så jeg svingte innom tidlig på morgenen på vei mot Elverum.

Morgenen var blikkstille og fin, men himmelen var helt klar. Dermed ble det ikke det mest spennende fargespillet jeg har sett, men idyllen var nå helt klart til stede denne dagen også.

 

Skoledammen og Brubakken skole, Raufoss.

 

Høstfarger ved Raufoss

Vestre Toten er en av kommunene jeg har begrenset med bildemateriale fra, så jeg tenkte at denne ekstraturen kunne være en fin anledning til å pynte litt på den statistikken. Vestre Toten har rundt 13000 innbyggere, og ca halvparten bor i kommunesenteret Raufoss. Stedet er nok mest kjent for Raufoss Ammunisjonsfabrikker, men jeg konsentrerte meg først om sentrum og de flotte, gamle bygningene ved Brubakken skole.

Etterpå beveget jeg meg til Stenberg, som ligger noen kilometer øst for Raufoss. Her ligger den gamle amtmannsgarden, hvor man trygt kan si at tida har stått stille. Tunet og parken fremstår fremdeles slik det gjorde det i 1814. Her bodde eidsvollsmannen Lauritz Weidemann og kona Ditlevine. Senere overtok deres barn stedet. I dag er det Mjøsmuseet som forvalter Stenberg.

 

Ved Stenberg friluftsmuseum, Vestre Toten.

 

Kilde: Amtmannsgarden Stenberg – helt original, Mjøsmuseet.

 

Oppdatering 1.1.2020: Hedmark er slått sammen med Oppland til det nye Innlandet fylke. Buskerud er slått sammen med Østfold og Akershus til Viken fylke.

 

Se flere bilder fra denne turen