Mørketida. Noen kaller det for det. Vi søringer tror det er bekmørkt i Nord-Norge hele døgnet, hele vinteren igjennom. Så feil kan man ta. Andre kaller nemlig midtvinteren for “fargetida”. Det passer utrolig mye bedre.

 

På tur mot nord igjen

Jeg er så heldig å ha et yrke som stadig bringer meg rundt i store deler av Norge. Fotografering av belysning i samferdselsprosjekter er en viktig årsak til det, og i desember 2018 åpnet den svære Hålogalandsbrua på E6 ved Narvik. Der var undertegnede til stede, både for å få med åpningsmarkeringen, og å fotografere veiprosjektet under kvelds- eller morgenhimmelen. Siden dette skjedde i en helg, kunne jeg benytte et par ekstra dager i Nordland. Det var helt i starten av mørketida, og værmeldingen bar bud om mulighet for flotte lysforhold. Som om ikke det var nok, var det også varslet store sjanser for nordlys.

 

Pollen ved Tysfjorden, fotografert fra rutefly.

 

Flyfoto

Fredag 7. desember satte jeg meg på flyet fra Gardermoen til Evenes. Det bar i rett linje over skog og dal, og etter hvert over fjord og fjell. Det meste av det langstrakte Nordland lå under klar himmel, bare enkelte spredte skyer dekorerte høyere luftlag. Bakken 10000 meter under meg lå snødekt, og konturer av landskapet viste seg tydelig selv om sola ikke var over horisonten. Jeg hadde fisket frem kameraet, og fotograferte ganske jevnt på vei oppover. Det var mange fine motiver i det blå-lilla lyset, og noen ganske brukbare bilder festet seg på minnebrikken. Et tips for fotografering ut gjennom et flyvindu: Ikke bruk polariseringsfilter. Det fungerer ikke.

 

Fra Lødingen ser vi over Vestfjorden mot Tilthornet.

 

Mot Lofoten

Hovedmålet for turen var som nevnt Narvik, men først var det Lofoten som stod på programmet. Jeg hadde halvannen dag til rådighet, og ettersom det var færre timer med dagslys, var det ingen tid å miste. Turen gikk langs E10, veien som binder de største øyene i Lofoten sammen med fastlandet. Himmelen i sør var intenst gul da jeg passerte Lødingen, og i nord var den blekt rosa over Møysalen. Snaue tre timer etter landingen på Evenes, var jeg fremme i Lofoten.

 

Vinterlandskap ved Austnesfjorden, Lofoten.

 

Austnesfjorden

Når man kommer nordfra på E10, er Austnesfjorden på Austvågøya den første i ei lang rekke med naturopplevelser i Lofoten. Fjorden er ca ei mil lang, og går inn fra Vestfjorden i sør. Sammen med Sløverfjorden fra nord deler den nesten Austvågøya i to. Bare et 25 m høyt og 2,5 km langt eide skiller de to fjordene. Her går kommunegrensa mellom Hadsel i Vesterålen, og Vågan i Lofoten. Øst for fjordsystemet står rundt 1000 m høye fjell som en kjempemessig vegg, med spisse tinder og dype skar. Det er en ganske spektakulær start på turen gjennom Norges mest kjente øyrike.

Flaksen var virkelig på min side denne første dagen. To dager tidligere sjekket jeg noen webkameraer i distriktet, og da var det bart over det meste av landskapet her. Men i den korte mellomtiden hadde et ganske intenst snøvær passert nordlige deler av Nordland, og det hadde lagt igjen et ganske solid lass med florlett snø. Resultatet ble landskapsdekor av en annen verden, og siden vind var helt fraværende, lå snøen pent over busker og trær i et eventyrlig skue.

 

Ved Laupstad på Austvågøya, Lofoten.

 

Hold føttene varme

Jeg stoppet først ved Laupstad, innerst i Austnesfjorden. Her reiser Higravstindan seg, Lofotens høyeste fjell med sine 1147 m.o.h. Det var noen minusgrader i lufta, og i ei bukt hadde fjordisen begynt å legge seg. Jeg måtte ut i snøen, og dro raskt på meg et par av Forsvarets fotposer. Det vil si, jeg har en videreutvikling med vanntett glidelås. Det er et effektivt og enkelt fottøy man trer utenpå de skoene man allerede har på. Posene holder føttene tørre og varme, og er enkle å både ta på og av. Ideelt for fotografer som ferdes langs vinterveier.

 

Sildpollnes kapell ved Austnesfjorden, Lofoten.

 

Fotografering i eventyrland

Omtrent midtveis i Austnesfjorden ligger Sildpollnes, med det kjente kapellet ytterst på odden. Omgitt av de taggete fjellene med Geitgaljen og Rulten bokstavelig talt i spissen, er det ei fantastisk naturperle. Statens Vegvesen har anlagt en fin rasteplass på Sundsneset like ved. Her er det bygget en gangvei opp på en liten haug med et vanvittig panorama. Du kan praktisk talt se hele fjorden herfra, og får du som meg oppleve det med nysnø og dempet mørketidslys, glemmer du det aldri.

Jeg fotograferte eventyret etter beste evne til lukkertidene nærmet seg halvminuttet, før jeg forsatte turen videre mot Svolvær. Det ble et par korte stopp ekstra før jeg kom frem til byen, så da hadde nattemørket senket seg helt over Lofot-øyene. Jeg kjørte videre til Leknes på Vestvågøya, hvor jeg hadde booket overnatting. På hotellet var det julebord på gang, men jeg hadde andre planer. For hadde ikke nordlysvarslene vært gode? Da var det i tilfelle ikke særlig produktivt å sitte inne. Det viste seg snart at flaksen ikke var brukt opp. Men det kommer vi tilbake i neste innlegg.

 

Rulten ruver over Austnesfjorden, Lofoten.

 

Se flere bilder fra denne turen