Bynære fjell

Lifjell er på mange måter Telemarks “byfjell”. Fjellområdet er lokalisert i kommunene Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden, men det er ikke langt til de mer folkerike byområdene i Grenland. For eksempel er det bare en times kjøring fra Skien, og mange fra Telemarks hovedstad har hytte ett eller annet sted rundt Lifjell. Området avgrenses vanligvis til fjellene innenfor ringen som dannes av E134 gjennom Heddal, Hjartdal og Flatdal, rv 36 mellom Bø og Seljord, og fv 152 over Reskjemheia. Da snakker vi om et areal på drøyt 300 km². Høyeste punkt finner vi på Mælefjell nordvest i området, toppen strekker seg til 1413 m.o.h. Andre høye topper er Troganatten på 1288 m.o.h., og Jøronnatten på 1275 m.o.h.

 

Den røde T’en viser vei også på Lifjell.

 

Sørøst på Lifjell

Den sørøstlige delen av Lifjell dekkes av Bø kommune, og her ligger Jønnbu med store hyttefelt og alpinanlegg. Med bilvei helt opp til 750 m.o.h. er stedet kanskje det mest populære utgangspunktet for turer på Lifjell både sommer og vinter. Et nett av merkede turstier starter her ved Jønnbu, og mange kjøres opp som skiløyper vinterstid. En populær utflukt er turen opp til Gleksefjell på 1120 m.oh., mens de lavere toppene Krintofjellet og Bøkstulnatten er enda mer besøkt. Om det blåser surt oppe i fjellet, er fjellskogen ved Anebuflåtin et lunere alternativ.

 

Høstfargene kan anes i vegetasjonen ved Oksladalen, Lifjell.

 

Ut på tur med Gulltrimmen

I forrige innlegg skrev jeg om Gulltrimmen, et aktivitetstiltak for å fremme kjennskap til turmulighetene i Midt-Telemark. Gulltrimmen har listet 115 turmål i kommunene Bø, Nome og Sauherad, og flere av målene ligger nettopp her på Lifjell. En søndag i midten av august var derfor min samboer og jeg igjen ute på tur, og vi hadde lagt opp til en lang rundtur på fjellet med utgangspunkt fra Jønnbu. Turen gikk først vestover, i lia under Krintofjellet mot Anebudalen. Stien her er ganske lettgått, men noe steinete her og der. Den stiger imidlertid bare 100 m på drøyt halvannen kilometer, så spesielt tungt blir det ikke å gå her. Vi passerer hytta ved Okslastandar og Grostulbekken før vi kommer til stidelet ved Anebudalen. Herfra går stier til Anebunatten like ved, og opp til Krintofjellet. Men vi skal videre vestover.

 

Gammel stølsvoll ved Okslastulen i Oksladalen, Lifjell.

 

Oksladalen

Vår sti fortsetter i ganske flatt lende innover Oksladalen. Når det nærmer seg slutten av august kan man ane at høstens farger er i emning blant lyng og fjellbjørk. Etter ytterligere en kilometers vandring kommer vi inn til Oksla, en gammel støl hvor det står igjen ei hytte og noen hustufter. Her deler stien seg igjen. Hovedstien fortsetter oppover dalen og videre inn i fjellheimen, mens vår rute krysser Okslaåa før den følger lia utover langs nordsiden av Oksladalen. Her er terrenget ganske bratt, men stien er tydelig og fin. Noen høydeforskjell er det heller ikke å snakke om, men elva kan kanskje være vanskelig å krysse ved stor vannføring.

 

Ved Nybu i Oksladalen, Lifjell.

 

Nybu

På nordsiden av Oksladalen, en drøy halvkilometer fra Oksla, ligger Nybu. Dette var en støl under under en av Li-gårdene på Liheia, og navnet tyder på utvidelser i drifta på den tida setra ble tatt i bruk. Denne stølen var stor med mange kyr, men stølsdrifta tok slutt på 1950-tallet. Men flere av bygningene ser ut til å bli godt tatt vare på, og den gamle stølen er et nydelig kulturminne her oppe i fjelldalen under Nybunuten. Stølene i Oksladalen danner et flott, gammelt kulturlandskap i fjellet.

 

I Hellerdalskyrkja, Lifjell.

 

Mot Hellerdalskyrkja og Falkefjell

Fra Nybu forlater stien Oksladalen, og fortsetter oppover mot Hellerdalen. Dette er en liten sidedal, og her blir motbakkene en del lengre enn tidligere på denne turen. Det er ganske bratt i begynnelsen, så avtar stigningen noe frem til en stor steinblokk som ligger midt i dalføret. Like ved ligger Hellerdalskyrkja, du finner den få meter fra steinblokka, i fjellveggen på sørsiden av Hellerdalen. Det er en hule, eller rettere sagt store sprekker, i fjellet her. Et sagn forteller om to jutuler som møttes til strid ved Hellerdalskyrkja, hvor den ene måtte bøte med livet. Hula er ganske stor, man kan gå gjennom den og komme ut oppe på toppen av fjellet. Vi valgte nettopp det, og fra utgangen var det ikke lange stubben bort til toppen av Falkefjell, 983 m.o.h. Her er det vidt utsyn mot Bø, Norsjø og skogsområdene sør for Lifjell.

 

Vid utsikt fra Falkefjell på Lifjell.

 

Idyll

Vi var fortsatt ikke halvveis på den planlagte runden vår. Fra Falkefjell gikk turen mot Kloppesteintjønn, et idyllisk fjelltjern vest for Nybunuten. Her går også stier på kryss og tvers, men ruta vår gikk over et lite skar tilbake mot Oksladalen. Vi kom ned i dalen ved Kuvelhetta, som ligger et lite stykke ovenfor Okslastulen som vi passerte litt tidligere på dagen. Kuvelhetta er antakelig en “standar”, som det heter på den lokale dialekten. Det var et møte- og hvilested for gjetere med buskap. Det måtte være godt beite og tilgang på drikkevann ved disse stedene, slik at også dyra kunne få hvile. Ingen vet helt sikkert hvor navnet kom fra, men en teori er at det stammer fra det mer forståelige Kuvollhetta.

 

Ved Kloppesteintjønn, Lifjell.

 

Videre mot Gleksefjell

Vi hadde nå vært ute på tur i to og en halv time, og kunne ta raskeste vei tilbake til Jønnbu, som var ned gjennom Oksladalen og stien vi kom på da vi startet. Men vi valgte å gå videre, det var flere trimpoeng å hente i området rundt øst for dalen. Da ble det å krysse Okslaåa enda en gang, og så gikk vi tvers over dalføret med kurs for Sandtjønn. Herfra fulgte vi diverse stier og tråkk opp til toppen av Gleksefjell, turens høyeste punkt på 1120 m.o.h. Her er god utsikt i alle himmelretninger, og turpost fra Bø Turlag.

 

I Oksladalen, Lifjell.

 

Ryper i fjellet

Det blåste litt på toppen av Gleksefjell, så vi ble ikke der så lenge. Vi satte kursen ned mot Tunglijuvet, men før vi kom så langt traff vi på en flokk unge fjellryper. Og ja, vi snakker om fugler nå. Det var fire stykker, og selv om de tydelig var skeptiske til vårt nærvær, fløy de ikke avgårde. Vi stod ganske stille mens de trakk seg forsiktig rundt oss, på bare noen få meters avstand. Jeg skiftet objektiv på kameraet i rolige bevegelser, og fikk endelig bruk for den tunge telelinsa jeg hadde drasset på hele veien. Det hender jeg vurderer om jeg skal gidde å bære på den på alle turer, men den vurderingen skal jeg slutte med. Denne gangen resulterte den ekstra vekten i mine beste fuglebilder så langt i “karrieren”.

 

Fjellrype på Lifjell.

 

Tilbake til Jønnbu

Så gjenstod bare siste etappe tilbake til Jønnbu, hvor bilen stod parkert. Vi la ruten om Krintofjellet for å plukke med oss trimpoengene der, og Bøkstulnatten fikk også besøk med samme formål. Etter 4,5 time ute på tur, og 16 km gange, var runden vår over. En kjempefin rundtur som ikke er altfor hard, men som gir plenty med fine naturopplevelser i nærområdet vårt. Den kan varmt anbefales for alle med normal form, og som har lyst til å utforske den lettest tilgjengelige delen av Lifjell.

 

Høyt og fritt på Lifjell med Norsjø i bakgrunnen.

 

Se flere bilder fra denne turen