Ytterst på Sandneshalvøya ved Risør ligger Sildodden. Her finnes en samling flotte jettegryter i svabergene ned mot sjøen. Foruten å være interessante naturfenomener i seg selv, kan de brukes som naturlige badestamper på varme sommerdager.
Sild ved Risør
Risør ligger lengst øst i Agder, på ei halvøy mellom Søndeledfjorden i nord og Sandnesfjorden i sør. Den hvite trehusbyen er i likhet med de andre sørlandsbyene kjent som et sommerparadis. Også den årlige trebåtfestivalen drar mange besøkende til byen.
Vi skal imidlertid til en annen halvøy i kommunen. Den ligger på sørsiden av Sandnesfjorden, og heter Sandneshalvøya. Ytterst på denne halvøya ligger grenda Fie, og like ved finner vi Sild. Det er en tange som stikker ut i sjøen mot sørøst, og den ytterste delen kalles Sildodden.
Navnet Sild finnes flere steder langs kysten, og det er godt kjent blant sjøfarende. Det har lite eller ingenting med fisken sild å gjøre, men stammer trolig fra urnordisk språk (ca år 100-550 e.Kr). Det betyr antakelig “selligge”, altså en plass der selen ligger.
Sildodden er uansett en vakker plass, med glattskurte svaberg som er typiske for Sørlandskysten. På stille, blanke sommerdager er dette et sant paradis for bading og soling. For Sildodden har sine egne, naturlige badestamper.
Novemberkveld ved Sild, Risør.
Istidsfenomen
Jettegryter er glattslipte hull eller groper i fast fjell, ofte med en sylindrisk form. Disse naturfenomenene har oppstått under breis ved at breelver har drevet stein og grus rundt i en turbulent bevegelse, og formelig boret seg ned i berggrunnen. Jettegryter er med andre ord et istidsfenomen.
Jettegryter opptrer i mange former og størrelser, alt fra noen få desimeter, til titalls meter. De største jettegrytene i Norge finner vi i elvejuvet Helvete, som ligger i Espedalen i Innlandet.
Navnet jettegryte er avledet fra jette, som betyr troll eller kjempe. Det forteller noe om hva man trodde var opphavet til grytene, før en vitenskapelig forklaring var etablert.
Jettegryte ved Sildodden, Risør.
På 1700-tallet kom tanker om at jettegryter kunne være resultat av geologiske prosesser. Men da sognepresten Johan Nicolai Wilse omtalte jettegryter i en beskrivelse av Spydeberg i 1779, helte han imidlertid mot tanken om at jettegrytene var menneskeskapte. De fantes jo også på steder der det ikke var vann.
Wilse forteller videre at i Sverige forbandt man jettegryter med Olav den hellige, og folk kalte dem ofte «St. Oles gryter». Man mente grytene kunne helbrede syke om man kastet penger i dem.
Wilse nevner en spiralformet jettegryte ved Vestby prestegård, som han mente var laget av munker «som havde Tiid nok til saa langsomt Arbeide; her blev da en forunderlig følgelig snart en hellig Kilde, ey større end man deraf kunde optage det nedkastede Offer.» Wilse forbandt munker med griskhet og falske mirakler.
Sildskjær utenfor Sildodden, Risør.
Novemberkveld på Sildodden
Sild med Sildodden er kjent som en av de mest værharde og ubeskyttede strekningene langs Sørlandskysten. Det er åpent hav uten en beskyttende skjærgård her, bare små skjær som Munkene og Sildskjær bryter de store bølgene fra Skagerrak.
Det er også sterke havstrømmer som møtes ved Sild, og det kan være godt drag i sjøen her selv på relativet stille dager.
Ved Munkene ligger ofte steinkobbe (sel), og på det 8 m høye Sildskjær står en 3,5 m høy steinvarde som sjømerke. Seilingsmerker har vært brukt langs denne leia siden middelalderen. Oppe på det høyeste punktet på
Sild ligger Sildevarden, en oppbygd natursteinsvarde. Herfra er det flott utsikt mot havet og det vakre kystlandskapet.
Svaberg på Sildodden, Risør.
På Sildodden finner vi en mengde små og store jettegryter. Den største måler 6 m i diameter, og ligger helt nede i havkanten. Gryta har lavere brem mot sjøen, slik at dybden varierer mellom 4,5 og 6 m.
Når det er uvær skyller bølgene helt opp i jettegryta, og sørger for friskt vann der det meste av året. Flere ganger har fisk har overlevd lenge i denne jettegryta.
For å komme til Sildodden, kjører du fylkesvei 3438 ut til Fie, og fortsetter videre på Åkvågveien forbi Krabbesund til Vinterkleiv. Her er det opparbeidet en parkeringsplass, og det er skiltet mot jettegrytene.
Du følger først gårdsveien mot Stykket et par hundre meter, før en merket sti tar deg ut i skogen og forbi gården. Stien leder etter hvert ut på svabergene, hvor den er merket med små trepåler. Merkingen fører deg til den største av jettegrytene på Sildodden.
På tur ved Sildodden, Risør.
Om sommeren er det mange som besøker den store jettegryta for å bade. Vannet er ofte varmere her enn i sjøen, og gryta fungerer derfor som en naturlig badestamp. Vi tok imidlertid turen en blikkstille søndagskveld i november. Ikke et eneste vindpust kunne merkes, og den eneste lyden som brøt stillheten var ett og annet måkeskrik.
Vi fant mange flotte jettegryter som fungerte godt som fotomotiver, og den lave kveldssola farget svabergene i glødende oransje og rødt. Vi satt en stund ved den store jettegryta, og nøt kvelden i det sola nærmet seg horisonten.
Havtåka som lå langt ute på sjøen fikk en lilla farge i vinterlyset. Det hele var en nydelig naturopplevelse som gir nok et bevis på at Sørlandet har mer å tilby enn Kaptein Sabeltann, julisol og badeliv.
Ved den store jettegryta på Sildodden, Risør.
Kilder:
Sandneshalvøya kulturløype – post 17: Sild, Søndeled og Risør Historielag.
Jettegryte, Wikipedia.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 18.04.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
