Mot nord

Tida flyr, og vi har kommet til midten av februar. Dagene er blitt merkbart lengre, og det begynner å klø mer i fotofingrene. Hva er vel da mer naturlig enn å ta turen nordover, hvor dagene fortsatt er kortere enn her sør? Det finnes vel motstridende svar på det, men min grunn er enkel: Finnmark er det eneste fylket jeg aldri har besøkt vinterstid. Og det lave vinterlyset i nord frister mye mer enn bekymring for kulde, vind og ubehag.

 

Skiferheller har blitt vasket opp på berget langs Revsbotn.

 

Revsbotn

Forrige helg bar det i vei, med fly til Alta. Jeg benytter som regel Norwegian, og deres eneste avgang landet rundt kl. 11.30. Leiebil ble hentet ut umiddelbart, for planen var å kjøre til Revsbotn på Porsangerhalvøya. Her fant jeg mange flotte geologiske formasjoner ifjor sommer, og tanken på skumrlingslys her har vært i bakhodet siden.

 

Snøføyke på Sennalandet.

 

Tøffe forhold

Bilturen gikk fra Alta og nordover langs E6. Over Sennalandet blåste vinden hardt, og med kuldegrader i lufta ble det effekten isnende. Jeg fryktet for ganske tøffe forhold ved målet, og da jeg kom fram var det ingen trøst å finne. Kulingen ulte mellom fjellformasjonene langs fjorden, og det var fryktelig kaldt. Men nå var jeg her, og måtte forsøke å gjøre det beste jeg kunne. Jeg stoppet ved Skogvika, der havet har vasket opp en haug med løse skiferheller på berget. Et fenomen jeg kun har sett her, og fikk fotografert utførlig sist august. Men nå var lyset helt annerledes, og jeg forsøkte å fange lys og landskap med kameraet. Vind med sjøsprøyt og snøføyke gjorde forholdene vanskelige, men ved å bruke kroppen som vindskjerm fikk jeg til noen brukbare bilder her denne gangen også. 

 

Flotte former i berggrunnen ved Revsbotn.

 
Jeg forflyttet meg etter hvert noen hundre meter vestover, til Teltvika. Her var det ly å finne bak en fjellformasjon, og fotoforholdene ble med ett mye lettere. I det synkende kveldslyset fant jeg fine motiver på de vakre, glattslipte svabergene mellom rullesteinene. Det var såvisst verdt de 13-14 milene med kjøring fra Alta, men til slutt måtte jeg gi meg, og kjøre tilbake samme vei som jeg kom.

 

Se flere bilder fra denne turen