Fergetrøbbel

På gjøremålslista mi står mange turer i Lofoten, blant annet besøk i Kvalvika og Horseidvika på Moskenesøya. Så på turen i juli/august bestemte jeg meg for å ta en sving ut dit. Siden jeg befant meg på Hamarøy, var det naturlig å ta ferge fra Skutvik til Svolvær. Jeg rullet ned på fergekaia et kvarter før avgang, men der kom snart en ung mann og fortalte at ferga var innstilt pga tekniske problemer. Siden det ikke går ferge her hvert tiende minutt, var alternativet sambandet mellom Bognes og Lødingen. En omvei så klart, men det har aldri stoppet meg.

 

Ferge på Ofotfjorden.

 

Raftsundet

Over Vestfjorden kom jeg, og la straks i vei langs E10 utover mot Lofoten. Været holdt seg strålende i det jeg ankom Raftsundet, som skiller Austvågøya fra Hinnøya. Forsåvidt er sundet også et skille mellom Lofoten og Vesterålen, men Hadsel kommune hører til sistnevnte distrikt, og dekker områder på begge øyene. Administrative grenser spiller imidlertid ingen rolle for opplevelsen det er å ferdes langs Raftsundet. Det har gått mer enn tjue år siden første gang jeg hadde den gleden, det var før samfunnet her hadde veiforbindelse, og fergene var livsnerven.

Nå går veien fra E10 sørover på østsiden av sundet, med en makeløs utsikt mot tindene på Austvågøya. Det er Rulten, Rørhoptindan og Trolltindan ved den berømte Trollfjorden. Så fortsetter det med Svartsundtindan og ei lang rekke flere. Langs sundet ligger flere små grender, og skaper et helhetlig landskap hvor det fortsatt bor folk. Vi får håpe det blir slik i framtida også, selv om det er et stykke til nærmeste tettsted Svolvær.

 

Mot Trolltindan ved Raftsundet.

 

På Moskenesøya

Etter hvert kom jeg fram til Moskenesøya og Selfjorden, utgangspunkt for turer både til Kvalvika og Horseidvika. Disse stedene ligger på yttersida av øya, og kan skilte med noe av Norges flotteste natur. Noe mange etter hvert har fått med seg. Svært mange, skulle det vise seg. På vei utover grusveien møtte jeg en parkeringsvakt, som kunne fortelle at det antakelig var fullt på plassene som er utgangspunkt for Kvalvika, den lettest tilgjengelige vika. Jeg skulle imidlertid til veis ende ved Selfjord, og får kjøre videre mot å love å ikke parkere i veien. Så hardt har turismetrykket blitt her ute. Men jeg er jo selv en del av det, og bør følgelig holde kjeft om akkurat den problematikken.

 

Ved Selfjorden på Moskenesøya, Lofoten.

 

Retrett

Jeg er særdeles lite glad i køgåing ute i naturen, så Kvalvika var dermed uaktuell midt på sommeren. Horseidvika er derimot ikke så lett å nå fra Selfjorden, det krever en ganske lang fottur derfra. Men man kan ta båt fra Reine til Kjerkfjorden, og nå ut til vika på en betydelig kortere rute. Jeg mistenkte at flere hadde brukt den muligheten da jeg stod ved parkeringen. Som sagt trives jeg best for meg selv ute i naturen, så jeg jeg droppet også den turen. Jeg får ta denne ruta utenfor den verste turistsesongen. Da var det lite å gjøre på Moskenesøya denne ettermiddagen og kvelden, så jeg snudde og kjørte tilbake over Flakstadøya. En liten stopp ved den vakre Flakstadpollen fant jeg det bryet verdt å ta.

 

Rullestein og sand ved Flakstadpollen.

 

Til Eggum

Jeg har vært mange ganger i Lofoten, men aldri tatt turen ut til Eggum. Denne gangen gjorde jeg det, jeg tenkte det kunne bli fint med en solnedgang der ute. Eggum er et lite fiskevær på yttersida av Vestvågøya, og den huser noe over 70 fastboende sjeler. Grenda ligger i storslagen natur, med bratte fjell som reiser seg høyt bak hustakene. Mot storhavet utenfor ligger grønne enger før kritthvite sandstrender danner siste barriere.

 

Sommerkveld ved Eggum på Vestvågøya, Lofoten.

 

Sommerkveld på stranda

Vel fremme fant jeg en parkeringsplass, og ruslet ned til stranda ved Neset. Det var helt stille, og ikke en eneste turist i sikte. Nesten utrolig, med de massene som kommer til Lofoten nå til dags. Men folk har en tendens til å klumpe seg rundt attraksjonene de har sett på Facebook og Instagram. Fint for meg, tenkte jeg der jeg stod og fotograferte den flotte sommerkvelden. Jeg tok det med ro, og ble til sola hadde sunket i havet langt der ute. Så gikk turen tilbake mot Austvågøya, og nye eventyr neste dag.

 

Solnedgang ved Sundklakkstraumen, Lofoten.

 

Se flere bilder fra denne turen