Malmrike fjell

Ofotfjellene er rike på mineraler og malm. Bergverk og gruvedrift har vært viktige bidragsytere til områdets næringsliv i lange tider, historien strekker seg tilbake til 1600-tallet. Ballangen ligger på sørsiden av Ofotfjorden, og her finner vi flere gruver og dagbrudd. Bjørkåsen gruver og gruvene i Arnesfjellet er de største, men også andre steder har interessante spor av bergverk. Innenfor Råna, øst i Ballangen kommune ligger Storvatnet, eller Rånvatnet som det også kalles. Det er omringet av høye, bratte fjell, og får tilførsel av brevann fra områdene rundt Frostisen ved Skjomen. Naturen er storslått og vakker, men her finnes også turmål av en annen karakter.

 

Ved Eiterelva i Eiterelvdalen.

 

Mineraljakt

Min far var en ivrig mineralsamler, og i mine barne- og ungdomsår var jeg ofte med på jakt etter fargerik stein og flotte krystaller. Sommeren 1984 var vi på en av mange turer til Nord-Norge, og i månedsskiftet juli/august hadde vi kommet til Ballangen. Fatter’n hadde snust opp et gammelt kvartsbrudd inne ved Råna, og vi tok turen dit i varmt og fint sommervær.

 

Rester av taubanetårn ved Keiploftet.

 

Høyt oppe i lia

Kvartsbruddet ligger på Keiploftet, høyt oppe i lia over Eiterelvdalen. Dette dalføret går inn fra østsiden av Storvatnet, og strekker seg ca 7 km inn mot fjellheimen vest for Skjomen i Narvik. Bruddet ligger ca 400 m.o.h., og kan nås på en sti som går i sikksakk fra dalbunnen og opp gjennom en svært frodig bjørkeskog. Oppe ved bruddet er det en formidabel utsikt mot Storvatnet, og ikke minst innover dalen mot fjellene ved Frostisen.

 

På steintippen høyt over Eiterelvdalen.

 

I drift

Forekomsten ble oppdaget i 1910 av Peder Knudsen, en lokal gårdbruker her fra Råndalen. Tre år senere startet uttak av feltspat, men det tok mange år før drift på kvartsen kom i gang. Først i 1949 begynte Raandalen Kvarts og Feltspat AS å bryte det hvite mineralet på Keiploftet. Selskapet var et datterselskap av Meråker smelteverk i Trøndelag, som brukte steinen i produksjon av ferrosilisium. Kvartsen ble fraktet til dalbunnen på en taubane, og deretter kjørt ut til utskipningskai ved Råna. Det arbeidet 16 mann, kokke og en funksjonær ved anlegget. De fleste var ukependlere, og hver helg ble det å gå “geitestien” ned og opp igjen. Anlegget var i drift frem til 1966, da det ble nedlagt.

 

Rusten vogn i kvartsbruddet på Keiploftet.

 

Nytt besøk

Min far gikk bort i 1997, så 34 år etter forrige besøk måtte jeg ta turen til Keiploftet alene. Men hvorfor bry seg med dette gamle steinbruddet? Jeg kan ikke huske at vi fant noe særlig av interesse på mineraljakten i 1984. Men det spesielle med dette gamle bergverket er det nesten komplette bygningsmiljøet som står igjen der oppe. Det ser nesten ut som arbeiderne bare pakket sammen personlige eiendeler, og forlot stedet som det stod. Her finner du mannskapsbrakke, smie, kompressorrom, og ikke minst den store taubanestasjonen. Oppe i steinbruddene ligger rustne skinneganger og vogner. Nå er naturen er i ferd med å ta tilbake stedet, men historiens sus er ikke vanskelig å kjenne på når man går mellom bygninger og steintipper. Sant å si kan jeg ikke huske så mye fra den første turen opp hit, men husene har nok forfalt merkbart siden da. Det er lurt å utvise stor forsiktighet om man går inn i dem.

 

I taubanestasjonen ved Keiploftet.

 
Jeg interesserer meg for mange typer kulturminner, men gitt min historie med steinsamling, har gamle gruver og skjerp en ekstra dragning. I dag er det imidlertid interessen for kulturhistorie og fotomulighetene som trekker meg til slike steder. I likhet med turen i 1984 var været også denne gangen varmt og fint da jeg trasket på den lille, men ganske tydelige stien opp gjennom bjørkelia. Solskinn er ikke det beste for fotografering av slike steder, men det ble allikevel en fin og spesiell opplevelse flere tiår etter forrige visitt. Jeg mistenker allikevel at det ikke går like lang tid til neste gang. En grå septemberdag med høstfarger vil være perfekt for en fotosesjon i kvartsbruddet på Keiploftet. Så enda en gang må jeg sitere min gode, gamle filmvenn Arnold: I’ll be back!

 

Mannskapsbrakka ved Keiploftet.

 

Kilde: Trond Blomlie – “Skatter i fjell”, Museum Nord 2011.

 

Se flere bilder fra denne turen