Du har sikkert sett det om du har reist gjennom Østlandets bygder i juni: Intenst gule jordlapper som lyser sterkt blant ellers grønne kornåkre. Det er oljeveksten raps, og åkrene ligger som smykker i kulturlandskapet.

 

Gammel kulturplante

Raps (på latin Brassica napus oleifera) tilhører korsblomstfamilien, og har tykke, blåduggede og glatte blad på en glatt stengel. De små blomstene sitter i klaser, og er intenst gule. Raps er nær beslektet med kålrot, og den er en svært gammel kulturplante. Den ble dyrket i India allerede for 6000 år siden.

Raps er en av tre oljevekster som dyrkes i Norge i dag, og den desidert mest dominerende med 85% av oljevekstarealet. De andre to er rybs og oljedodre. Men raps dyrkes oftest på det sentrale Østlandet, der vekstforholdene er best.

Dyrket areal med oljevekster utgjør bare litt mer enn en prosent av vår totale oppdyrket mark på 3 millioner daa, hvor korn har klart størst andel.

 

Sommerkveld ved Holla gård nær Ulefoss.

 
Raps er Europas viktigste oljevekst, og den genererer verdens tredje viktigste vegetabilske olje etter soya og palmeolje. Frøene inneholder opp mot 50 prosent fett som brukes til matolje og biodrivstoff. Oljekakene er proteinrike og brukes til kraftfôr.

Planten oppsto trolig som en allopolyploid ved krysning av rybs og kål, med påfølgende fordobling av genomet. I rapsforedlingen fremstilles den ofte syntetisk fra disse to artene.

I Norge dyrkes både vårraps og høstraps. Tidligere var vårraps dominerende, men de senere år har dyrkningen av høstsådd raps blitt viktigere. Hoveddyrkingsområdet for raps er på Østlandet. I resten av Europa er høstsådd raps nesten helt enerådende. Raps er et utmerket vekst i et vekstskifte med korn.

 

Rapsen blomstrer ved Holla nær Ulefoss.

 

Et smykke i kulturlandskapet

Rapsen dyrkes i to varianter i Europa, enten som vårraps eller høstraps. I Norge dyrkes så å si utelukkende vårvarianten, mens lengre sør er det motsatt.

Vårrapsen blomstrer som oftest i løpet av juni, litt avhengig av når den blir sådd og værforholdene i perioden frem til blomstring. Da lyser den opp i et hav av intens gulfarge, og kan trygt kalles et smykke i kulturlandskapet.

Vårraps modnes etter ca 125 vekstdøgn, omtrent som hvete. Det betyr at raps helst bare dyrkes på våre beste jordbruksarealer, dvs på Sør-Østlandet.

Holla gård ligger ved Ulefoss i Nome kommune, Vestfold og Telemark. På østsida av gården ble en ganske stor åker sådd til med raps nå i år, og midt i juni blomstret den på utsøkt vis. Kulturlandskapet er fra før særdeles vakkert rundt Holla, med Holla kirkeruin som naturlig midtpunkt. Med det gule blomsterhavet i omgivelsene, ble det hele nesten overjordisk.

 

Rapsåker ved Funnemark i Eidsbygda, Nome.

 
Undertegnede er så heldig å bo bare noen hundre meter fra Holla gård. I den drøye uka som blomstringen var på sitt beste, fikk jeg fotografert herligheten både fra lufta og fra bakkeperspektiv.

I Eidsbygda mellom Ulefoss og Lunde dyrkes også raps denne sommeren. Det var like vakkert og fotogent der under blomstringa, og jeg fikk flere intense bilder av det bølgende blomsterhavet der. Vi får håpe avlingene blir gode, slik at flere rapsåkre dukker opp i landskapet vårt neste år.

 

Rapsåker ved Holla gård nær Ulefoss.

 

Kilder:
Marte Holten Jørgensen: Raps, Store Norske Leksikon (hentet 18.06.2022).
Jon Ingar Øveraland: Dyrkingsveiledning – oljevekster, Norsk Landbruksrådgivning 2018.

 

Se flere bilder av rapsåkre i Nome

 
Publisert 20.06.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.

 

Kategorier: KulturlandskapPlanteliv