Vi vil ut igjen, og går enda en tur på Lifjell i Telemark. Rutevalget bringer oss denne gangen over noen av de høyeste toppene i det naturskjønne fjellområdet. Været spiller også på lag denne gangen.

 

Lifjell i skuddet

De første årene etter at jeg flyttet til Bø i 2009, var Lifjell på turprogrammet mitt ganske jevnlig. Så overtok mer fjerne reisemål en stund, men de siste par årene har Lifjell igjen vært i skuddet. Siden ifjor sommer har samboer Toril også vært med på mange turer, et trivelig tilskudd til alle utfluktene jeg ellers gjør alene. Nå har vi planlagt en lang runde, og håper vi klarer å gå over både Troganatten og Jøronnatten, to av de høyeste toppene i nærfjellet vårt.

Som forrige Lifjell-tur, starter også denne ved Stavsholtvegen. Men denne gangen går vi ikke omveien om Valjuvsnatten, men følger stien direkte opp til Langetjønn. Dette er en populær fiskeplass, og flere telt er reist i vannkanten. Her begynner også snaufjellet, som nå i juli har blitt grønt nesten helt opp på de høyeste toppene. Snøflekker er ikke å se på denne siden av fjellet, men i nordhellingene kan det muligens være noen få rester. Langetjønn er forresten første turpost i Gulltrimmen på vår rute for dagen.

 

Steinur i Langetjønndalen, Lifjell.

 

Den grønne dalen

Etter en kort rast fortsetter vi vandringen vestover i fjellet. Neste turmål er Bjørndalsvatnet i Bjørndalen, som ligger mellom to av de høyeste toppene i Lifjell. Vi følger den merkede stien mot en av dem, den 1275 m høye Jøronnatten. Men der den bratteste stigningen tar til, bøyer vi av og går rett vestover mot Bjørndalen. Det går en tydelig sti her, men den er uten merking. Været holder seg på solsiden, vinden er fraværende, og terrenget lettgått. Det er vanskelig å få det bedre på tur.

Vi kommer etterhvert ned til Bjørndalsvatnet. Det ligger idyllisk til under høye fjell, og det slår meg at terrenget rundt oss har en virkelig intens og nesten heldekkende grønnfarge. Vegetasjonen avbrytes bare av enkelte steinurer og noen bergnabber her og der. Bjørndalen er et flott syn i juli.

 

Ved Bjørndalsvatnet i Bjørndalen, Lifjell.

 

Opp mot Troganatten

Så begynner vi på den tunge stigningen opp mot Troganatten. Den rager 1288 m.o.h., og til tider er det ganske bratt å gå opp fra Bjørndalen mot toppen. Etter den bratteste kneika kommer vi opp til en flate i ca 1200 meters høyde, hvor det ligger flere store flyttblokker. En bergnabb danner et fint utsiktspunkt mot dalen og Jøronnatten på den andre siden. Jeg fisker frem dronen, og tar noen raske bilder fra lufta også.

Fra flata gjenstår bare noen hundre meter til toppen av Troganatten. Kanskje er det unødvendig å si at utsikten er vid, men vi ser Gaustatoppen og Blefjell i nord, mens Lifjell brer seg vestover i småkupert fjellterreng. I det fjerne blåner det i Setesdalsheiene. Sør for toppen faller terrenget ned mot Øvre Bø og Seljordsvatn.

 

Mot toppen av Troganatten, Lifjell.

 

Over Hurumskardet

Men vi skal østover i fjellet, og går videre etter en liten matbit. Neste turmål er Jøronnatten. For å unngå de bratte hengene ned i Bjørndalen, runder vi Troganatten på nordsiden. Vi krysser Hurumskardet, som ligger øverst i Bjørndalen. Her er det smått med spor etter folk, og vi må navigere i stiløst terreng. Dette er et av de fineste stedene jeg vet om på Lifjell, og gir inntrykk av et mektig og uberørt landskap.

 

I det mektige Hurumskardet, Lifjell. Troganatten i bakgrunnen.

 
Øst for Hurumskardet venter ny stigning opp mot Jøronnatten. Vi følger noen sauetråkk her og der, men de forsvinner ut blant lyng og stein like fort som de dukker opp. Det er drøyt 200 m stigning opp til toppen, men går fint til tross for at vi har gått ganske lange og tunge bakker allerede. Utsikten skiller seg ikke så mye fra nabotoppen, men nå har vi naturligvis Troganatten i vest.

 

Tjern på Jøronnatten, Lifjell.

 

Ned fra fjellet

Nok en rast med litt mat, så bærer det videre. Turen går ned til Holmen, og her skiller vi lag. Toril vil nyte sola oppe ved innsjøen, og så gå videre mot Jønnbu. Men noen må ned til bilen ved Stavsholtvegen, og “noen” er ikke overraskende meg. Jeg vandrer nok en gang ned Valjuvet, men denne gangen stopper jeg under den svære “portalen” som dannes av Falkefjell og Valjuvsnatten. Dette må være en perfekt plass for litt mer fotografering fra lufta, og dronen må igjen i aksjon. Etter noen minutters flyvning, har jeg det jeg trenger, og går det siste stykket ned til bilen. Samboer Toril plukker jeg opp på Jønnbu et par timer senere på kvelden, etter en strålende fjelltur rett utenfor dørstokken.

 

Falkefjell stuper ned i Valjuvet, Lifjell.

 

Se flere bilder fra denne turen