De aller fleste nordmenn har muligheter til enkelt friluftsliv der de bor. Alle kan gå en tur i sitt eget nabolag, og svært mange av oss kan gjøre det i friske omgivelser med levende natur. Her er en artikkel om en av mine nærturer.
Gode turmuligheter
Jeg ganske heldig stilt når det gjelder turmuligheter i nærområdet, der jeg bor i et landlig miljø ved Bø i Telemark. Nærmere bestemt i grendelaget Øvre Bø. Her dominerer jordbruksland i et passe vidt dalføre på sørsiden av Lifjell.
I dalbunnen renner Bøelva, som har sitt utspring i Seljordsvatnet ei mil lenger vest. Elva renner rolig i et typisk jordbrukslandskap, i dalen som går i øst-vestlig retning. Nordsiden av dalen har bratte og høye fjellsider opp mot Eriksteinfjellet og Blåfjellet, som når opp til 817 m.o.h.
Det langt større og høyere Lifjell lurer i bakgrunnen med topper opp mot 1300 m.o.h. På sørsiden av dalen er terrenget noe slakere, med vidstrakte skogsåser i rundt 400 meters høyde.
Vinterkveld i Øvre Bø, Telemark.
Det er fint turterreng å finne overalt i og ved Øvre Bø når marka er bar. Men når snøen dekker skog og mark, blir det mer utfordrende. Det kjøres ofte skiløyper på jordene, men det er ikke alle som elsker skigåing.
Jeg tar av og til skiene på, men det er langt fra favorittaktiviteten. Derfor blir også veiene i nærmiljøet brukt til friluftsliv vinterstid.
Bruenes rike
Bøelva deler Øvre Bø i to. Men er det noe som ikke er mangelvare i grenda, så er det bruer. Lengst vest, ved Verpe, krysser rv 36 elva med gang- og sykkelvei separert fra veibanen.
Nedover langs vassdraget følger så hele tre hengebruer: Mobrua ved Åsen, Sudmoenbrua litt lenger øst, og til sist Tjønntveitbrua ved nettopp Tjønntveit.
Låvemøne ved Erikstein, Øvre Bø.
Min tur
Jeg bor ved Bergestig, omtrent midt på sørsiden av det som defineres som Øvre Bø. Med det som utgangspunkt går jeg ofte en runde som tar meg langs begge sider av Bøelva. Med så mange bruer å velge i, kan jeg naturligvis variere runden og distansen jeg ønsker eller orker å gå.
Den lengste er ca 8,5 km lang, mens den korteste varianten er rundt 4,5 km. Dette gir fine muligheter til kortreist mosjon på vinteren.
Ved Bøelva nær Tjønntveit, Øvre Bø.
Men uansett variant må turen først gå langs rv 36, en ganske trafikkert vei. Avhengig av retning er det 1 til 1,5 km å gå langs riksveien, før man kommer til roligere “farvann”.
Det finnes ikke gang- og sykkelvei på denne strekningen, så derfor egner turen seg best på stille helgemorgener, eller andre dager med minimal trafikk. En søndag ettermiddag er ikke spesielt gunstig, da passerer hytteturistene fra Rauland og resten av Vest-Telemark.
For å gå en av rundene, krysser man minst to av bruene. Da får man se hvilken perle Bøelva er i dette landskapet. Ved Tjønntveitbrua reflekterer den blanke vannflaten speilbildet av Korpenuten og Eriksteinfjellet, mens det er Lifjell som speiler seg i elva ved Åsen.
På tur langs Vreimsida, Øvre Bø. Korpenuten i bakgrunnen.
Vreimsida
Nordsiden av elva kalles Vreimsida, og fylkesveien som smyger seg langs åkerkantene er langt mindre trafikkert enn storebror på den andre sida. Her er det trivelig å gå, sommer som vinter.
Vi passerer flere gårder, som Skruverud, Erikstein, Soterud og Åsen. På Nordre Erikstein står et par gamle stabbur, og ved ett av dem viser datering av de eldste tømmerstokkene at de stammer fra 1330-tallet.
Videre undersøkelser har vist at minst halvparten av tømmeret brukt i bygningen er eldre en Svartedauden, som kom til Norge i 1348. På Erikstein står også en bautastein som sagnet sier stammer fra vikingtida.
Gamle stabbur ved Erikstein, Øvre Bø.
Klatrefelt
Like vest for Erikstein ligger Brurenuten. Her former fjellet en ganske stor, men lav heller. Om den kan ha blitt brukt som boplass i eldre tid, kjenner jeg ikke til.
Men fjellet langs veien her har fine og glattslipte svaberg, med krokete furuskog på toppen. Dette er et mye brukt klatrefelt om sommeren. Ovenfor ruver stupene i Korpenuten og Eriksteinfjellet.
Ved Brurenuten, Øvre Bø.
Husmannsplass
Noen hundre meter øst for Åsen finner vi restene av en gammel husmannsplass. Det er Moen, som lå under Nordre Erikstein. Plassen stammer antakelig fra slutten av 1700-tallet, og hadde bosetting frem til 1950-tallet.
Nå har forfallet kommet langt, og skogen er i ferd med å ta tilbake gårdstunet. Stua og låven har rast sammen, men et uthus og et stabbur står fortsatt. Her ved Moen kan vi velge om vi vil fortsette runden over Mobrua, eller fortsette mot Sudmoen.
Gangbruer over Bøelva
Mobrua ble først satt opp som ei enkel plankebru i 1940, men utvidet til hengebru for hest og kjerre etter krigen. Men brua forfalt frem mot 1960-tallet, da dekket til slutt havnet i elva. Brua ble restaurert til gangbru i 2003, i forbindelse med en fiskesti langs begge sider av elva.
Hengebrua ved Sudmoen ble bygget på 1960-tallet, som gangbru. Forfall har begynt å sette sit preg også på denne brua, og trenger nok vedlikehold snart om den fortsatt skal kunne brukes. Med det er vi tilbake på riksveien, og rundturen i Øvre Bø over. Bildene er fotografert i januar.
Ved Bøelva nær Åsen, Øvre Bø. Lifjell i bakgrunnen.
Kilde: Kulturminnesøk – Jørgen Aasen / Bjørn Tveiten.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 26.02.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
