Finnes det urørt natur ved Middelhavet? Mange steder gir inntrykk av total nedbygging med hoteller og ferieleiligheter, og masseturisme med overfylte strender. Men det finnes områder der havet møter lite annet enn naturlig klippekyst.
Intakt natur ved Middelhavet?
Den spanske solkysten ved Middelhavet er kanskje ikke mest kjent for sin urørte kystnatur. I dette området dominerer tett utbygde feriesteder som Torrevieja og La Manga, med ferieleiligheter og hotellkomplekser like bak de lange sandstrendene.
Gjennom turistsesongen om sommeren søker et mylder av mennesker fra hele Europa hit, i søken etter sol og varme. Mange nordmenn er glade i landet som kalles “Syden”, som kanskje ikke er så rart, gitt vårt klima og mangel på lys og varme om vinteren.
I en slik setting kan stille og urørt natur synes å være langt unna. Men det finnes steder som kan varte opp med fine naturopplevelser også langs Middelhavet.
Ved Bolnuevo i Mazarrón, Spania.
Fargerikt kystlandskap
Costa Cálida betyr “den varme kysten”. Den strekker seg 250 km fra El Mojón i Alicante-provinsen, til Almeria i Andalucia. Til tross for mye turisme, er det ikke kun overfylte sandstrender og digre hotellkomplekser som dominerer.
Mange steder stuper bratte og høye klipper rett i sjøen, bare avbrutt av små bukter fylt av sand eller rullestein. Noen få av disse stedene kan kalles noenlunde intakte kystlandskap, uten omfattende menneskelige inngrep.
Et slikt landskap finner vi ved Bolnuevo, et lite kyststed ved Middelhavet i Mazarrón kommune i Murcia-regionen.
Ved Playa de Cueva de Lobos nær Bolnuevo.
Vest for Bolnuevo ligger Sierra de las Moreras, en mindre fjellkjede som strekker seg ca 15 km mot vest. Høyeste punkt er Morro Blanco på 492 m.o.h., og fjellområdet preges av et steinete og tørt bakkelandskap. Området er vernet i det som heter Paisaje protegido Sierra de las Moreras.
Første ledd betyr “beskyttet landskap”, og tilsvarer omtrent våre egne landskapsvernområder. Både plante- og dyrelivsfredning er vektlagt, foruten det geologisk interessante landskapet. Sierra de las Moreras ble først vernet i april 1992, men det beskyttede området har blitt utvidet flere ganger siden da.
Ved Las Gredas de Bolnuevo.
Las Gredas de Bolnuevo
Før vi legger ut på tur langs kysten, ser vi nærmere på en severdighet rett ved utgangspunktet vårt. Vi har parkert bilen på den store parkeringsplassen rett bak badestranda i Bolnuevo.
Her ligger en gruppe spektakulære fjellformasjoner som kalles Las Gredas de Bolnuevo, eller Erosiones de Bolnuevo. Formasjonene beskrives ofte som “den fortryllede byen”, og kan vise frem tårn, spir og sopplignende former som ser ut til å motvirke all gravitasjon.
Fjellgrunnen består av en svært porøs kalkstein og en slags leire med høyt innhold av sand. Silikater og aluminium er også med i blandingen, og det finnes 4,5 millioner år gamle mikrofossiler i leiren.
Fjellformasjoner ved Bolnuevo.
“Skulpturene” er formet av naturkreftene, hvor vinden har ført med seg sand og saltvann som gjennom tusener av år har slipt og pusset stein og leire.
Las Gredas ligger som nevnt ved kanten av en svær parkeringsplass. Den brukes ofte til festivitas, og fjellformasjonene blir bakgrunn for dette.
Formasjonene er dessuten belyst på kveldstid. De er også en kjent turistattraksjon i området, og mange spanske brudepar benytter de gule fjellveggene som bakgrunn for brudebildene.
Ved Playa de Piedra Mala nær Bolnuevo.
På tur langs kysten
Verneområdet i Sierra de las Moreras går helt ned til sjøkanten, og her snor en grusvei seg langs svært fargerike klipper og små bukter. Vi følger den vestover.
Veien går i bratte fjellsider, med stor variasjon i berggrunnen. Porøs kalkstein er nok dominerende, det er mange gulfargede fjellformasjoner å se.
Men en del vulkanske bergarter har trengt opp flere steder. I alle fall ser det slik ut for en som bare har begrenset geologisk kunnskap, men det kan være andre bergarter inne i miksen her.
Dypt røde, oransje og brune partier skiller seg uansett klart ut fra resten av landskapet, og skaper fargerike strukturer langs kyststrekningen.
Røde lavabergarter ved La Grúa nær Bolnuevo.
Sjøulv-øya
Den første større bukta vi kommer til, er Playa de Cueva de Lobos. Den har navn etter den lille øya rett utenfor, Isla de Cueva de Lobos. Frem til 1960-tallet var det en koloni med munkesel på øya, og den kalles ofte sjøulv lokalt. Lobo er det spanske ordet for ulv.
I bukta er det en fin badestrand, omgitt av flotte, gule kalksteinsklipper. Her bør det kanskje nevnes at hele området langs denne kystbiten har tillatt nakenbading, så det bes om å vise respekt for nudistene som ofte benytter disse strendene.
Ved Punta Negra med Sierra de las Moreras i bakgrunnen.
Rundt Loma Ancha
Ved Playa Amarilla forlater grusveien sjøkanten for en kort stund. Den går her over ei lita halvøy som heter Loma Ancha, ifølge spanske kart. Men etter bare en snau kilometer er vi tilbake ved sjøen, ved det som heter La Grúa. Her skal det finnes rester av et gammelt kaianlegg som ble brukt til utskipning av kalksteinsblokker.
Men da vi passerte stedet, puslet et par nudister med sitt nede på stranda like ved, Playa de la Grúa. Da tenkte jeg at det ikke var den rette anledningen for å veive med et stort kamera på jakt etter kulturminner, det kunne fort ha oppstått ubehagelige misforståelser.
Vi forlot derfor grusveien, og gikk ut mot Punta de la Grúa. Nudiststranda forsvant fort ut av syne bak odden, og vi befant oss plutselig på dypt rødlig og oransje berggrunn. Lysegrønne planter vokste i bergsprekkene, og det ga noen ganske fine fotomotiver.
Ved Playa Amarilla nær Bolnuevo.
Punta Negra
Punta de la Grúa ble det vestlige vendepunktet for vår tur, men grusveien går videre langs kysten. Vi endret retning tilbake mot Bolnuevo, men fortsatte langs klippekanten mot Punta Negra, eller Svartodden som det vil hete på godt norsk.
Klippene er ganske høye og bratte her, kanskje 20-25 m på det høyeste. Ute på odden var det flott utsikt mot bukta innenfor, og fjelltoppene i Sierra de las Moreras var en fin bakgrunn for det ganske dramatiske kystlandskapet.
Turen vår gikk videre langs kanten innover mot Playa Amarilla, og ikke lenge etter var vi tilbake på grusveien vi hadde fulgt fra starten. Nå gikk vi på den tilbake mot Bolnuevo, men med et par korte avstikkere ned til strandene her og der.
Vi brukte litt over 2 timer på vandringen, og gikk drøyt 8 km i det fine landskapet. Vi har ingen problemer med å anbefale dette området for friluftsglade, og du kan finne mer informasjon om turmulighetene i området her.
Rullestein på Playa Amarilla nær Bolnuevo.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 07.12.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
