For de aller fleste er Hemsedal først og fremst kjent som skidestinasjon, med alpinbakker, hytter og skiløyper. Men sommeren kommer årvisst til Hemsedal også, og da oppdager man fort at naturen her er ganske spektakulær.

 

En pinne for Hemsedal

Hemsedal er et sidedalføre til Hallingdalen, og strekker seg i nordvestlig retning fra Gol og opp til fjelltraktene mot Lærdal. Vi befinner oss dermed på overgangen mellom Østlandet og Vestlandet, og landskapet bærer preg av det.

Hemsedal er også egen kommune, i skrivende stund i Viken fylke. Det endres om ikke så lenge, til gamle Buskerud fra 1.1.2024. Hemsedal ligger uansett lengst nord i fylket, og dekker 712 km². Vi snakker om en typisk fjellkommune der 80% av arealet ligger over 900 m.o.h. Høyeste fjell er Høgeloft (1920 m.o.h.) på grensa mot Lærdal, mens laveste punkt er 550 m.o.h. og ligger på elva Hemsil mot grensa til Gol.

Kommunen har ca. 2600 innbyggere (2022). Hemsedal har hatt en sterkere befolkningsvekst de siste årene enn nabokommunene i Hallingdal. Det skyldes den sterke satsingen på turisme som har funnet sted siden 1970-tallet. Vinterturismen har dominert, men nå øker også sommerbesøkene i Hemsedal.

 

Hydnefossen og Veslehorn, Hemsedal.

 

Naturen

For naturen rundt Hemsedal er flott, også når snøen ikke dekker den. Dalføret er et prakteksempel på at Østlandet møter Vestlandet. Nederst og lengst øst er dalen preget av skogslier som ligner på de fleste skogslier vi finner i Hallingdal, Numedal eller dalene lenger øst. Liene går over i flate seterfjell med store myrkjøler på begge sider av dalen.

Men halvveis oppe i Hemsedal skjer det noe i landskapet. Dalen blir trangere, og fjellene blir høyere og brattere. Store fjellvegger åpenbarer seg i dalsidene, her og der henger flotte fossefall som brudeslør i berget. Det ligner mer og mer på Vestlandets fjelldaler.

 

Rjukandefossen, Hemsedal.

 
Ved Tuv deler hoveddalføret seg i to. Grøndalen går nordover mot Filefjell, mens Mørkedalen går i mer nordvestlig retning over fjellet til Lærdal. Rv 52 følger dette dalføret opp til fjellet, og møter E16 ved Borlaug i Lærdalen. En fin attraksjon finner du like ovenfor Tuv. Her dundrer Rjukandefossen ned i et juv.

Som nevnt utgjør fjellterreng størstedelen av Hemsedals areal. Nordøst for hoveddalføret ligger landemerket Skogshorn på 1728 m.o.h. Fjellet reiser seg 600-700 m over det flate fjellplatået som strekker seg sørøstover mot Golsfjellet.

Men det er sørøstsiden av Hemsedal vi skal konsentrere oss om. Her ruver det som mange mener er Hemsedals vakreste fjell. Veslehorn (1301 m.o.h.) reiser seg med stupbratte fjellvegger høyt over gården Horn nede i den flate dalbunnen. I tillegg har fjellet et vakkert smykke, den flotte Hydnefossen.

 

Ved Hydna med Storehorn i bakgrunnen.

 

På tur til Veslehorn

Det er nettopp Veslehorn som er vårt turmål, og på veien skal vi naturligvis innom Hydnefossen. Men først må vi komme oss opp til utgangspunktet. På denne turen er vi så heldig å kunne starte relativt høyt til fjells. Oppe i Hornslie, på 1050 m.o.h., ligger en fin parkeringsplass på en gammel steintipp etter kraftutbygging.

Hit kommer du på bomvei fra dalen nedenfor. Fra rv 52 tar du av noen kilometer sør for Ullsåk, der det er skiltet til Thorsetstølane. Følg veien på bru over elva, og ta til venstre der det er skiltet Torsetstølvegen. Da er det bare å følge grusvegen og skilting mot Hydnefossen ca 8 km frem til parkeringsplassen. Det er bom på veien etter ca 1,3 km. Like før parkeringen passeres de vakre Leinestølane.

 

Augustkveld ved Leinestølane, Hemsedal.

 
Så må du ta beina fatt. Trøsten er at turen er ganske kort og lettgått, og det er mye belønning for relativt lite innsats. Men det er alltid et “men”. Den første kneika tar deg 150 høydemeter opp på en ganske kort distanse, som betyr at det er litt bratt her. Men det det er på ingen måte vanskelig, og vel oppe er det et flott og flatt fjellterreng som møter deg.

Stien deler seg oppe over kneika, og hovedsporet går på vestsiden av en liten kolle. Her er terrenget flatt og viddepreget, med Storehorn (1482 m.o.h.) midt i mot. Holder du mot høyre, følger du fjellkanten mot dalen, og har følgelig flott utsikt ned i Hemsedal. På motsatt side ruver Skogshorn.

 

Hydnefossen i morgensol.

 

Hydnefossen

Vi holder til høyre, og etter ca 1,4 km gange runder du den vesle kollen. Her åpner utsikten seg mot både Veslehorn og den spektakulære Hydnefossen. Elva Hydna har sitt utspring i Horntjerne, som ligger bare 250 meter ovenfor stupkanten. Det korte vassdraget drenerer et ganske lite basseng mellom fjellene Storehorn, Såta og Grytingen. Det betyr at Hydna er svært følsom for nedbørsvariasjoner.

Hydnefossen styrter 140 loddrette meter utfor kanten foran oss. Vi får dessverre bare se toppen av fossen herfra, og det litt triste er at det finnes ingen bedre utsiktspunkter for å beundre fossen. Det beste er nok å se fossen nede fra dalen, med mindre man har en drone, eller kan fly selv.

 

Ved Hydnefossen, Hemsedal.

 
Vi er så heldige å ha med drone på denne turen, og kan dermed fotografere fossen i all sin prakt fra alle ønskelige vinkler. Når man får se fossen fra “utsiden” ser man hvilket spektakulært stykke østlandsnatur dette er. I soloppgangen er det ubeskrivelig vakkert med fossesløret hengende over den grønne dalen.

Hydnefossen fryser til is om vinteren, og gir spennende muligheter for isklatring. Fossen ble første gang vinterbesteget av Marius Morstad og Choe Brooks i 1979.

 

I Kjerringkjeften ved Veslehorn.

 

Kjerringkjeften på Veslehorn

Fra utsiktspunktet vårt ser vi også over mot Veslehorn, på den andre siden av Hydna. Oppe under toppen kan vi se et stort hakk, og legger vi godviljen til, kan det se ut som munnen på et menneske som ligger på ryggen med hodet ut mot dalen. Hakket har i alle fall fått navnet Kjerringkjeften. Dit må vi ta turen før vi går til topps.

For å komme opp til Kjerringkjeften, må vi krysse Hydna. Vi går ned til elva, og går over på en utlagt rekke av steiner. Det kan være greit å ha en stav å støtte seg til her.

 

På Veslehorn med utsikt mot Hemsedal.

 
Fra elva går det ganske bratt rett opp mot kløfta i fjellet. Det er bare snaue 200 m opp dit, så det tar ikke så mange minuttene. Vel oppe blir vi møtt av et ganske smalt stykke fjell, så det er ikke for alle å stå her. Men det er et ganske mektig skue ned den store kløfta mot dalen. Over oss danner fjellet et solid overheng.

For å komme opp til toppen uten klatreutstyr, må vi ta oss vestover langs en hylleformasjon i sørsiden av Veslehorn. Etter ca 250 m meter kommer vi til et sted der det går an å klyve opp på toppflaten. Det er bare få meter, og gode tak for både hender og føtter.

Vi må understreke at det ikke er nødvendig å gå via Kjerringkjeften for å nå til topps på Veslehorn. Hovedstien runder Horntjerne på vestsiden, og da slipper man også å krysse Hydna. Fra denne kanten er det en betydelig slakere vei til toppen.

 

Begynnende høstfarger under Storehorn.

 
Oppe på Veslehorn er det et vidt rundskue både oppover og nedover Hemsedal. På østsiden ruver fjellene med Skogshorn som naturlig blikkfang. Vestover ser vi Storehorn med en flott profil.

Vi velger den slake veien ned igjen, men følger nordsiden av Horntjerne, og krysser Hydna på nytt. Så går vi tilbake til Hornslie på den samme stien vi kom opp. Hele denne turen er ca 6 km lang, og jeg brukte fem timer på den. Men det er inkludert lange stopp for fotografering med både drone og vanlig kamera. Gangtiden er antakelig under halvparten. Turen kan uansett sterkt anbefales. Du får oppleve mye dramatisk innlandsnatur med relativt lite slit og strev.
 

Hydnefossen og Veslehorn, Hemsedal.

 

Kilder:
Thorsnæs, Askheim, Lauritzen, Helleve: Hemsedal, Store Norske Leksikon (snl.no, hentet 10.10.2023).

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 12.10.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.