Hemnes kommune i Nordland byr på en svært variert natur. Fra Nord-Norges høyeste fjell med isbreer rundt, til vakker fjordidyll der grønne småbruk ligger spredt i sommerlandskapet. Vi avla kommunen et besøk en nydelig junikveld.
Natur fra fjord til fjell
Hemnes kommune ligger på indre Helgeland i Nordland, mellom de mer kjente småbyene Mosjøen og Mo i Rana. Snaut 4500 innbyggere bor i kommunen, som dekker et areal på 1430 km². Kommunen strekker seg fra Ranfjorden i nord, til svenskegrensen og det store Røssvatnet i sør og øst. Innsjøen er Norges nest største med sine 218 km².
Naturen i Hemnes er svært variert. De østlige delene domineres fullstendig av Okstindan, et alpint fjellandskap med tinder og store breer. Oksskolten er høyeste topp med 1916 m.o.h. Den er med det Nord-Norges høyeste fjell.
Andre markante topper er Okshornet, Tvillingtindan og Vesttinden. Mellom tindene ligger den svære Okstindbreen, med brefall ut til alle kanter. Breen er Norges 8. største.
Ved Sundsbukta på Hemneshalvøya.
Sør for fjellene ligger Røssvatnet, og på vestsiden går elva Røssågas dalføre ned mot Sørfjorden. Dalen er åpen og vid, og har god dyrkingsjord. Nederst i dalen ligger Korgen, kommunens administrasjonssenter. Det er et av tre tettsteder i Hemnes, men ikke det største.
Korgen var åsted for grusom behandling av krigsfanger under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten etablerte en fangeleir her for å skaffe mannskap til veibygging over Korgfjellet. Over 600 serbere, kroater og bosniere døde under arbeidet.
Strekningen er en av to som utgjør “Blodveien” i Nordland. Du kan lese mer om dette i artikkelen “På sporet av Hitlers jernbanedrøm“.
Ved Fjelldal i Leirskarddalen.
Grønt og frodig i Leirskarddalen
Vi starter vår tur under de høye toppene i Okstindan. Fra Korgen skjærer Leirskarddalen seg ei drøy mil inn i fjellmassivet fra vest. Fjellsidene er bratte, og i godvær kan du se Okstindbreen og Tvillingtindan kneise mot himmelen over det innerste av dalføret.
Mens is, snø og stein dominerer i høyden, er det grønt og frodig nede i dalen. Gårdsbrukene ligger som perler på en snor oppover dalen. Fylkesvei 7352 er bindeleddet til omverdenen, og den tar deg helt opp til Tverråga, den øverste gården i dalen.
Om sommeren kan du kjøre videre opp i fjellet på en gruset anleggsvei til drøyt 600 m.o.h. Det er et glimrende utgangspunkt for fotturer i Okstindan.
Okstindan ruver over Leirskarddalen.
Tilbake til dalbunnen. På gården Jamtjord ligger et gammelt eldhus. Det er fra ca 1620, og er et av Nord-Norges eldste trehus. Det er definitivt det eldste i Korgen, og er et typisk våningshus fra sin tid. Det er satt sammen av to hus, og har en grue i den ene enden. Da nye hus ble oppført, fikk dette huset bl.a. funksjon som bakstehus.
Sommerstid blir kamkaketradisjonen i kommunen holdt i hevd her på Jamtjord, da ungdommer baker den lokale «nasjonalretten» etter tradisjonell oppskrift. Publikum kan se på når kamkakene bakes, få smaksprøver i originale omgivelser, og kjøpe kamkake for å ta med hjem.
Junikveld ved Hemnes bygdetun i Bjerka.
Hemnes bygdetun
Vi beveger oss ned mot fjorden, og kommer til Bjerka innerst i Sørfjorden. Her ligger Hemnes bygdetun på den gamle gården Lillebjerka, også kalt Nergarden. Den er beskrevet i skattelister fra 1610, men er antakelig en del eldre, trolig fra rundt 1550. Den eldste av dagens bygninger ble satt opp ca 1750. Finstua i huset er dekorert med staselige utskjæringer.
I tillegg til det originale gårdstunet er det samlet bygninger fra andre gårder, noe som kompletterer anlegget og skaper et trivelig bygdetun. På stille, lyse sommerkvelder er det en behagelig atmosfære ved tunet, og en vandring blant husene er en nydelig opplevelse.
Emilie-stua ved Hemnes bygdetun.
Fire av bygningene på bygdetunet har egne miljøutstillinger, de kan du se i våningshuset, stabburet, eldhuset og i Emilie-stua. Sistnevnte er flyttet hit fra Leirskarddalen, og gir et troverdig innblikk i hvordan fattigfolks liv var på 1800-tallet.
Stua var opprinnelig et gammelt kvernhus som ble omgjort til helårsbolig for en voksen dame og hennes to sønner. Hvordan de klarte å overleve kalde vintre i denne lille stua er ikke så lett å skjønne.
Hemnes bygdetun har flere faste, årlige arrangementer. Både 6. februar og 17. mai feires på tunet, og i sommersesongen er det omvisninger her. Et julemarked finner sted i november. Bygdetunets hage er også et fint stoppested om du ønsker å nyte en utelunsj på en godværsdag.
Selhornet reiser seg over Sørfjorden.
Langs Sørfjorden
Fra Bjerka fortsetter vi utover langs Sørfjorden, først på E6, så over på fylkesvei 808 ved Finneidfjord. Sørfjorden er en ca 12 km lang arm av Ranfjorden, og den har sitt innløp mellom Hattneset og Skarpsundet.
Veien vi kjører går på nordsiden av fjorden, og på sørsiden av Hemneshalvøya. Her ligger spredt bebyggelse i idylliske viker og bukter langs fjorden.
På den andre siden kneiser det bratte Selhornet, som når 688 m.o.h. I de bratte fjellsidene under toppen går Nordlandbanen.
Innerst i fjorden munner Røssåga ut, og skaper er ganske stort delta med grunt brakkvann. Den ytre delen av den langstrakte Røssågauren er fredet som naturreservat. Lenger ute i fjorden ligger Sundsbukta naturreservat, med en unik brakkvannsforstrand.
Den 20. juni 1996 gikk et stort, undersjøisk skred ved Finneidfjord. Fire mennesker omkom skredet dro med seg to bolighus, 300 meter av E6 og en million kubikkmeter leirmasse. En av de omkomne ble aldri funnet. Du kan lese mer om den tragiske hendelsen i NRK Nordlands artikkel om skredet.
Sommerkveld ved Hemnesberget.
Stille junikveld på Hemnesberget
Hemnesberget ligger ytterst på Hemneshalvøya, og det er Hemnes kommunes største tettsted. Ca 1260 mennesker har sitt bosted her. Hemnesberget ble kirkested allerede i 1536, og kirka har hele 800 sitteplasser. Det gjenspeiler stedets tidligere rolle som kommunesenter i Hemnes.
En voldsom brann ødela store deler av Hemnesberget i 1923, da 120 hus brant ned til grunnen. I mai 1940 rammet katastrofen igjen, da kom krigen med kamper og bombardement som førte til at 110 hus igjen brant ned. Allikevel finnes det eldre hus på Hemnesberget som er bevart og nå vernet.
Disse huser flere samlinger, blant annet en maritim utstilling og redaksjonslokale og trykkeri til Nordlands Avis (1893-1978). Alt sammen drives av Helgeland museum.
Gammel bebyggelse på Hemnesberget.
Hemnesberget var tidligere et trafikknutepunkt, med fergeforbindelse på den gamle riksvei 50 (dagens E6 i store trekk). Men åpningen av Nordlandsbanen frem til Mo i Rana i 1942, og ny E6 over Korgfjellet i 1946 endret på dette.
I dag gir båtbygging og mekanisk industri på Hemnesberget viktige bidrag til næringslivet i Hemnes. Det samme gjelder møbel- og vindusproduksjon.
Hemnesberget har et trivelig havneområde for småbåter, og er en populær gjestehavn. Jeg ruslet langs kaiområdene i den stille junikvelden mens kveldssola varmet måkene som duppet på fjorden.
Lukttinden i Vefsn reiste seg mektig og snødekt i sør, og i det fjerne vinket Tvillingtindan farvel over tretoppene mot sørøst. En passende avslutning på en nydelig kveldstur på indre Helgeland.
Måkene dupper på fjorden ved Hemnesberget.
Kilder:
Geir Thorsnæs, Lars Engerengen: Hemnes, Store Norske Leksikon (hentet 08.07.2022).
Hemnes bygdetun, Helgeland Museum (hentet 11.07.2022).
Sørfjorden, Wikipedia (hentet 11.07.2022).
Markus Thonhaugen: -Åpent sår i 20 år, NRK Nordland 2016 (hentet 11.07.2022).
Gair Thorsnæs: Hemnesberget, Store Norske Leksikon (hentet 11.07.2022).
Hemnesberget, Wikipedia (hentet 11.07.2022).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 12.07.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
