Vi tar en sommerstopp ved byen som er mest kjent for vinter-OL i 1994. Men Lillehammer har mer å vise til. Byen er omgitt av vakkert kulturlandskap, og Maihaugen varter opp med flott gammel byggekunst.
Juni-dag rundt OL-byen
Det begynner å bli lenge siden de utrolige februar-dagene i 1994. I kaldt og klart vær fikk vi oppleve strålende idrett gjennom 16 dager. Det er ikke så mye som minner om dette en solvarm juni-dag i 2018, selv om Håkonshall og Lysgårdsbakkene fremdeles ruver i terrenget.
Lillehammer er regionhovedstad for Gudbrandsdalsdistriktet, og det bor rundt 21000 mennesker i byen som ligger der Gudbrandsdalen møter Mjøsa. Byen ble grunnlagt i 1827, og fikk da sin første byplan. Lillehammer opplevde så sterk vekst utover på 1900-tallet.
Storgata i Lillehammer er kjent for sin gamle 1800-talls bebyggelse, og gågata ble kalt stågata under OL i 1994. Men jeg skal ikke inn i Lillehammers sentrum på denne turen. Det er i begynnelsen av juni, været er strålende, så jeg vil heller sjekke ut byens randområder.
Jeg tok først turen opp til hoppanlegget i Lysgårdsbakkene for å få utsikt over Lillehammer, før jeg besøkte en langt eldre attraksjon.
Ved Garmo stavkirke på Maihaugen, Lillehammer.
På Maihaugen
Tannlegen Anders Sandvig begynte i 1887 å samle gjenstander fra bondekultur, folkekunst og håndverk i Gudbrandsdalen, og etter hvert utvidet han samlingen til å omfatte bygninger og hele tun fra distriktet.
Den private samlingen ble i 1904 kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel, og åpnet som museum på Maihaugen ved Lillehammer.
I dag er Maihaugen det største friluftsmuseet i Norge utenfor Oslo. Det inneholder en rekke gamle og imponerende bygninger fra Gudbrandsdalen og Lillehammer, inkludert Garmo stavkirke, som ble gjenreist på museet i 1921.
Bjørnstad er et tun hentet fra Vågå i Ottadalen.
Filuftsmuseet er inndelt i tre soner: “Bygda” viser hus og tun fra bygdene i Gudbrandsdalen, med hovedfokus på perioden 1700 – 1850. “Byen” inneholder en samling bygninger fra Lillehammer, fra 1800 til ca 1920. “Boligfeltet” har en samling tidstypiske eneboliger fra nesten hvert tiår på 1900-tallet.
I tillegg finnes et stort besøkssenter som også huser Norges Olympiske Museum og Norges Postmuseum. Jeg hadde begrenset tid, og konsentrerte meg om friluftsmuseet. Jeg gikk en lang runde, og fotograferte mange av de staselige bygningene i det fine været.
Høyt over Mjøsa og Lillehammer ved Skogstad.
I liene over Mjøsa
Lillehammer ligger fint plassert i nordenden av Mjøsa, der Gudbrandsdalen har sin start- eller ende, som igjen er avhengig av hvilken vei du kommer. Store, skogkledte åser reiser seg på begge sider, men også her finner man gårder og bebyggelse høyt oppe i liene.
Flere av gårdene har en fantastisk utsikt over Mjøsa og landskapet rundt. Naturlig nok går det også veier oppe i liene, og de tenkte jeg ville være interessante å se nærmere på. Det vil si, det var utsikten fra de som lokket.
Jeg valgte å utforsket små gårds- og bygdeveier oppe i liene ovenfor Vingnes på vestsida av Mjøsa. Der fant jeg mange fine utsiktspunkter, spesielt ved Skogstad og Brattberg. Det ga noen brukbare sommerbilder til samlinga.
Ved Mjøsa nær Vingnes. Lillehammer i bakgrunnen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 01.07.2018. Sist oppdatert 21.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
