Øst for Gudbrandsdalen, mellom Lillehammer og Ringebu, finner du en bølgende vidde med fjellskog, myrkjøler,  og snaufjell om hverandre. Det store området er statsallmenning, som betyr at det tilhører deg og meg. Velkommen til Øyerfjellet.

 

Øyerfjellet

Mellom Lillehammer og Ringebu i Gudbrandsdalen, ligger Øyer kommune. Den dekker ca 640 km², og to tredjedeler av dette utgjøres av den bølgende fjellvidda som heter Øyerfjellet.

Det naturskjønne området finner vi øst for dalen, og her veksler landskapet mellom fjellskog, myrer, vann og snaufjell. Det er et tålmodig terreng med rolige og slake linjer, og horisonten er vid.

Øyerfjellet er statsallmenning, som betyr at fjellet tilhører oss alle. Det har vært forsiktig forvaltet gjennom 1000 år, og ligger der uten for mange skjemmende sår og utbygginger.

Riktignok er randsonen mot dalen utbygd med alpinanlegg og hytter, men ellers er det små setervoller med grusveier i mellom som utgjør menneskelige inngrep her.

 

Morgen ved Hunderætra, Øyerfjellet.

 
Allmenningene i Norge ble solgt til private mot slutten av dansketida (1300-1814). Kongen trengte penger til bl.a. krigføring. Men Øyerfjellet unngikk denne skjebnen. I dag utnevner kommunestyret i Øyer et fjellstyre på fem personer med tilhørende varamedlemmer, som sitter fire år av gangen. Dermed har Øyværingene fortsatt kontroll med fjellet sitt.

Stort sett ligger fjellvidda mellom 900 og 1100 m.o.h. Få fjell stikker seg ut med skarpe former, så Øyerfjellet fremstår som flatt når man får oversikt. Bare i det nordøstlige hjørnet drister toppene litt høyere mot himmelhvelvingen.

Her ligger Eldåhøgda på 1232 m.o.h., som det høyeste punktet i Øyer allmenning. Toppen er for øvrig grensefjell mellom tre kommuner: Øyer og Ringebu på Gudbrandsdalssiden, og Stor-Elvdal i Østerdalen.

 

Vintermorgen ved Hafjell, Øyerfjellet.

 

Panoramautsikt fra Hafjell

Det er nok ikke alle som nikker gjenkjennende når de hører om Øyerfjellet, men straks Hafjell nevnes er det antakelig flere som gjør det. De fleste tenker nok på alpinanlegget på østsiden av Gudbrandsdalen, med et enormt antall hytter i umiddelbar nærhet. Men Hafjell er altså en topp på det sørlige Øyerfjellet, og den når 1066 m.o.h.

Fra toppen er det et flott 360 graders panorama med Rondane i nord, Gudbrandsdalen og Jotunheimen i vest, og hele Øyerfjellet i øst. Sørover ser vi Slåsæterfjellet og Nevelfjellet, som hører til Lillehammer. En værradar tilhørende Meteorologisk Institutt står på Hafjell.

Alpinanlegget i Hafjell var åsted for slalåm og storslalåmøvelsene under OL på Lillehammer i 1994. Spesielt huskes nok 26. februar, da Norge tok storeslem i kombinasjonen utfor/slalåm med gull, sølv og bronse til henholdsvis Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.

 

Morgenlys ved Slåsæterfjellet, Øyerfjellet.

 

Pellestova

På sørsiden av Hafjell ligger Hundersætra med hotellet Pellestova. Pelle Skalmstad (1919-1990) var sønn av en ukrainsk flyktning som giftet seg med datteren på gården Skalmstad i Øyer.

Av helsemessige årsaker ble Pelle anbefalt å tilbringe en sommer oppe på fjellet. Han tok med seg det kasserte grisehuset fra Skalmstad, og satte det opp på den beste beliggenheten han fant oppe på setra. Det var i 1944, og året etter fikk den vesle bua navnet «Pellestova».

 

Pellestova på Øyerfjellet.

 
Det viste seg snart at Pelle var en god forretningsmann. I 1946 åpnet han vinduet på den lille Pellestova og solgte kaffe i sprukkent porselen. Han så fort at det fantes et potensial i dette, og det var starten på historien om Pellestova som fjellstue og overnattingsplass.

Pelle utvidet i takt med pågangen, og Pellestova ble etter hvert et lite hotell. Han hadde en helt spesiell personlighet som trakk alle slags mennesker til fjells ved Hundersætra, og Pelle ble så smått å regne som legendarisk i sin egen tid.

Blant annet holdt han hus til verdens beste skiløpere gjennom mange år, mens de ladet opp til ny skisesong. Historiene er mange og frodige.

 

Fjellskog ved Slåsæterfjellet, Øyerfjellet.

 
Pelle Skalmstad døde i 1990. Da drivkraften ble borte kom nedturen fort for hotellet oppe på fjellet. Det var ingen klarte å videreføre Pelles livsverk, og i 2003 ble Pellestova stengt. Bygningsmassen var råtten, økonomien var dårlig og gjestene uteble. Da var det ingen som så noen mulighet til å få hotelldriften opp å gå igjen.

Men som en fugl føniks har Pellestova gjenoppstått. I 2006 ble restene av Pellestova solgt som et “prosjekt”, og gjenåpnet tre år senere. Hotellet eies i dag av Bjørn Rune Gjelsten, og etter store investeringer fremstår Pellestova nå som et moderne fjellhotell i Øyerfjellet.

 

Morgenlys ved Slåsæterfjellet, Øyerfjellet.

 

Skieldorado

Vinterstid er Øyerfjellet et eldorado for alle som liker å gå på ski, ikke bare kjøre nedover. Et nettverk av skiløyper dekker det meste av fjellvidda, og med den lite anstrengte topografien er det lett å gå ganske lange skiturer her. Det er et eventyrlig landskap som åpenbarer seg når det rosa lyset sprer seg over fjellvidda en kald vintermorgen.

Mer enn 300 km med preparerte skiløyper venter deg på Øyerfjellet og områdene rundt. Løypenettet er knyttet sammen med Sjusjøen og Nordseter ved Lillehammer i sør, og nordover kan du gå videre inn på Ringebufjellet.

 

Snødekt granskog ved Hafjell, Øyerfjellet.

 
Med et slikt nettverk er muligheten for korte eller lange rundturer nærmest uendelig. Noen av de mest populære er Hafjellrunden på 6,4 km, Reinsfjellrunden på 9,5 km, og den litt lengre Reinsvannsrunden på 15, 3 km.

For å komme opp på fjellet er det mulig å benytte gondolen i alpinanlegget, eller skitrekket helt opp på Hafjelltoppen. Da er du på snaufjellet med en gang. Det er også enkelt å kjøre en av de mange veiene til fjells i Hafjellområdet, f.eks. til den store parkeringsplassen ved Hundersætra. God tur!

 

Vinterstemning ved Hundersætra, Øyerfjellet.

 

Kilder:
Einar Odden, Bjørn Karlsen: Øyerfjellet – Mitt & ditt, Mosetertoppen Skiline 2018.
Vår historie, Pellestova (hentet 26.01.2023).

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 29.01.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.