Det tålmodige landskapet. Det er tittelen på ei bok av Karin Sveen fra 1998. Selv om den henter sin inspirasjon fra flatbygdene på Hedemarken, passer boktittelen like så godt på landskapet jeg vokste opp i.

 

Det tålmodige landskapet

Jeg rapper likegodt overskriften fra Karin Sveens diktsamling. For det er ingenting som har det travelt i landskapet langs Glomma, der den renner gjennom Sør-Østerdal og Glåmdalen. Ingen ruvende, kvasse tinder strekker seg mot himmelhvelvingen. Ingen loddrette fjellvegger som haster ned i avgrunnen. Ingen hundre meter høye, blafrende fossefall i dalsidene.

Det er de lange, rolige linjene som har overtaket her. De lave skogsåsene bølger som et hav i flau vind, blåne bak blåne bak blåne. Og gjennom dette lavmælte terrenget renner alle norske elvers mor. Bred, blank og rolig.

 

Ved Løken, Heradsbygd.

 

Til bygda over alle bygder

Der Østerdalen går over i Glåmdalen, ligger Elverum. Bykommunen ved Glomma er et knutepunkt i det østre Innlandet fylke, tidligere Hedmark. Det bor drøyt 20000 mennesker her, hvorav tre fjerdedeler bor i den sentrale tettbebyggelsen. Ole Paus kalte byen “ei grøft til høyre for Hamar”, så vi glemmer den akkurat nå.

For det er bygda som ligger åtte kilometer sør for Elverum dette skal handle om. Der Glomma velter utfor strykene i Skjefstadfossen, og så går rundt i en stor og rolig sving, der ligger Heradsbygd. Eller Heradsbygda, som de rundt 1000 innbyggerne der oftest sier. Jeg vokste opp der, og bodde der i nesten 30 år, fra 1968 til 1997. Det var gode år.

 

Morgenstemning ved Haugsfoss bru over Glomma.

 

Langs vei og bane

Det er riksvei 2 som tar deg lettest til fra Elverum til Heradsbygda. Den går på østsiden av Glomma, og fortsetter ned gjennom Glåmdalen til Kongsvinger, og videre til Magnor ved svenskegrensa. Fylkesvei 210 går på vestsiden av elva, og er et like bra alternativ om du skal nedover dalen.

Det går jernbane gjennom bygda også. Solørbanen stod ferdig i 1910, og Heradsbygd stasjon var klar på samme tid. Persontrafikken ble imidlertid nedlagt i 1994. Idag er det derfor bare godstransport på banen, hovedsaklig tømmer og flis.

Solørbanen krysser forøvrig Glomma like ovenfor Skjefstadfossen, på Knapfoss bru og Haugsfoss bru. Som gutter klatret jeg og kameratene mine i sistnevnte, ei 87 m lang stålbru med en ganske høy buekonstruksjon. Vi satt oppe på stålbjelkene mens både gods- og persontog dundret forbi under oss, så det ristet og skaket i brua. Det må vel innrømmes at denne aktiviteten ikke var klarert på høyere hold, og hadde neppe blitt godkjent heller. Av gode grunner.

 

Heradsbygd sentrum med kirka og butikken.

 

Sentrum

Sentrum i Heradsbygda kan sies å være konsentrert rundt butikken og kirka. Heradsbygd kapell ble bygget i 1895, og restaurert allerede i 1910. Kapellet er bygget i laftet tømmer, og har 180 sitteplasser.

På den andre siden av veien ligger butikken. I dag en Coop Prix-butikk med postkontor, bensinpumper og byggevarehandel. Da jeg vokste opp var det to butikker i Heradsbygda. Coop het Samvirkelaget, mens tre hundre meter borte i veien drev Reidar Børresen sin dagligvarehandel. Mang ei pakke med fotballkort ble kjøpt og åpnet av ivrige hender på trappa der. Denne butikken ble senere overtatt et par ganger av nye drivere, før den ble nedlagt i 2002. Det var også kiosk ved butikken i noen sommersesonger på 1980-tallet.

Midt i mellom butikkene lå postkontoret. Det lå i sokkeletasjen i huset der postmester Sverre Tøraasen bodde. Slik var det fra 1953 til 1982. Da flyttet kontoret til nye og større lokaler vis-a-vis Samvirkelaget. I dag er det “post i butikk” som gjelder for 2415 Heradsbygd.

 

Ved Lillemoen skole, Heradsbygd.

 

Lillemoen skole

En snau kilometer nord for butikken ligger Lillemoen skole. Barneskolen har ca 150 elever fra 1. til 7. trinn. Et nytt bygg stod klart i 2018, og har moderne energiløsninger med vannbåren varme og solcellepaneler på taket. I disse dager bygges også en ny flerbrukshall ved skolen.

Jeg startet mitt skoleløp på Lillemoen, og gikk der fra 1975 til 1981, den gangen det bare var 9-årig grunnskole. Det er vel ikke så mye som tyder på at akkurat det har hemmet utviklingen, men man vet jo aldri hvordan det kunne ha vært med et års tidligere skolestart. Jeg hadde det uansett fint de seks årene, og som de fleste har jeg stort sett hatt det fint senere i livet også.

 

Skjefstadholmen i Glomma, Heradsbygd.

 

Skapt av Glomma

Det er Glomma som på mange måter har skapt Heradsbygda. Innenfor den store elvesvingen ligger et stort og flatt jordbruksland, som har gitt godt utkomme til flere store gårder. Detter er Engene, eller Engen’ som det heter lokalt. Her er det flatt. Virkelig flatt. Et rykte vil visstnok ha det til at jorda er rund, men som kjent tror man ikke på hva som helst i Elverum.

 

Glomma gjør en stor sving ved Heradsbygd.

 
Elvesletta er uansett på nærmere tre kvadratkilometer, og kan varte opp med et vakkert kulturlandskap. Her ligger staselige gårder som Storhov, Løken og Kvasstad. Der dyrkes både korn, poteter og grønnsaker i stort monn. Jeg husker barndommens varme sommerkvelder, på sykkel langs grusveiene mellom kornåkrene. Angen fra korn og markblomster lå sterk over landskapet, den gangen som nå. Det er ingenting som kan vekke barndomsminner som denne lukta.

 

Glomma har skapt flotte mønstre i sanda ved Løkenstranda.

 

Løkenstranda

Mange av de sommerlige sykkelturene gikk til Løkenstranda, eller Løkkja. Dette er Heradsbygdas store perle, og Elverums riviera: Ei 500 m lang sandstrand som fyller en stor del av den omtalte elvesvingen. I dag er det en svært populær badeplass for befolkningen i hele Elverum. Da jeg vokste opp var det stort sett bare lokale “bygdinger” som brukte stranda. Vi badet både i elva og i de mange fine kulpene inne på sandbankene.

Det hendte også at stranda var dobbelt så lang som nå, men det var før Braskereidfossen ca 15 km lengre ned i vassdraget ble demmet opp. Det førte til mindre variasjon i vannstanden, og man måtte nøye seg med lengden stranda stort sett har i dag. Men det er plenty med plass, og det er vel bare parkeringsplassen som av og til blir full.

 

Gamle Skjefstadfoss kraftverk ved Heradsbygd.

 

Skjefstadfossen

Et par kilometer lengre opp i elva finner vi Skjefstadfossen. Her kan det jo sies at naturen har det litt mer travelt, i alle fall når vårflommen i Glomma dundrer utfor. Fallhøyden er ikke mer enn 7-8 meter, men det er dramatisk nok når 3000 kubikkmeter pr sekund passerer, slik det gjorde under storflommen i 1995. Da rister det i betongbrua og demningen under trykket fra vannmassene.

Fossen er regulert i to kraftverk. Skjefstadfoss I stod ferdig i 1910, og er et av Norges eldste kraftverk i fortsatt drift. Som du nå skjønner, skjedde det mye i Heradsbygda i 1910. I 1972 ble Skjefstadfoss II satt i drift, bygget oppe ved demningen for det første kraftverket. Demningen ble samtidig oppgradert, og i 1973 åpnet veibrua over den.

 

Morgen ved Knapfoss bru over Glomma.

 

Heradsbygda fra lufta

Jeg kunne ikke ha bedt om en bedre oppvekst enn den jeg fikk i Heradsbygda på 1970- og 80-tallet. Innlandssomrene virket uendelig lange da jeg var liten, og vintrene hadde stort sett snø fra november til mars. Det kunne være beinkaldt når gradestokken krøp under -30 grader, og det resulterte i forfryste bollekinn da man absolutt skulle ut i skibakken. Tilsvarende kunne det være stekende hett om sommeren, med over 30 varmegrader flere dager i strekk. Da var det bare å løpe ned til badekulpen i Glomma, som rant forbi bare 200 meter fra barndomshjemmet.

Jeg har mange gode minner fra oppveksten i Heradsbygda, de dårlige er så få at de har gått i glemmeboka for lenge siden. Jeg har opp gjennom årene fotografert mye i og omkring bygda, men nå har det kommet moderne hjelpemidler som man bare kunne ha drømt om i gamle dager. Droneteknologien har gitt meg som landskapsfotograf noen temmelig storslagne muligheter, og i denne bildeserien har jeg forsøkt å fange barndommens landskap fra nye vinkler. Klikk på linken under for å se alle bildene fra Heradsbygda i fugleperspektiv.

 

Store jordbruksarealer dominerer Heradsbygd.

 

Se flere bilder fra bygda over alle bygder