Skotske Simple Minds herjet hitlistene på 1980- og delvis 1990-tallet, men har holdt det gående i over 40 år. Det er et av mine første favorittband, nå fikk jeg muligheten til fotografere dem på ordentlig.

 

En lang historie

Simple Minds har sine røtter i Glasgow, Skottland. Barndomsvennene Jim Kerr og Charlie Burchill started bandet i 1977, et par uker etter at punkbandet de var med i ble oppløst. Opp gjennom årene har de samarbeidet med en lang rekke musikere, og bandsammensetningen har variert fra periode til periode.

Første plate kom i 1979, og hadde tittelen “Life In A Day”. Det var new wave som dominerte musikktrendene, og albumet føyet seg pent inn i sjangeren. De neste skivene, “Real To Real Cacophony”, “Empires & Dance” og “Sons & Fascination / Sister Feelings Call”, fortsatte trenden, men eksperimenterte med et mer og mer stemningsfullt elektronisk uttrykk. Perioden kulminerte med “New Gold Dream (81-82-83-84)” fra 1982.

Denne plata ble det store kommersielle gjennombruddet, og var også det første Simple Minds-albumet jeg stiftet bekjentskap med. Låter som “Hunter And The Hunted”, “Someone Somewhere In Summertime” og “King Is White And In The Crowd” ble en del av mitt livs soundtrack.

 

Simple Minds på Sentrum Scene i Oslo, 1. mars 2020.

 

Stadionrock

I 1984 kom “Sparkle In The Rain”, og to år senere “Once Upon A Time”. Disse albumene bragte Simple Minds opp i den ypperste eliten av stadionrock, og verdensturneen i 1986 fylte store haller og stadionanlegg hvor enn de la turen.

“Street Fighting Years” fra 1989 ble et kritikerrost og bestselgende album, og en ny verdensturné fulgte samme år. De besøkte bl.a. Stockholm Olympiastadion den 9. juni, i det som ble mitt første live-møte med Simple Minds. I 1991 ble bandet kåret til verdens beste live-band av Q Magazine, etter nok en albumsuksess med “Real Life”.

 

Charlie Burchill i Simple Minds, Sentrum Scene.

 

Utover 1990-tallet forsvant litt av inspirasjonen, og Simple Minds roet ned, selv om de fortsatt ga ut albumene “Good News From The Next World” (1995), og “Néapolis” (1998). Men i 2001 spilte de inn en samling coverlåter av tidligere inspirasjonskilder, som resulterte i cover-albumet “Neon Lights”. Med det kom låtskriverlysten sterkere tilbake, og utover 2000-tallet kom album og turnéer på løpende bånd: “Cry” (2002), “Black And White 050505” (2005), “Grafitti Soul” (2009), “Big Music” (2014) og “Walk Between Worlds” (2018). Et nytt album er på trappene i 2021.

 

Cherisse Osei leverte imponerende trommespill på Sentrum Scene.

 

40-års jubileum

I 2020 har Simple Minds lagt ut på en ny, lang turné som en feiring av 40 års virke som musikkskapere. Det betyr naturligvis et tilbakeblikk på en lang karriere, og settlisten består naturlig nok av en enestående rekke hits. Turneen åpnet her i Norge, med konserter i Bergen og Stavanger, før de søndag kveld (1.mars) stod på scenen i den første av to utsolgte show på Sentrum Scene i Oslo.

 

Jim Kerr i vanlig “Spiderman-positur” på Sentrum Scene.

 

Rock-foto

Jeg har opp gjennom årene fått med meg noen konserter med favorittartister, og de siste årene har jeg hatt med et lite kompakt-kamera, som man som regel får lov å ha med seg. Det har blitt brukbare bilder av det, men jeg har lenge tenkt på å prøve meg med skikkelig utstyr fra front-posisjonen fotografene bruker. Forrige og til nå eneste gang var med Bigbang på Kroa her i Bø.

Nå tenkte jeg tiden var inne for å prøve et skikkelig, internasjonalt band, og jeg fikk etter hvert kontakt med Simple Minds’ management. De var velvillige, og ga meg et foto-pass til søndagens konsert på Sentrum Scene. Der fikk jeg fotografere så mye jeg orket fra foran første rad gjennom de tre første låtene. Det var en energisk og givende opplevelse, som jeg gjerne gjentar. Jeg hadde dessuten kjøpt billett til showet, og kunne nyte resten av konserten fra publikumsplass.

 

Simple Minds på Sentrum Scene.

 

Konsert!

Konserten åpnet med “The Signal And The Noise” fra det siste albumet, før stadion-bassen i “Waterfront” fra 1984 dunket kraftig utover et smekkfullt Sentrum Scene. Bandet fulgte opp med enda eldre materiale i “I Travel” og “Celebrate” fra 1980. Så kom hitsrekka fra åtti- og nittitallet som perler på en snor, det eneste unntaket var “Dolphins” fra 2005.

Simple Minds leverte en energisk og kraftig forestilling. Både Charlie Burchill og Jim Kerr har rundet 60, men leverer stødig gitar og vokal, ispedd sedvanlig publikumsflørt og sistnevntes Spiderman-aktige posering. Resten av bandet består av Ged Grimes på bass, Gordy Goudie på rytmegitar, Sarah Brown på backingvokal (hun leverte også en strålende tolkning av “Book Of Brilliant Things” helt alene), Berenice Scott på keyboards, og suverene Cherisse Osei på trommer. Hun var ikke født da Simple Minds fikk sine første store hits, men leverte imponerende og særdeles kraftfullt spill på slagverk.

Jeg opplevde en strålende aften på Sentrum Scene, og fikk festet fine øyeblikk til både minnebrikken i huet og i kameraet. Tusen takk til Elaine Gwyther i Quietus Management for muligheten til å fotografere fra konserten.

 

Jim Kerr, frontfigur i Simple Minds, på Sentrum Scene.

 

Settliste

The Signal And The Noise
Waterfront
I Travel
Celebrate
Let There Be Love
Love Song
Glittering Prize
Promised You A Miracle
The American
Hunter And The Hunted
Belfast Child
Stand By Love

Theme For Great Cities
Book Of Brilliant Things
She’s A River
Hypnotised
Someone Somewhere In Summertime
See The Lights
All The Things She Said
Banging On The Door / Dolphins
Don’t You (Forget About Me)
New Gold Dream (81-82-83-84)

Let It All Come Down
Alive And Kicking
Sanctify Yourself

 

Simple Minds på Sentrum Scene, Oslo.

 

Se flere bilder fra konserten