Lårdalstigen er ei krevende vandrerute fra Dalen til Lårdal i Telemark. Den 14 km lange turen går for det meste høyt oppe på fjellkanten, 600-800 meter over innsjøen Bandak. Opplev den spektakulære naturen ved Telemarkskanalen.
En krevende fottur
Bandak er en langstrakt innsjø i Vest-Telemark. Den strekker seg 25 km fra Kviteseid i øst, til Dalen i vest. Sistnevnte er kommunesenter i Tokke, og endestasjon for den spektakulære Telemarkskanalen.
Litt vest for midten av Bandak ligger den lille grenda Lårdal vakkert til i de sørvendte bakkene ned mot vannet. I forbindelse med dampskipstrafikken på Telemarkskanalen var bygda tidligere et sentrum i Vest-Telemark, og viktig for varetransport til de øvrige bygdene i området.
Mellom Dalen og Lårdal går vandreruta Lårdalstigen. Den har blitt godt kjent blant Telemarks turistattraksjoner de siste årene. Til tross for at det er en svært krevende fottur, har Lårdalstigen blitt svært populær.
Ruta er 14 km lang, og går mellom Eidsborgberget ovenfor Dalen, og Lårdal ved Bandak. Terrenget er kupert, og stien går opp og ned mer eller mindre langs hele strekningen. Det er bratt mange steder, særlig gjennom Heddedalane naturreservat nær Lårdal.
Lårdalstigen går stort sett oppe på fjellkanten langs Bandaks stupbratte nordside. Belønningen for strevet er mange flotte utsiktspunkter, der du ser ned i den mørkeblå innsjøen, 600-700 meter under deg. Du passerer flere av naturens kuriositeter på veien, og mange steder gir en god villmarksfølelse.
MS Victoria på vei mot Lårdal ved Bandak.
På sykkel mot Lårdal
Det mest vanlige er å gå Lårdalstigen fra vest mot øst, altså mot Lårdal. Mange velger å ta kanalbåten tilbake til Dalen etter endt vandring. I høysesongen går også kanalbussen som et alternativ for returen.
Jeg gikk Lårdalstigen helt i slutten av august, utenfor både helg og høysesong. Jeg ville dessuten gå motsatt vei, mye fordi jeg hadde en plan om å fotografere et spesielt motiv på kvelden.
For å slippe å tenke på returtransport, parkerte jeg bilen på parkeringen ved det mest vanlige startpunktet, som er Eidsborgberget. Her tok jeg min medbrakte el-sykkel fatt, og tråkket i vei mot mitt planlagte startpunkt i Lårdal.
Det er ca 5 km med tunge bakker å sykle opp fra Eidsborg, men fra toppen går det stort sett nedover frem til målet. Den 17,5 km lange sykkelturen til Lårdal tok meg rundt 40 minutter.
Vel fremme parkerte jeg sykkelen ved menighetshuset, som ligger litt oppe i grenda. Derfra var det bare få meter til der vandreruta langs Lårdalstigen begynte.
Informasjonstavle ved Lårdal.
En tung start
Det er utvilsomt tyngre å gå turen fra øst mot vest, mye fordi man får 300 ekstra høydemeter i motbakke. Det kommer av at Lårdal ligger omtrent så mye lavere enn Eidsborgberget i den andre enden.
Høydemeterne renner på umiddelbart fra start. Det går bratt opp fra Lårdal. Ruta følger først en traktorvei opp gjennom skogen på østsida av fjellet Homsnip (793 m.o.h.). Det går i sikk-sakk opp den bratte lia, og drøyt 300 høydemeter forseres før man er oppe i et lite skar ved Holten.
Ved Øvre Holteplassen, Lårdalstigen.
Her ligger Holteplassane, gamle husmannsplasser som hørte til Bjålandsgårdene nede i bygda. Det var bosetting her oppe på store deler av 1800-tallet, på øvre Holte frem til 1910. Noe av uthusene på plassen står fremdeles. Nedre Holte ble nedlagt i 1890-årene, og er for det meste overgrodd i dag. Men man kan fortsatt se spor av murer og rydningsrøyser.
Historien forteller at den siste husmannen på Øvre Holte bar opp ei tønne mel på ryggen de to kilometerne fra Triset nede i Lårdal, etter et veddemål. Det må ha vært særdeles tungt, når man vet at veien opp stiger mer enn 400 høydemeter.
Vill natur i Heddedalane naturreservat.
Heddedalane naturreservat
Fra skaret ved Holten går stien bratt ned lia ut mot Bandak. Snaut 200 høydemeter ned skal vi, og det er spent opp tau i de verste partiene. Det trengs, for her er det temmelig bratt.
På vei ned passerer jeg grensa for Heddedalane naturreservat. Dette området ble vernet i 1993 med formål om å ta vare på en sjelden og spesiell skogtype med en mosaikk av edelløvskog og rik barskog.
De bratte og sørvendte liene med kalkrik basalt i grunnen gir grobunn for en artsrik flora med flere sjeldne arter, bl.a. rødlistede orkidéer. På min tur i slutten av august var nok det meste avblomstret, så jeg kom ikke over noen eksemplarer.
På stien i Heddedalane naturreservat.
Området er svært bratt, og store deler av reservatet er vanskelig tilgjengelig. Både østlige og vestlige deler er preget av steinur og rasmark.
Furu er dominerende i tresjuktet, men sammen med edle løvtrær dannes en helt særegen mosaikk av skog i Heddedalane. Hele reservatet er på 1800 dekar, og barskogen utgjør 56% av dette, mens edelløvskog dekker 24%. Kalkfuruskogen inneholder flere rødlistede sopp- og kjukearter. Det er foreslått å utvide reservatet i liene vestover langs Bandak.
Heddebu ligger langs Lårdalstigen, øverst i naturrreservatet. Bua er åpen for vandrere, og har to sengeplasser.
Fin utsikt fra Gløstøylnuten.
På Gløstøylnuten – Rutas høyeste punkt
Etter å ha passert Heddebu, er stien snart oppe på fjellkanten igjen. Ruta har nå rundet Homsnip, og herfra følger stien fjellkanten mot Bandak nesten helt frem til enden ved Eidsborgberget.
Snaut to kilometer fra Heddebu ligger Gløstøylnuten. Toppen er Lårdalstigens høyeste punkt med 848 m.o.h. Nøyaktig 8000 meter lavere enn Mount Everest. Nuten er dessuten skogkledt, i skarp kontrast til sin storebror i Nepal
Til tross for dette er det flere flotte utsiktspunkter ved toppen, om enn ikke fra selve toppunktet, der blokkerer trær for det meste av utsyn. Men langs stien øst for toppen er det formidabel utsikt ned mot det mørkeblå vannspeilet på Bandak, nesten 800 meter under.
Krokete furutrær vokser på Gløstøylnuten.
Mot horisonten i øst ser man også Brakandalsfjellet og Kassen i Kviteseid. Ved sistnevnte hadde jeg en ganske spennende villmarkstur i juni 2022. Mot sør kan vi se fjellet Roan i Fyresdal, og vestover ser vi inn til Dalen ved enden av innsjøen.
På Gløstøylnuten vokser krokete furutrær, og flere steder står vridde og lysegrå tørrfuruer. Noe som forsterker inntrykket av urørt villmark.
Steinblokk på vippen ved Grasdalen, Lårdalstigen.
Kapteinsrenna og Møyskriv
Lårdalstigen fortsetter langs fjellkanten mot Bandak. Ruta går stadig opp og ned over småkoller og hauger, det er særdeles få og korte strekninger med flatt lende. Mye stein og røtter preger dessuten stien, så det er en tung og krevende fottur.
Flere steder får man stadige glimt ned i hengebratte fjellsider og kløfter som stuper ned i Bandak. En av de største er Kapteinsrenna, som passeres like etter Gløstøylnuten. Navnet stammer visstnok fra en kaptein som var dømt fredløs etter et lovbrudd. Han fikk imidlertid sjansen til å bli en fri mann om han klatret opp denne kløfta hele veien fra Bandak. Det klarte han, og han fikk sin frihet tilbake.
Ved Møyskriv med Bandak langt der nede.
Ved den gamle stølsplassen Grasdalen ligger en stor steinblokk og tilsynelatende vipper ute på kanten mot Bandak. Den har blitt et yndet fotomotiv langs vandreruta.
Like ved passeres Møyskriv, enda ei stor kløft med mektig utsyn mot innsjøen langt der nede. En stor stein ligger over kløfta helt øverst, og den danner et hull man kan se gjennom og ned i vannet. Navnet har kløfta fått etter et gammelt sagn om ei dødsdømt jente som skulle slippe straff om hun klarte å hoppe over kløfta på toppen. Hun skal i likhet med kapteinen ha klart utfordringen. Det var harde tak i gamle dagers Telemark.
Risen og Gygri ved Bandak.
Risen og Gygri
Det begynner å bli kveld da jeg nærmer meg Juvstøyl. Ikke langt unna står to spesielle fjellformasjoner ute på en smal fjellkam, høyt over Bandak. Dette er Risen og Gygri. Som mange andre fjellformasjoner i landet vårt, har også disse et sagn knyttet til seg.
Sagnet forteller at Risen og Gygri bodde på Juvstøyl. En dag Risen skulle ut i marka, ville Gygri være hjemme på stølen og koke grøt. Men da Risen kom hjem, var Gygri borte. Ingen grøt var å se heller.
Gygri hadde tatt seg en tur ut på fjellkammen, kanskje for å vise seg frem eller besøke noen. Men Risen ble sint, og raste avgårde for å finne kona si. Han fant henne ute på fjellkammen, og det ble slåsskamp. Ikke bare med lugging og klyping, det endte med at Risen røsket hodet av Gygri og kastet det over Bandak. Det etter at Gygri hadde slitt manndommen av Risen.
Kanalbåten har passert Risen og Gygri ved Bandak.
Siden har de stått der forsteinet, ute på stupkanten, til glede for alle som vandrer langs Lårdalstigen eller seiler nede på Bandak. Som sagt, gamle dagers Telemark var ingen spøk.
Her ved Risen og Gygri fikk jeg også fotografert det spesielle motivet jeg hadde i tankene før turen startet. Rett før klokka seks på kvelden kom MS Victoria, en av rutebåtene på Telemarkskanelen, seilende på Bandak. Jeg hadde båret på en drone, og med den fikk jeg tatt bilder av Risen og Gygri med båten langt der nede i bakgrunnen.
Lårdalstigen ved Juvstøyl.
Juvstøyl
Juvstøyl var seter for gården Kleppo ved Eidsborg. Stølen var i full drift frem til rundt 1900, og den ble utnyttet som slåttemark til 1945. Senere ble det også hogd tømmer i dette området. På 1950-tallet ble det bygget en taubane for å frakte tømmeret ned til Bandak.
På senvinteren 1955 ble kabler til banen fraktet med lastebil over isen på Bandak. Føreren og medhjelperne satt med dørene åpne og klare til å hoppe ut dersom isen sprakk. Men det gikk bra, og de klarte å montere taubanen i det ville og uframkommelige terrenget.
Det skulle stort pågangsmot til for å sette i gang noe slikt, men tømmerdrifta varte i 3-4 år, og ga arbeid til 8-10 mann. Rundt 2500 kubikkmeter tømmer ble fraktet ned til Bandak med taubanen.
Som nevnt fortalte sagnet at Risen og Gygri bodde på Juvstøyl. Den dagen Risen kom hjem til tomt hus, kastet han fra seg alle steinene han hadde med seg, før han dro ut på leting etter kona. Steinene ligger fortsatt i granskogen, like bak stølshuset.
Ved Urdalen, Lårdalstigen.
Urdalen
Utover på 1800-tallet økte folketallet her i Telemark, som ellers i landet. Det ble kamp om de få jordlappene som fantes i de trange dalene, og dermed kamp for maten. For å livberge seg måtte mange utnytte de mulighetene som fantes.
I de stupbratte liene langs Bandak fantes små stykker der det var marginalt slakere helling enn ellers, og her kunne det ryddes små jordlapper til dyrking av korn og poteter. En av disse fantes ved Urdalen, 500 høydemeter over vestende Bandak.
Her vokste det frem ikke mindre enn tre husmannsplasser fra 1850-tallet og utover. I 1875 bodde det til sammen 13 mennesker på de tre plassene. Dette året satte de seks tønner med poteter, og sådde litt under ei halv tønne med bygg. Ei tønne var den gangen ca 145 liter. Samtidig hadde de tre storfe, elleve sauer og tre geiter.
Det er smått utrolig at mennesker klarte å livnære seg her, midt i den hengebratte lia. Det ble etter hvert også for hardt. Husmannsplassene i Urdalen ble alle nedlagt på 1880-tallet. Men hustufter, steinmurer og rydningsrøyser minner om folket som fant et sparsomt utkomme her for snart 150 år siden.
Kveld ved Sud-Rui, Lårdalstigen.
Veis ende ved Sud-Rui
Jeg nærmer meg slutten på vandringen, kveldsmørket er i ferd med å senke seg da jeg ankommer siste stopp. Det er den gamle, nedlagte gården Sud-Rui, som ligger bare noen hundre meter fra parkeringen ved Eidsborgberget.
Sud-Rui er en sørvendt og solrik plass, og det har vært bosetting her fra langt tilbake i tid. Til tross for mye stein var det god og dyp jord mellom bergryggene her, og det var mulig å skaffe seg et godt utkomme her.
De siste husmennene her var Jon og Tårånd Rui. Jon ble født i Gransherad i 1841, og døde her på Sud-Rui i 1923. Tårånd kom fra plassen Odden nede ved Dalen, og levde mellom 1855 og 1938. De fikk mange etterkommere, og sønnen Eivind overtok sammen med kona Gro. De liveberget seg på plassen til 1950-tallet, og ble de siste som bodde på Sud-Rui.
Med det er vandringen langs Lårdalstigen over. Det har vært en slitsom, men opplevelsesrik tur. Å gå hele ruta anbefales bare til deg som har vært en del på tur, og er vant med ulendt og tungt terreng. Jeg brukte rundt 10 timer på vandringen, inkludert fotografering og pauser. En snau time gikk med til å vente på kanalbåten for fotografering ved Risen og Gygri. Takk for følget.
MS Victoria passerer under Risen og Gygri.
Kilder:
Informasjonstavler langs stien, Visit Dalen / Visit Telemark / Tokke Kommune.
Stein Olav Lie – Himmelturen høgt over Telemarkskanalen, Telemarkshistorier.no (hentet 28.10.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.10.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
