Kvaløya vest for Tromsø er Norges femte største øy. Den rommer mektige fjell, blanke fjorder og kritthvite sandstrender. Her kan du klatre i stupbratte tinder, eller padle rolig over turkisgrønt sjøvann i en vakker skjærgård.

 

Norges femte største øy

Vest for Tromsø ligger et Norge i miniatyr. Dette er Kvaløya, eller Sállir, som den heter på nordsamisk. Øya dekker 737 km², og er med det arealet Norges femte største. Akkurat som Senja, naboøya i sør, rommer Kvaløya en stor variasjon i natur og landskap. Øya rommer høye fjell med stupbratte tinder og vegger, blanke fjorder med kritthvite sandstrender, men også mindre dramatisk terreng med myr og bjørkeskog. Kulturlandskap dominerer langs de brede fjordene på innersiden.

 

Sommernatt ved Vågelva nær Grøtfjorden, Kvaløya.

 
Hele Kvaløya ligger i Tromsø kommune, Troms og Finnmark fylke. De største tettstedene på øya er Kvaløysletta er det største tettstedet på øya, med rundt 9000 innbyggere. Stedet er egentlig nå en bydel i Tromsø. Andre tettsteder på Kvaløya er Storelva, Kaldfjord, Ersfjordbotn og Brensholmen. Utenfor sistnevnte ligger dessuten Sommarøy, et livskraftig fiskevær fordelt på to øyer, Store Sommarøya og Hillesøya. Ellers finnes spredt bebyggelse langs nesten hele Kvaløyas kystlinje.

Du kommer lett til Kvaløya fra Tromsø, det er veiforbindelse over Sandnessundet på brua som bærer samme navn som sundet. Nordover går fylkesvei 863 til Ringvassøya, den nås gjennom den undersjøiske Kvalsundtunnelen. Sørover kan du kjøre fylkesvei 858 over til Malangshalvøya, veien går under Rystraumen i Ryatunnelen. Om sommeren er det fergeforbindelse mellom Brensholmen og Botnhamn på Senja.

 

Store Blåmannen på Kvaløya.

 

Mektig natur

Kvaløya byr som vi allerede har nevnt på mye mektig natur. Fjellene reiser seg bratte og dramatiske over de vakre fjordene. Det høyeste fjellet er Store Blåmannen, den når 1044 m.o.h. Flere andre fjell når også over 1000 m.o.h., det gjelder f.eks. begge fjellene som har navnet Hollendaren. De to toppene ligger øst og vest for Vågbotn i Grøtfjorden.

Ersfjorden går inn ca 12 km fra havet i vest, og fra nord løper den rundt 16 km lange Kaldfjorden sørover. De to fjordene deler nesten Kvaløya i to, det er bare 800 m som skiller fjordbotnene ved Ersfjordeidet. En annen større fjord på Kvaløya er Kattfjorden, som innerst går over i Nordfjorden.

 

Sommernatt ved Grøtfjorden, Kvaløya.

 

Naturperla Grøtfjorden

Den kanskje fineste naturperla på Kvaløya er kanskje Grøtfjorden, som ligger på den nordlige delen av øya. Fjorden er i alle fall en personlig favoritt. Den fem kilometer lange fjordstumpen skjærer seg inn mellom den spisse Nonstinden i vest, og Breitinden i øst. Innerst i fjorden reiser den flott Vågstinden seg, flankert av den østre Hollendaren og Revbergtinden. Lenger vest finner vi den andre Hollendaren, en sylkvass og imponerende tinde.

Den innerste delen av Grøtfjorden er ubebodd, og naturen fremstår som vill og urørt her inne, i alle fall om man ser bort fra fylkesveien som fører utover til Tromvik og Rekvika. Men det finnes bebyggelse lenger ut i Grøtfjorden, ved Karigambukta og Grøtfjord på østsida, og Åsheim på vestsida. Ved Grøtfjord ligger forresten en flott sandstrand, som vi besøkte på en tur sommeren 2019.

 

Hollendaren (vest) nær Grøtfjorden, Kvaløya.

 
Jeg oppdaget Grøtfjorden en stille høstdag i 1995, da jeg var på oppdagerferd på Kvaløya. Siden den gangen har jeg besøkt den vesle fjorden mange ganger, og til alle årstider. Men det er de lyse sommernettene som har gjort størst inntrykk. Det er litt av en opplevelse å være ved Grøtfjorden når midnattsola varmer det vakre fjellandskapet. Følelsen av å være i en gigantisk naturkatedral blir nesten overveldende.

Dette fikk jeg igjen oppleve nå i juni, da jeg tok turen ut til Grøtfjorden midt i juninatta. Den særdeles snørike vinteren og temmelig kjølige våren hadde sørget for at mye av fjellrekka rundt fjorden var temmelig hvit, i alle fall for denne årstida. Det var dørgende stille rundt fjorden, den lå speilblank og reflekterte det storslagne landskapet rundt. Jeg fotograferte flere steder rundt hele fjordbotnen, og ble fylt av stor takknemlighet over å ha fått oppleve dette enda en gang.

 

Sommernatt ved Grøtfjorden, Kvaløya.

 

Straumsgården

Straumsbukta ligger sørøst på Kvaløya. Her er det et flott kulturlandskap med bebyggelse rundt hele bukta. I dette landskapet finner vi Straumsgården, eller Straumen gård. Det er en gammel kystgård som utnyttet både sjøen og landjorda til matauk. Gården var blant de største i dette området, og bygningene på tunet vitner om velstand. Selv om husenes plassering i terrenget er vanlig, er de fleste bygningene litt større enn gjennomsnittet i Troms. Alle er bygget i tre, og har torvtak.

Nede ved sjøkanten ligger bygninger med tilknytning til havbruk, slik som båtnaustet. Det var lagt trestokker på tvers nede i båtstøa, slik at båter lett kunne trekkes på land og inn i naustet. Støa var også beskyttet mot vind og bølger av en liten steinmolo.

Litt opp i bakken fra fjæra ligger alle “innhusene” på rekke. Det er bakstestue (eller “bakarovnssjåen” som den kalles nordpå), bod, vedbod, gamlestua og nystua. Like nedenfor ligger et stabbur, med en liten hage ved siden av. Den er inngjerdet med både stakitt- og steingjerde.

Lenger oppe i bakken ligger uthusene, med fjøs, stall og høylåve. I tillegg finnes et par brønnhus, og aller øverst ligger sommerfjøset. Anlegget eies av Perspektivet Museum, tidligere Troms folkemuseum. Det er et godt bevart gårdsanlegg fra 1800-tallet, og det er en fin opplevelse å rusle blant de gamle husene en solblank og stille junidag.

 

Ved Straumsgården, Kvaløya.

 

Stillehavsstemning på Sommarøy

Utenfor den sørvestre delen av Kvaløya finner vi det lille fiskeværet Sommarøy, lengst vest i Tromsø kommune. Her bor drøyt 300 mennesker, de fleste fordelt på øyene Store Sommarøy og Hillesøya. Men det er også bebyggelse på noen mindre øyer. Fiskeværet har forbindelse til Kvaløya med bruer.

Navnet Sommarøy vitner om sesongbasert bruk, og man antar at samisk bosetting med et sommer- og et vinterbosted er stedets opphav.  Den første bebyggelsen lå på Hillesøya, og her finnes fremdeles den gamle kirketomta hvor det har stått flere ulike kirker fra senmiddelalder og frem til slutten av 1800-tallet. Da ble kirka flyttet til Brensholmen, som ligger inne på selve Kvaløya. I kirka finnes det et alterskap fra 1400-tallet, som i over 400 år stod på Hillesøya.

 

Håja dominerer utsikten nordover fra Store Sommarøya.

 
Rundt 1900 ble Sommarøya senteret her ute i havgapet. Hovednæringen er fiskeri, og eksport av både sild og torsk gir store verdier til samfunnet. Reiseliv har også stor betydning, og det ligger et hotell med rorbuanlegg på Hillesøya.

Store Sommarøya kan by på den reneste sydhavsstemning med sine kritthvite sandstrender, og kommer man opp i lufta får man utsikt over et overjordisk vakkert skjærgårdsparadis. Spesielt rundt Litle Sommarøya ligger mange flotte sandstrender. I nord er den bratte øya Håja et naturlig blikkfang, mens mot sør reiser tindene på Senja seg. Det er en egen ro her ute, som lindrer stress og jag i en ellers hektisk hverdag. Det følte jeg på sist jeg var på Sommarøy, for fire år siden. Det er på besøk i et slikt landskap man oppdager hva som betyr mest her i livet.

 

Vakker skjærgård ved Sommarøy.

 

Kilder:
Kvaløya, Wikipedia.
Straumsgården, Arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard – UiT 2007.
Sommarøy, Wikipedia.

 

Se flere bilder fra denne turen