På sørsiden av Tyrifjorden i Buskerud finner vi flere frodige bekkekløfter. En av disse er dannet av Askerudbekken, som kommer fra skogsområdene i Finnemarka. Like ovenfor Gulsrud ligger kløfta som nå er vernet som naturreservat.

 

Mellom Tyrifjorden og Finnemarka

Tyrifjorden er Norges femte største innsjø. Den 138 km² store sjøen er sentralt plassert på Østlandet, mellom Hønefoss i nord, Vikersund i sørvest, og Lierdalen ved Drammen i sørøst. Sjøen fordeler seg i flere “fjorder”, som Nordfjorden og Steinsfjorden mot nord. Mot sørøst strekker Holsfjorden seg, mens innsjøen går over i Bergsjøen og Drammenselva ved Vikersund. På sørsiden av Tyrifjorden ligger Finnemarka, et 430 km² stort og kupert skogsområde med koller opp til 700 m.o.h. Her finner vi mye flott skogsnatur, og sentrale deler er vernet i Finnemarka naturreservat.

 

Ved Askerudbekken nær Gulsrud.

 
Askerudbekken har sitt utspring fra Damtjern, på snaut 600 m.o.h. Tjernet ligger rett oppunder Breiliflaka, som rommer Finnemarkas høyeste punkt på 702 m.o.h. Fra Damtjern renner Askerudbekken ganske rolig nordover mot Tyrifjorden, den renner ca 5 km og faller over 500 m før den munner ut i den store innsjøen ved Gulsrudtangen. På sin vei danner den en skarp, velutviklet og ganske dyp bekkekløft over en strekning på rundt 1 kilometer. Denne ligger like ovenfor Gulsrud, som vi finner 7-8 km nordøst for Vikersund.

Øverst renner bekken ganske rolig, men øverst i bekkekløfta danner den en 30 m høy og flott foss. Kløfta danner her et slags amfi, og naturen oppleves helt klart som dramatisk. Videre nedover renner bekken i stryk og småfosser, og faller omtrent 200 høydemeter før dalen vider seg ut mot fylkesveien og gårdene ved Tyrifjorden.

 

Skogsinteriør i Askerudbekken naturreservat.

 

Naturreservat

I 2014 ble bekkekløfta vernet som Askerudbekken naturreservat. Reservatet dekker 154 dekar, og ble opprettet for å bevare et fuktig bekkemiljø på kalkrik berggrunn. Her vokser kalkskog og gammel naturskog med mye på død ved. Artsmangfoldet er rikt og variert med flere truede og sjeldne arter.

Området i bekkekløfta ved Askerudbekken har stor variasjon, fra ekstremfuktig bekkekløftskog med antydning til fosserøykmiljø, til relativt tørt terreng i hellinga som ligger vestvendt. Berggrunnen er som antydet kalkrik, med en stor andel rike skogtyper.  Den gamle naturskogen har stort innslag av døde og veltede trær, såkalte “læger”. Kontinuiteten i skogen er svært god, og artsmangfoldet er rikt og variert. Mange rødlistearter er funnet her. Det finnes ingen nyere inngrep i reservatet, men det går stier på begge sider av kløfta.

 

Bregner og granlæger ved Askerudbekken.

 

Min tur

Den letteste adkomsten til bekkekløfta ved Askrudbekken, er antakelig fra skogsbilveier som passerer kløfta på oversiden. Jeg ville imidlertid utforske hele kløfta, og startet med å følge bekken fra fylkesveien nede ved Gulsrud. Jeg fulgte en gammel, gjengrodd traktorvei på vestsiden av bekken, den gikk omtrent opp til grensen for naturresertvatet, omtrent 300 m. Der var det slutt på alt som minnet om menneskelig virke, og det ble å navigere seg fram over mosegrodde granstammer, store bregner og sleip steinur. Det var til tider svært kronglete å komme seg fram, og et sterkt jungelpreg gjorde at jeg følte meg bitte litt som Indiana Jones. I grønne gummistøvler.

 

Sopp i Askerudbekken naturreservat.

 
Men fotomotivene kom som perler på en snor. Den fossende bekken mellom de enorme bregnene og falne grantrærne var fotogen så det holdt, og hele miljøet i kløfta ga en stor naturopplevelse. Jeg brukte nesten 5 timer på turen i kløfta, selv om jeg aldri var lenger enn en kilometer unna utgangspunktet. Det sier jo noe om hvor mye jeg fant å fotografere, men også mye om det temmelig vanskelige terrenget. Det har imidlertid ikke skremt meg fra flere besøk. Høstfarger må jo være en drøm her. Tiden vil vise.

 

Ved fossen i Askerudbekken naturreservat.

 

Kilde: Miljødirektoratet/Naturbase.

 

Se flere bilder fra denne turen