Sommerparadiset Hvitsten ligger idyllisk til ved Oslofjorden. Noen kaller stedet Norges Positano (Italia), der murhusene omtrent står stablet på hverandre i bratte skrenter ned mot havet. I Hvitsten er murhusene byttet ut med hvitmalte trehus.

 

Populær ferieidyll

Idylliske Hvitsten ligger i Vestby kommune i Follo, som hører Akershus fylke. Hvitsten er lokalisert på østsiden av Oslofjorden, omtrent midt mellom Drøbak og Son. Det er på strekningen der fjorden er på sitt smaleste, det er ca to kilometer over til Hurumlandet på den andre siden.

Hvitsten er i dag et hyggelig kyststed med rundt 350 helårs innbyggere. Men det er flere sommerhus enn fastboende her, man regner ca 600 sommerhus til Hvitsten. Det fører naturlig nok til et mye større folketall om sommeren, og i andre ferieperioder som påske og kanskje jul.

Ved Hvitsten finner vi en langgrunn og delvis steinete sandstrand som er en mye brukt badeplass. Med fine gressplener på oversiden er den fint egnet for barnefamilier. Halvannen kilometer lenger sør ligger Emmerstadbukta, også et populært badeområde. Her er det store gressletter og en fin sandstrand.

 

Sjøboder fra 1700-tallet i Hvitsten.

 

Steinalderhistorie

I dag er Hvitsten trivelig sted ved fjorden, med en liten kirke, sjøboder fra 1700-tallet, koselig gatemiljø og småhusbebyggelse. Men stedet har en lang og mangfoldig historie som strekker seg tilbake til like etter siste istid. Fra de første menneskene kom til området i steinalderen, har fjorden og naturlandskapet gitt næring og grunnlag for liv.

For rundt 11000 år siden smeltet den store innlandsisen vekk fra det som i dag er Oslofjordregionen. Vi vet at det kom fangstmenn og jegere padlende i enkle farkoster opp fjorden ganske tidlig, dette var et av de første områdene i Skandinavia der isen forsvant. Eldgamle fornminner og rester av bosetninger langs hele fjorden vitner om historien til de første som slo seg ned her.

Ramme er et kulturlandskap med fIere gårder like nord for Hvitsten. I en stor gravrøys nær sjøen her ble det funnet en 3200 år gammel bronsedolk. Den er ca 35 cm lang, og er et av kommunens fineste arkeologiske funn. Det er laget 12 nummererte kopier av den, en av dem kan du se i en glassmonter i Vestby kommunehus.

 

Gamle badehus i Hvitsten, Oslofjorden.

 

Hvitsten vokser frem

På første halvdel av 1600-tallet blomstret tømmereksporten fra Norge til Holland. Dette gjorde Hvitsten til et naturlig ladested, og stedet var i 1740-årnene en av fire havner for trelasteksport i prestegjeldet. De tre andre var Son, Kjøvangen og Emmerstad. Hvitsten lå under Drøbak tolsted, og det er bevart tollprotokoller helt tilbake fra 1604.

Utover på 1800-tallet vokste Hvitsten ved at skipsredere hadde skip i vinteropplag her, og samtidig bosatte offiserer og mannskap seg på stedet. En uregelmessig bebyggelse oppstod mellom bergknausene. Små en- og toetasjershus lå spredt der de lot seg bygge, og trange, bakkete gater forbandt husene.

 

Gallionsfigur ved Hvitsten skole i Hvitsten.

 
Mer enn noen andre har skipsrederfamilien Olsen satt sitt preg på Hvitsten. Første generasjon bosatte seg på Lysedal i 1811. Ei gammel, rødmalt stue står fortsatt ved siden av hovedhuset på Nedre Lysedal. Her er fin utsikt mot sjøen, der rederiets båter ofte pløyde bølgene. Skipene hadde alle navn som begynte på B, etter skipsreder Petter Olsens kone Bolette (1828-1922).

Fred. Olsen (1857-1933) var nok den som markerte seg mest i rederfamilien. Han tok rederiet fra seil, via damp til motordrevne skip, og han har fått sitt eget minnesmerke nede ved havna, laget av Nic. Schiøll i 1934. I dag er flere gallionsfigurer fra Olsen-rederiets skip stilt ut på sentrale uteområder i Hvitsten.

Hvitsten fikk sitt eget kapell i 1903, som en gave fra Bolette Olsen. Arkitekt var Vestbys egen Harald Sundby, og han var inspirert av stavkirkene. Trekk fra dragestilen kan gjenkjennes i bygningen. Kapellet ble godkjent som kirke i 1998.

 

Sommerdag ved Hvitsten brygge.

 

Kunstnernes sommerparadis

På slutten av 1800-tallet ble Hvitsten et av Oslofjorden aller første sommerferieparadis. Dampmaskinen kom, og med det ble Vestby og Hvitsten tilgjengelig med tog og passasjerbåt. Dermed ble Hvitsten et rekreasjonssted for besøkende fra Kristiania (nå Oslo). Sommeridyllen ved fjorden hadde en sterk tiltrekningskraft på datidens kunstnere og kulturelite, i tillegg til den økonomiske eliten fra hovedstaden.

I 1876 kjøpte Oda og Alexandra Lassons far et sommersted i Hvitsten. De to døtrene ble gift med henholdsvis Christian Krogh og Fritz Thaulow, begge kjente kunstnere og sentrale skikkelser i det som ble kalt Christianaia-bohemen. Rammebråten, som sommerstedet het, ble et sagnomsust møtested for kunstnere på besøk i Hvitsten. Hit kom også bl.a. Nils Hansteen og Hans Jæger.

 

Hvitsten kirke.

 
Maleren Theodor Kittelsen kjøpte seg et lite hus i Hvitsten i 1892. Tre år senere laget han en skisse til det berømte bildet av nøkken ved Haugertjernet, like sør for Hvitsten. Han brukte lang tid på dette bildet, og signerte det ikke før i 1904. Kittelsen likte seg ikke særlig godt i Hvitsten, og kalte stedet for “Helvedessten”.

En annen berømt maler som slo seg ned i Hvitsten, var Edvard Munch. Han kjøpte Nedre Ramme gård i 1910, og bodde her frem til han døde i 1944. Munch levde mer tilbaketrukket i denne perioden, og norsk kunsthistorie inneholder lite om Munchs tid her. Det til tross for at han lot seg inspirere av landskapet ved fjorden, og malte flere storslåtte verk her.

Som tidligere nevnt er Hvitsten fortsatt et sommerparadis. Du kan for eksempel la deg inspirere av en vandring på Kyststien i Akershus, som går gjennom stedet. Eller slappe av og bade ved en av strendene. Et besøk ved Ramme går med Havlystparken gir mulighet for å oppleve Edvard Munchs hjem, og landskapet som inspirerte ham. God tur!

 

Sommerdag ved Hvitsten.

 

Kilder:
Akershus Fylkesmuseum: Akershus – Veiviser til kulturminner og severdigheter, J.W. Cappelens Forlag 1996.
Hvitsten, Visit Oslofjorden (hentet 03.12.2022).
Arne Eriksen – Hvitsten kirke, Den Norske kirke (hentet 03.12.2022).

 

Se flere bilder fra Hvitsten