Lyngsalpan er det mektigste fjellpartiet i Nord-Norge. Du kan se den 90 km lange rekka av ruvende fjellmassiver og spisse tinder når du ferdes på E6 langs Lyngen. Vi tar en tur inn mellom fjellene.
Mektige fjell
Øst for Tromsø finner vi Ullsfjorden, en drøyt 70 km lang fjord som skjærer seg inn i Tromslandskapet fra nord. Enda lengre øst ligger Lyngen, en enda lengre fjordarm som går parallelt med Ullsfjorden. Mellom disse to fjordene ligger Lyngenhalvøya, som dekker et landareal på rundt 1400 km². Så og si hele halvøya er dominert av høye fjell og isbreer. Dette er Nord-Norges mektigste fjellområde: Lyngsalpan.
Lyngsalpan, eller Lyngsfjellan, står som en gigantisk vegg midt i Troms. Fjellområdet deles av kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord. Fylket slås snart sammen nabofylket i nordøst, og får fra 1. januar 2020 det oppfinnsomme navnet Troms og Finnmark.
Det har ingenting å si for Lyngsalpan, som fortsatt rommer det høyeste fjellet i fylket: Jiehkkevárri på 1834 m.o.h. Fjellet ligger omtrent midt i området, og navnet er samisk for “brefjellet”, noe som passer utmerket. Jiehkkevárri har en stor brekappe som dekker topplatået, og i tillegg er fjellet omgitt av breer på alle kanter.
Andre markante fjell og tinderekker i Lyngsalpan er Piggtinden og Lakselvtindane i sør, og Jægervasstindan, Lenangstindane og Peppartinden i nord.
Morgen på Spåkenes ved Lyngen.
Landskapsvernområde
Den 20. februar 2004 ble Lyngsalpan landskapsvernområde opprettet. Formålet med det 960 km² store verneområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjell- og brelandskap. Det er i første rekke isen som har skapt Lyngsalpan, og breene er fortsatt et viktig landskapselement. Det nakne landskapet gjør det lett å studere landskapsformer som morener, eskere, elveløp og annen geologi.
Vernet skal sikre allmennheten tilgang til store naturopplevelser gjennom et enkelt og tradisjonelt friluftsliv, uten teknisk tilrettelegging. Lyngsalpan har blitt et svært populært område for toppturer og ekstremskikjøring.
Samtidig skal samisk kultur og næringsutnyttelse ivaretas, ved å bevare både naturgrunnlag og kulturminner i landskapsvernområdet. Reindrift vil være en næring som utøves i Lyngsalpan.
Lyngsalpan ruver over Lyngen.
Kjosen
Lyngenhalvøya og Lyngsalpan deles nesten i to av Kjosen, en 15 km lang fjordarm som presser seg inn mellom fjellene fra Ullsfjorden i vest. Snaue tre kilometer skiller den fra Lyngen ved Lyngseidet.
Bratte fjell og spisse tinder reiser seg på begge sider, og de når høyder opp mot 1500 m.o.h. Det skaper et særdeles dramatisk fjordlandskap, hvor fylkesvei 91 går mellom fergekaiene på Lyngseidet og Svensby. Det er en stor opplevelse å kjøre denne strekningen.
Høstmorgen ved Kjosen, Lyngenhalvøya.
Min tur
I slutten av september hadde jeg den store gleden av å avlegge Lyngsalpan et besøk. Høstdagen opprant med skyfri himmel, og jeg startet dagen ved Spåkenes på østsiden av Lyngen. Her får man et spektakulært panorama over fjorden og den lange fjellrekka på den andre siden. Lyngsalpan hadde fått et solid snødryss, og det tegnet til å bli en av de fineste dagene på denne reisen i nord.
Jeg fikk med meg den fine soloppgangen før turen gikk til Olderdalen, og videre med ferge over fjorden mot Lyngseidet. Bilturen fortsatte langs den fantastiske Kjosen. Varme høstfarger lyste i liene ned mot fjorden, mens blendende hvite tinder strakte seg mot en dypblå himmel over meg.
Høstfarger i Strupskardet, Lyngsalpan.
Blåisvatnet
Inntil denne turen hadde jeg kun beundret Lyngsalpan på avstand, fra bilveiene rundt fjellene. Men nå var planen å ta en aldri så liten tur inn i fjellheimen. Valget falt på en naturperle som har blitt et godt kjent turmål i Lyngen. Vi er på halvøya nord for Kjosen, i den vestlige delen av den lange fjellrekka.
Inneklemt mellom Jægervasstindan og Lenangstindane ligger Blåisvatnet. Vatnet ligger i Strupskardet, som går tvers over Lyngenhalvøya. Det er mektige omgivelser, de spisse tindene når over 1600 m.o.h. Det strålende været, sammen høstfargene under snøhvite fjell, lover godt for turen.
Ved Strupskardelva, Lyngsalpan.
Ruta til Blåisvatnet starter fra en parkeringsplass ved Sør-Lenangsbotn, og en merket sti leder opp mot Strupskardet. Det er lett stigning, og stien går over gamle morener og bresletter med mye rullestein. Spredt fjellbjørk gir oransje fargeklatter til landskapet, og midt imot ruver Lenangstindane med store sagtenner mot himmelen.
Jeg tar av fra den merkede stien, og følger Strupskardelva det siste stykket opp mot vatnet. Det bærer inn i skyggen fra Jægervasstindan, men det er ikke vanskelig å finne fotomotiver langs elva.
Navnet Blåisvatnet mer enn antyder at det er snakk om et brevatn. Når man kommer fram blir det tydelig at Lenangsbreen, som henger høyt oppe i fjellet, har minst et par fingre med i spillet. Vannet glitrer klart og blågrønt under det enorme fjellamfiet. Det er en ubeskrivelig flott plass.
Turen opp hit er drøyt 4 km lang, og terrenget er lettgått. Det er dermed en tur som passer for de aller fleste, og gir en lett inngang til dette fantastiske fjellområdet.
Ved Blåisvatnet under Lenangstindane.
Jægervatnet
Jeg brukte rundt 4,5 timer på turen min, inkludert all fotografering og rigging av stativ osv. Det var en høstopplevelse som vil sitte godt fast i minnet en lang stund fremover.
Etter fjellturen bar det mot Tromsø, og kveldsfotografering av belysningsprosjekter. Men langs veien, ikke langt fra Sør-Lenangsbotn, ligger Jægervatnet. Dette er Lyngenhalvøyas største vann, og kan skilte med en utrolig flott beliggenhet. Bakgrunnen domineres fullstendig av de kvasse tindene i Lyngsalpan, og slik denne dagen presenterte landskapet, er det vanskelig å tenke seg noe finere.
En tur til Lyngsalpan anbefales på det varmeste, enten du er toppturentusiast, eller liker deg best ved foten av fjellet.
Ved Jægervatnet, Lyngen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 15.12.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
