Loen i Nordfjord er kjent for sin storslåtte naturskjønnhet, men også for de store rasulykkene som krevde mange menneskeliv i 1905 og 1930. I Lodalen er det kort vei fra fredelig idyll til barskt brelandskap.
Nærøyfjorden
Tid for en langtur igjen. I slutten av september var det jobbfoto på planen, i Sogn og på Sunnmøre. Det er jo en bit å kjøre fra Bø i Telemark, men turen gikk gjennom mye flott natur. At høsten var på sitt fineste var heller ikke noen svakhet, det var fine farger å se over fjellovergangene.
Lyset i et par tunneler ved Aurlandsfjorden skulle fotograferes, men der var ikke installasjonen ferdig enda. Det ga meg litt ekstra tid, og jeg tok en svipp ut til Bakka ved Nærøyfjorden. Gul løvskog lyste i fjellsidene, og ga meg bilder av verdenesarven i høstdrakt. Tilbake i Aurland bar det over fjellet til Lærdal, og jeg rakk en tur opp til Vindhella før det ble fotografering av Sogndal Lufthamn i skumringstimen.
Ved Bakka i Nærøyfjorden, Aurland.
Ved Lovatnet
Neste dag hadde jeg enda bedre tid, ettersom turens neste mål ikke var så langt unna. Et belysningsprosjekt i Herøy var kveldens åsted, men det var det mange timer til. Jeg tok det derfor med ro langs veiene gjennom Nordfjord, og bevilget meg en avstikker inn til Lovatnet og Kjenndalen.
Dette er norsk fjord- og fjellandskap av ypperste kvalitet, og et mye besøkt område i turistsesongen. Nå var det imidlertid helt stille, og jeg var alene på veien langs Lovatnet.
Morgenlys nær Nesdal ved Lovatnet, Stryn.
Ved den innerste enden av vatnet ligger de små grendene Bødal og Nesdal. De ble nesten utslettet i de to katastroferasene fra Ramnefjellet i 1905 og 1936. Til sammen raste langt over en million kubikkmeter stein ut i det grønne brevatnet, og skapte flodbølger på henholdsvis 40 og 70 meters høyde.
Den første ulykken krevde 61 menneskeliv, mens 74 omkom i den andre. Flertallet ble aldri funnet, og fikk sin grav i Lovatnet. Etter den andre ulykken var vannet fylt opp, og eventuelle nye ras fra Ramnefjellet vil heldigvis ikke lenger skape de dødelige flodbølgene.
Ved Kjenndalsbreen, Stryn.
Under breen
Innenfor vatnet fortsetter den dype Kjenndalen inn til Jostedalsbreen. Her føler man seg litt som en frosk i en brønn, med skyhøye fjell på alle kanter. Ved enden stuper Kjenndalsbreen ned de bratte fjellsidene, og skaper et imponerende brefall.
Men i likhet med andre brearmer på Vestlandet, minker også Kjenndalsbreen som følge av påvirkning fra klimaendringer. Jeg var her første gang i 1987, og forskjellen i breens volum fra da til nå er temmelig stor.
Det var allikevel mange flotte fotomotiver å finne i det brutale landskapet under brefallet. Enda flere fant jeg på tilbakeveien langs Lovatnet, særlig ved Nesdal og den klassiske stølen ved Breng. Og ennå var dagen ung.
Høstfarger under Kjenndalsbreen, Stryn.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 28.11.2017. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
