Vesle-Ofsen er den kalt. Storflommen som rammet Østlandet i månedskiftet mai/juni 1995. I forkant lå mye snø i fjellet, og våren var lenge kald. Så kom sommervarmen brått. Sammen med den kom store mengder nedbør.
Når isen bærer til Sankt Hans…
…da blir det sen vår, sier man i Østerdalen. Det er jo utvilsomt riktig, selv om det ikke er riktig så ille våren 1995. Men våren har vært kald så langt, og i fjelltraktene rundt Gudbrandsdalen og Østerdalen ligger det 20-30% mer snø enn normalt.
I begynnelsen av mai sender NVE ut en nøktern pressemelding der de varsler en mulig storflom dersom været blir varmt. Prognosen helt frem til slutten av måneden er imidlertid udramatisk slik NVE ser det.
Det kalde været fortsetter i ukene som følger. I flatbygdene på Hedmarken faller 10 cm snø så sent som 12. mai. Finstasen på nasjonaldagen må gjemmes bak varmere tøy over hele Østlandet.
Likevel er det få som reagerer på meldingene. Flom er tross alt vanlig i vassdrag over hele Norge. Det er normalt at enkelte åkre blir oversvømt, og en og annen gammel låve trues alltid av vårflommen.
Nysnø i Løten på Hedmarken 12. mai 1995.
Så kommer sommeren
Frem til 22. mai er det kuldegrader i fjellet, og snøsmeltingen er særdeles liten. De store snømengdene får ligge i fred, uten hjelp fra værgudene til å komme seg ned fra fjellheimen.
Men så kommer sommeren, og den kommer brått. Fra temperaturer på minussiden, blir det plutselig 15-20 varmegrader, også i fjellet. Det får naturligvis fart på snøhaugene.
Med sønnavinden og økende temperatur, kommer også nedbør. Mye nedbør. Over det meste av Østlandet faller 15-20 mm regn i døgnet disse siste mai-dagene i 1995.
Den 26. mai går NVE ut med en ny pressemelding, der faren for storflom flere steder presiseres. Men de sier samtidig at dersom nedbøren uteblir de neste dagene, vil det bare bli en middelflom.
Glomma går over sine bredder ved Elverum 1. juni.
Men nedbøren fortsetter, og to dager senere ber NVE befolkningen langs vassdrag med smeltevann fra fjellet om å være på vakt. Direktoratet melder at store deler av Østlandet er truet av storflom på grunn av sommervarmen og nedbøren de siste dagene.
Og storflom blir det. Den største på 200 år flere steder. Nedbøren og sommervarmen fortsetter, og storflomnivåer fra 1960-tallet passeres i både Glomma og Lågen. Flere sideelver går over sine bredder, og noen forårsaker stor skade.
For eksempen får elva Moksa ved Tretten i Gudbrandsdalen opptil 360 ganger normal vannføring, og den utvider og graver nye løp som ødelegger bebyggelse i Tretten sentrum.
Flom ved Prestøya i Elverum 3. juni.
Glomma er grunn?
“Sneen er dyp og Glomma er grunn”, synger Ole Paus i sangen som omhandler hans tid i Elverum. Men når mai blir til juni i 1995 stemmer ikke siste ledd i sanglinjen lenger. Glomma er dyp. Svært dyp.
Flommen lammer nå store deler av Østerdalen og Gudbrandsdalen, og lenger ned i vassdragene forbereder man seg som best man kan på en kommende naturkatastrofe.
Glomma går nå langt over sine bredder mange steder i Østerdalen. Ved Elverum nærmer vannstanden seg undersiden av den nyeste brua, den som tar riksvei 25 over elva.
Glomma truer med å nå Glåmbrua i Elverum 1. juni.
Her fryktes det at vannet til slutt skal komme så høyt at brua vil fungere som en demning, med katastrofale følger for bebyggelsen i Elverum sentrum. Det plasseres derfor mange tonn med betongblokker over brukarene for å hindre at brua kollapser om den oversvømmes.
Allerede er flere gamle bygninger ved Norsk Skogbruksmuseum (nå Skogmuseet) rammet av flom, det gjelder gamle løer og fløterinstallasjoner på Prestøya i Glomma.
Ved Skjestadfossen passerer flere tusen kubikkmeter vann pr sekund, og det rister i betongbrua som går over demningen her. Alle flomluker er maksimalt åpnet, men vannet flommer allikevel langt over de delene av demningen som er uten slike luker.
Glomma dundrer utfor Skjefstadfossen 31. mai.
Hull i flomvollen
Jeg bor på denne tida i Heradsbygd sør for Elverum, der jeg er født og oppvokst. Det er bare noen steinkast ned til Glomma, men heldigvis står både barndomshjem og gjeldende bosted på trygg grunn, tilstrekkelig med høydemeter fra storelvas vannspeil.
Men andre i bygda er dessverre ikke like heldige. Engene er er stort og flatt jordbruksområde på innsiden av en svær elvesving i Glomma. Bebyggelsen og åkrene er vanligvis beskyttet av en fire kilometer lang flomvoll. Toppen av den ligger seks til sju meter over normal vannstand.
Men i begynnelsen av juni skvalper imidlertid vannet nesten jevnt med toppen av vollen, og myndighetene frykter at den skal briste og elvevannet flomme innover bebyggelsen med voldsom kraft.
Engene i Heradsbygd er oversvømt 3. juni.
Det blir derfor besluttet å grave hull i flomvollen nedstrøms, slik at oversvømmelsen blir kontrollert. Myndighetene tar ansvaret, mens den tunge jobben må utføres av en av bygdas egne.
Like etter klokka 20 den 2. juni, omtrent samtidig med at flomtoppen nås i Elverum, graver maskinfører Ole Kristian Solberg hull på flomverkene ved Heradsbygd. Hans egen gård settes delvis under vann, i det som må ha vært hans livs tristeste jobb.
Omtrent samtidig, litt lengre sør, skjer det som man fryktet i Heradsbygd. Flomvollen ved Lauta i Åsnes brister, og en flodbølge velter inn over bebyggelsen med ødeleggende kraft. Hus feies av grunnen, og blir borte i vannmassene.
Oversvømmelse ved Heradsbygd 3. juni.
Over toppen
Som nevnt nås flomtoppen i Elverum den 2. juni. Statsminister Gro Harlem Brundtland, nærings- og energiminister Jens Stoltenberg, og justisminister Grete Faremo besøker byen denne dagen. De får med egne øyne se de enorme skadevirkningene flommen har på Østerdalen.
Været klarner dagen etter, og vannstanden begynner å synke. Lengre ned i vassdraget bygges flomvoller og eiendommer sikres etter beste evne ettersom flomtoppen flytter seg lengre og lengre sørover.
Som innbygger i Heradsbygd er jeg ute med kameraet for å forsøke å dokumentere noe av virkningene flommen har. I etterkant tar jeg en rusletur ned til det vi kaller Vikdalen, en liten skogteig nedenfor Skjefstadfossen. Det er rett nedenfor mitt barndomshjem, og jeg husker derfor godt hvordan det så ut her når jeg vokste opp.
Flomvann ved Skjefstadfossen i Heradsbygd 31. mai.
Nå har flommen fullstendig rasert området. Stier er vasket vekk, og erstattet av gapende renner med rullestein. Til dels store steiner ser ut til å ha blitt sugd rett opp av grunnen, og vrakgods fra campinghytter og hageredskap ligger strødd mellom de trærne som fortsatt står.
Nye sandbanker har oppstått midt inne i granskogen, og landskapet har gjennomgått en solid endring. Men ingenting av dette er skader av særlig betydning for noen.
Samtidig som jeg vandrer over flommens herjinger i Elverum, nærmer flomvannet seg Oslofjorden. Ved Sarpsborg nås flomtoppen 8. juni. Vesleofsen ebber ut etter nesten to uker med katastrofeflom.
Vrakgods i Vikdalen ved Heradsbygd 9. juni.
Rundt 7000 mennesker ble evakuert fra sine hjem, og enorme skader på hus og hjem er forsårsaket av flommen i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Nærmere 140000 mål dyrket mark er oversvømt, det aller meste i Hedmark (nå en del av Innlandet).
Heldigvis omkommer bare en person som følge av flommen, men det meldes om skader på 1833 gårdsbruk. Totalt bergenes skadene etter Vesleofsen til 1,8 milliarder kroner.
Det er hevdet at vannmassene var større enn ved Storofsen i 1789, men at reguleringsmagasiner i vassdragene dempet virkningene av flommen.
Ny sandstrand i skogen ved Heradsbygd 9. juni.
Kilder:
Tore Andresen, Ole Kristen Harborg, Erik Jakobsen: Flommen, J.W. Cappelens Forlag AS 1995.
Kristian Skullerud: Flommen, Exlex Forlag AS 1995.
Se flere bilder fra flommen i Elverum
Publisert 27.05.2025. Sist oppdatert 27.05.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
