Glomfjellet

Nord for Svartisen i Nordland finner vi Glomfjellet. Store deler av dette området er innlemmet i et av våre nyeste store verneområder: Láhko nasjonalpark. Det er et vidstrakt og åpent fjellområde, med mange vann og avrundede topper. Det er vakkert her, men kanskje ikke så spektakulært og storslagent som i en del andre nasjonalparker. I alle fall sett fra avstand. Men mye av årsaken til at nettopp dette området har fått sin vernestatus, ligger under bakken.

 

Ved Namnlausvatnet på Glomfjellet.

 

Karstlandskap

Ordet “karst” beskriver landskapsformene som gjør Glomfjellet så spesielt. Berggrunnen her består av kalkspatmarmor, som lettere løses i vann enn andre bergarter. Denne prosessen skaper karstlandskap. Det betyr sprekker og hull i fjellgrunnen, intrikate mønstre, grotter, naturlige steinbruer og et rikt utvalg av andre snodige fjellformasjoner. Glomfjellet er usedvanlig rikt på dette, og for geologi-interesserte er området det reneste Mekka. For en naturfotograf med mild interesse for geologi finnes knapt bedre sted å legge en fottur.

 

Karstformasjoner ved Litle Sandvatnet, Glomfjellet.

 

Nasjonalpark på Glomfjellet

Láhko nasjonalpark ble opprettet i 2012, og dekker et område på ca 188 km². Det meste av parken ligger i Gildeskål kommune, mens randområder mot øst og sørvest hører til henholdsvis Beiarn og Meløy. Vernet har som formål å ta vare på det unike landskapet med sine geologiske kvaliteter, men også en svært artsrik flora. Dyreliv og kulturminner er også viktige momenter. Området fremstår som urørt, uten tyngre tekniske inngrep, selv om større vannkraftmagasiner ligger like utenfor nasjonalparkens grenser.

 

Gulsildre på karst ved Saravatnet, Glomfjellet.

 

Min tur

Så var det min tur. Jeg ble først oppmerksom på Láhko gjennom det strålende TV-programmet laget av Tom Edvindsen i 2012, som du kan se på NRK’s nett-TV. Etter dette søkte jeg nettsider, kart og flyfoto, og fant frem til de områdene som så mest interessante ut fra en fotomessig innfallsvinkel. Først i år ble turen realisert, en fin dag i august.

Den letteste adkomsten til nasjonalparken går via anleggsvei fra Fykan innerst i Glomfjorden, opp til den østre demningen i Storglomvatnet. Herfra går merket sti østover, og etter en drøy kilometer passeres grensen til verneområdet. Mitt mål for turen var Corbels canyon og Corbelbrua, oppkalt etter den franske geografen og “karstologen” Jean Corbel (1920-1970). Han gjorde undersøkelser og publiserte sine funn fra området på slutten av 1950-tallet.

 

Karstformer ved Corbels canyon, Glomfjellet.

 

Lettgått terreng

Terrenget her på Glomfjellet er svært lettgått, med mye nakent fjell og ellers fast jordsmonn. Det var lite myr eller fuktige steder der jeg gikk. Jeg fulgte merket sti hele veien inn til Corbels canyon, et sant eldorado av karstformasjoner. Det er virkelig et naturens mesterverk i Norge, med alle slags underlige former og mønstre, underjordiske elveganger, naturlige steinbruer og fargerik berggrunn. Vakre blomsterplanter krydrer det hele.

 

På Corbelbrua over Svalvasselva, Glomfjellet.

 

Corbelbrua

Corbelbrua må være en av Norges flotteste jordbruer, der den elegant henger over Svalvasselva mellom Saravatnet og Fiskvatnet. Ingen merket sti går hit, men den er lett å finne så lenge man vet hvor på kartet den ligger. Den korte elvestrekningen her byr også på en nydelig, bølgelignende fjellformasjon. Den er ikke ulik “The Wave” i Coyote Buttes, en fjellformasjon i Utah/Arizona som er godt kjent for de fleste seriøse landskapsfotografer. Men fargespekteret i vår versjon er naturlig nok annerledes.

 

Karstformer ved Svalvasselva, Glomfjellet.

 

Retur

På vei tilbake gikk jeg vekk fra merket sti, og passerte stedet der Svalvasselva har sitt utspring i Litle Svalvatnet. Her faller den rett ned i en smal sprekk mellom strukturrike bergvegger, og danner et fotomotiv av de sjeldne. Hit skal jeg tilbake med telt, og fange motivet i kvelds- og morgenlys. Det gjelder forsåvidt for flere av stedene jeg fikk se på turen, som er lang, men ganske lettgått. Jeg brukte i overkant av åtte timer på den 17 km lange ruten, inkludert all fotografering og andre pauser. Láhko nasjonalpark anbefales på det varmeste for alle natur- og geologi-interesserte.

 

Ved Litle Svalvatnet, Glomfjellet.

 

Se flere bilder fra denne turen