Like ved Andebu sentrum i Sandefjord ligger en liten sukkertopp av en skogsås. Et perfekt nærturmål for de som bor i området. Et høyt utsiktstårn på toppen sørger for at du får hodet over tretoppene.

 

Skogsås med utsiktstårn

Andebu ligger omtrent midt i det som var Vestfold fylke, før Solberg-regjeringens regionreform trådte i kraft i 2020. Andebu var også egen kommune før 2017, men ble da slått sammen med Sandefjord og Stokke til en ny storkommune. Gamle Andebu kommune hadde rundt 6000 innbyggere, mange av dem samlet i de to tettstedene Andebu og Kodal.

Landskapet veksler mellom lave skogsåser og dyrket mark, med spredte småvann og vassdrag i mellom. Vetan er en av disse skogsåsene, en liten og rund topp som ligger like sørvest for Andebu sentrum. Den reiser seg bare 180 m.o.h., men til tross for den beskjedne høyden, kan toppen by på flott utsikt.

Foruten det vakre skogs- og kulturlandskapet som omgir Vetan, ser man til Oslofjorden i øst. På blanke klarværsdager kan man skimte Gaustatoppen i nordvest.

Utsikten kommer imidlertid ikke av seg selv på Vetan. Åsen er dekket av til dels gammel og skrinn furuskog som hindrer det meste av utsynet fra bakkenivå. Derfor ble det i 1988 bygget et høyt utsiktstårn på toppen, slik at besøkende har mulighet til å få hodet over tretoppene. Det er også ei turpostkasse ved det populære tårnet.

 

Ved utsiktstårnet på Vetan ved Andebu.

 

Varsling om krig

Navnet Vetan stammer fra det gamle vetesystemet. I middelalderen var elektriske kommunikasjonsmidler naturlig nok ikke til stede. På den tida brukte man vetebrenning, eller vardebrenning som det også kalles, for å varsle folk om krig og ufred.

Til varslingen ble det bygget store bål på høyder, koller og fjell som var synlige over store avstander over det meste av landet.

Bålene ble vanligvis bygget av fem til sju meter lange stokker som ble stablet i en kjegleformasjon. De hadde gjerne en omkrets på opptil 10 meter. Disse bålene ble kalt veter eller varder, og det ble organisert vardevakter på toppene.

Når en fiende truet, tente man på veten for å varsle folk i området. Bålet ble synlig fra neste vete, som i sin tur ble tent. Slik gikk varselet videre til hovedstaden og forsvarstyrker.

 

Vetan ved Andebu fra lufta.

 

Vintertur til Vetan

Vi tok turen til Vetan en solblank dag tidlig i januar. Et solid snødryss hadde pudret kollen og det omkringliggende landskapet. Det ga et blendende vakkert inntrykk, men hvordan ville det være å følge stien i 15 cm nysnø inne i skogen?

Vi parkerte bilen i Andebu sentrum, og gikk bygdeveien til gården Møyland på nordsiden av Vetan. Her tok vi til venste, og fulgte grusveien opp til et vannreservoar oppunder åsen. Herfra går merket sti videre opp gjennom furuskogen. Vi slapp å vasse i snøen, for noen hadde vært der før oss, og tråkket spor.

Det er bare 1,5 km å gå fra sentrum til toppen av Vetan, så det tok ikke lang tid før vi var oppe ved utsiktstårnet. Sola skinte i den kritthvite snøen som dekket hver eneste kvist og grein i furuskogen. De krokete trærne ble til vakre skulpturer i det flotte vinterlyset. Ikke minst ble de til flotte fotomotiver.

 

Furuskulptur på Vetan ved Andebu.

 
Vi klatret opp i tårnet for å nyte utsikten også, og her benyttet jeg anledningen til å få den medbrakte dronen opp i lufta. Det ga et enda bedre overblikk over landskapet.

Etter mye fotografering på toppen, gikk turen videre sørover åsryggen. Litt nede i lia fant vi en lun plass på et gammelt furulæger, hvor vi tok pause med en varm og god kopp kakao.

Turen gikk etter hvert videre ned til Kjærås på sørsiden av åsen. Derfra fulgte vi hovedveien tilbake til Andebu sentrum. Runden vi gikk ble dermed på drøye 4 km. Turen til Vetan er en fin og barnevennlig nærtur som skulle passe for de fleste av oss.

 

Vinterlys i furuskogen på Vetan ved Andebu.

 

Kilde: Tom Schandy, Tom Helgesen – Naturperler i Vestfold, Forlaget Tom & Tom 2012.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 03.06.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.