Lifjells vinterlandskap er preget av store snømengder i år. Det skulle gi fine muligheter for gode vinterbilder fra nærfjellet mitt. Morgenlyset er gjerne det aller beste, men orker jeg krype ut av senga tidlig nok?
Store snømengder i sør
De store snømengdene i Sør-Norge setter sitt tydelige preg på vinterlandskapet. Selv om det er mars, er det få vårtegn å spore her ved Bø i Telemark. Kulda holder fortsatt stand, så det smelter ikke mye for tida. Men det er jo flott med litt god, gammeldags vinter.
Sist lørdag fant jeg ut at det var på tide med en tur ut i nærområdet igjen, og på denne årstida er det Lifjell som lokker mest. Jeg hadde lyst på en skikkelig morgentur, det er ikke så mye som slår lyset som oppstår i vinterfjellet en times tid før soloppgang.
Morgen ved Skåråfjelldekkane på Lifjell.
Gidder jeg?
For å rekke opp i fjellet før morgengry, må man naturligvis ganske tidlig opp. Det er et ork når alarmen ringer klokka fire, den første tanken som melder seg er som regel “gidder jeg dette?”.
Men kommer man seg først ut, blir det som oftest verdt umaken og innsatsen. I alle fall om værmeldinga stemmer sånn noen lunde. Det er jo ikke alltid slik, men denne lørdagen gjorde den det. Takk til Gislefoss for det!
Etter påkledning og frokost nr 1 kjørte jeg de tjue minuttene opp til Jønnbu, ca 750 m.o.h. Kvart på fem var klokka da jeg spente på med skiene, og i lyset fra hodelykta stavet jeg opp Krintokleiva til Krintofjellet.
Oppe i den øverste fjellskogen kunne jeg skimte den første lysstripa på horisonten i øst, mens månen kastet sølvskinn mellom de vindskeive grantrærne.
Morgen ved Vierburoe, Lifjell.
Jeg fotograferte fjellskogen i det gryende lyset, mens jeg stadig beveget meg mot høyere terreng. Som jeg håpet på, hadde vinden blåst snøen til fine, små skavler med linjer og mønstre.
Disse gir ofte gode forgrunner til landskapsbilder, ved siden av å være fine fotomotiver i seg selv. De har et navn også, dette fenomenet kalles for sastrugi.
Vinterlys nær Skåråfjellholmen på Lifjell.
Soloppgang på fjellet
Etterhvert fulgte jeg skiløypa opp til Skåråfjellholmen, og videre over vannet. Da jeg kom til løypedelet mot Øysteinnatten, viste himmelen det lilla lyset som fortalte at soloppgangen nærmet seg med stormskritt.
Jeg fant flere intrikate mønstre på den vindblåste snøvidda, og fikk komponert de sammen med soloppgangen her oppe på rundt 1050 m.o.h.
Det resulterte i flere greie vinterbilder til samlinga, før jeg ga meg og kjørte løypa ned igjen. Jeg var hjemme før klokka rundet 8.30 til frokost nr 2, så det kan man trygt kalle en morgentur. Ork eller ikke, det blir helt sikkert ikke den siste.
Sastrugi nær Skåråfjellholmen på Lifjell.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 16.03.2018. Sist oppdatert 21.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
