Vi som driver med naturfoto har gjerne ett eller flere “jordbærsteder”. Her har spesielle motiv fanget interessen, og vi kommer tilbake i stadige forsøk på å ta bedre bilder. Et av mine ligger på Vestfoldkysten.

 

I Ulabrands rike

På Vestfoldkysten, helt ut mot Skagerrak, finner vi det lille og koselige strandstedet Ula. Stedet ligger i Larvik kommune, og er kjent for svaberg og sandstrender. Ula er et ekte sommerparadis for de som er glad i bading og soling. Det gjenspeiles i de tallrike fritidsboligene som omgir grenda. De rundt 200 faste innbyggerne får selskap av det mangedobbelte i feriesesongen.

Ula var hjemsted for losen Anders Jacob Johansen, bedre kjent som Ulabrand. Han ble født i 1815, og tjenestegjorde som los fra ca 1850. Det var farvannene inn i Oslofjorden som var losenes virkeområde, og losene måtte selv oppsøke skutene som hadde behov deres tjenester. Det var “først til mølla-prinsippet” som gjaldt. Lospenger ble utbetalt til den som kom først fram, og deretter loste skipet trygt til havn.

 

Kveld ved Ulabrand-monumentet nær Ula.

 
For å ha mulighet til å oppdage skuter på vei inn i Oslo fjorden så tidlig som mulig, gjaldt det å ha et utkikksted med god og vid utsikt. Konkurransen mellom losene var hard, det gikk ofte på livet løs når de kappseilte for å rekke frem først til ei skute. Ulabrand var kanskje den hardeste av losene, selv om mange av historiene om han antakelig er overdrevne. Men Ulabrand står som symbol på godt sjømannskap, og minner oss om den livsviktige tjenesten losene utførte for alle sjøfarende.

Ulabrand omkom i en høststorm i 1881, da losbåten hans forliste på åpent hav sør for Tjøme. Årsaken til forliset ble aldri kjent. Ulabrand har fått et monument i grå granitt på et utkikkspunkt rett ved Ula.

 

Morgen ved Fokksund nær Ula.

 

Istidenes skulpturarbeid

Historier om menneskers liv å virke opp gjennom århundrene er interressant, men vi reiser lenger bakover. Mye lenger. Landskapet rundt Ula er dominert av knauser og svaberg, formet av et 40-talls istider gjennom de siste 2,5 millioner år. Da den store innlandsisen trakk seg tilbake for ca 11000 år siden, etterlot den seg en veritabel skulpturpark på Vestfoldkysten.

Isbreer representerer de kraftigste eroderende krefter vi kjenner til. Ingenting kan står imot isens skurende krefter, selv ikke hard granitt. Kysten i Larvik, Sandefjord og Færder har noen av de flotteste svabergene i landet. Rødbrun granitt er modellert i de underligste former gjennom hundretusener av år. Isen har gjort mest, men også havets konstante vasking mot svaberg og rullestein har også påvirket landskapet.

 

Vinterstemning ved Fokksund nær Ula.

 

Jordbærstedet

Jeg har funnet mitt lille “jordbærsted” rett sør for Ula. På en odde mellom Fokksund og Fuglevika ligger et sjeldent vakkert svabergsparadis. Ei lita rullesteinsstrand har også fått plass mellom knausene. Det er ikke store flekken, men den rommer en uendelighet av bildemotiver for den som ser de.

Et av svabergene er delt opp i vertikale lag, hvor skillet mellom lagene skaper en flott struktur i berggrunnen. Det gir fotomotivet en spesiell dybde, med rette linjer som leder inn i bildet på en måte som appellerer veldig til min motivsans. Når kveldslyset, helst etter at sola har gått ned, får svaberget til å gløde oransje, da er det få steder som kan måle seg med dette. Er det samtidig noen skyer på himmelen som sola ennå skinner på, da har du det perfekte svabergsmotivet her.

 

Kveld ved Fokksund nær Ula.

 
Et annet svaberg litt lenger ut på odden er slipt og skurt til i helt fantastisk runde og myke former. Forskjellige mennesker kan sikkert få mange ulike assosiasjoner ved synet av dette naturmesterverket. For det er det det er. Denne skulturen går Michelangelos og Vigelands verker en høy gang.

Gjennom hele høsten, vinteren og våren har jeg tatt turen ut til “stedet mitt”. Både morgen, middag og kveld har jeg vært der i forsøket på å fange det perfekte øyeblikket der lys og landskap blir til nesten overdreven naturmagi. Jeg føler jeg har vært nær ved å få det til, men det er alltid en eller annen detalj som kan forbedres. Så jeg kommer nok tilbake igjen. Jeg håper egentlig jeg aldri får det til. For her er virkelig veien selve målet. Til neste gang jeg tar turen til Ula, kan du jo kikke på resultatet så langt.

 

Kveld ved Fokksund nær Ula.

 

Kilde: Ulabrand, Wikipedia (hentet 6. juli 2021).

 

Se flere bilder fra mitt jordbærsted