Vi skal ut på tur i skikkelig vestlandsnatur. Det betyr som regel bratte oppstigninger, og denne turen er ikke noe unntak. Faktisk er turen opp Lundaskaret i Jølster blant de bratteste T-merkede rutene i landet.

 

Atter en omvei

Her er flere digitaliserte bilder fra det gamle lysbildearkivet. Disse stammer fra en av flere turer til Nordvestlandet i 2002. Denne jobbreisen gikk til Molde i begynnelsen av august, men jeg la veien om Sogn og Fjordane denne gangen også. Et mål jeg hadde hatt på lista en lang stund, var å oppleve den makeløse utsikten ved Lundabreen i Jølster. Den henger høyt oppe i fjellet over den grønne Kjøsnesfjorden i Jølstravatnet, i et landskap som garantert tar pusten fra de aller fleste. Bokstavelig talt.

 

Man kan såvidt skimte stien i det bratte Lundaskaret.

 

Flott sommermorgen i Jølster

Sommermorgenen viste seg fra sin beste side da jeg parkerte bilen ved nordenden av Fjærlandstunnelen på rv 5, innerst i Kjøsnesdalen. Her starter turen opp til de sørligste delene av Jostedalsbreen, som Lundabreen er en del av. Men før man kommer dit, var det dette med pusten da. For ruta går opp det stupbratte Lundaskaret, beskrevet som landets bratteste T-merkede rute. Drøye 600 høydemeter rett opp fjellsida går den. Med andre ord en brutal start på fotturen.

 

Breelv nær Marabreen, Jølster. Lundabreen i bakgrunnen.

 

Turkisgrønt brevann

Det er 16 år siden jeg gikk turen, så jeg husker ikke hvor lang tid jeg brukte opp Lundaskaret. Men jeg husker gleden av å komme opp fra det kjølige og skyggelagte skaret, og inn i den varmende morgensola ved det turkisgrønne Trollavatnet. Det var et ubeskrivelig flott landskap der oppe, omgitt av fjell og breer på alle kanter. Stille og fredelig lå vatnet der, liksom avsondret fra den verdenen jeg kom opp fra, nede i den skyggefulle dalen.

 

Ved Trollavatnet, Jølster.

 
Idag er Trollavatnet regulert, i et skammelig inngrep tett opp til grensen for Jostedalsbreen nasjonalpark. Grensene ble til og med justert fordi flere bekkeinntak ble planlagt innenfor verneområdet. Vi mennesker reduserer jevnt og trutt jordas urørte natur, og innskrenker samtidig leveområdene for stadig flere arter av både planter, dyr og fugler. En dag slår dette tilbake, men det er våre etterkommere som må ta den verste støyten. Jeg kan bare si meg heldig som fikk oppleve naturen her oppe ved Trollavatnet i urørt stand. Men jeg er samtidig ubeskrivelig lei meg på vegne av alle de som aldri får sjansen.

 

På Kvitevardane ved Marabreen, Jølster.

 

Over Marabreen

Fotturen var imidlertid langt fra over, jeg var ikke halvveis til målet enda. Hovedmålet for turen var nemlig Tverrfjellet ved Lundabreen, som gir en helt spesiell mot noe av Norges feteste fjord- og fjellandskap. Men jeg hadde også en idé om at utsikten på den andre siden av fjellet kunnde være fin, her ser man ned mot Bøyadalen ved Fjærland.

Så jeg krysset Marabreen, og kom over til Kvitevardane for å sjekke ut denne utsikten. Det viste seg dessverre å ikke slå til noe særlig, så det ble en rask retrett over breen. Såpass sent på sommeren kunne jeg gå på blåis hele veien, uten fare for å falle ned i bresprekker.

 

Eventyrlig utsikt fra Tverrfjellet ved Lundabreen, Jølster.

 

Eventyrlig utsikt

Så bar det videre mot hovedmålet. Etter returen over Marabreen, fulgte jeg brekanten mot Tverrfjellet på 1494 m.o.h. Jeg gikk opp på toppen, og deretter litt ned igjen mot Lundabreen på den andre siden. Så ble spørsmålet om utsikten var verdt den harde oppstigningen?

Det som møtte meg var minst like bra som forventet: Helt nydelig, helt konge, og muligens helt uten sidestykke. Fotomotivet rommet både bre, fjell og fjord. Riktignok en ferskvannsfjord, men den irrgrønne Kjøsnesfjorden i Jølstravatnet lå som en juvel i det mektige landskapet.

Det var som nevnt en ganske tung tur for å komme opp til Lundabreen. Det ble også temmelig hardt å gå ned igjen det bratte Lundaskaret. Men er det en tur i Vestlandets fjellverden som er verdt slitet, så er det denne. I dag har de etterhvert så kjente sherpaene bygget steintrapper og utbedret stien opp skaret. Så kanskje turen er litt lettere nå? Det er ikke umulig at jeg tar den en gang til.

 

Sommerdag ved Trollavatnet, Jølster.

 

Oppdatering 1.1.2020: Sogn og Fjordane er slått sammen med Hordaland til det nye Vestland fylke. Jølster, Førde, Naustdal og Gaular er slått sammen til den nye Sunnfjord kommune.

 

Se flere bilder fra denne turen