Salten-distriktet ligger sentralt i Nordland, mellom Helgeland og Ofoten. Denne delen av Norge rommer et dramatisk landskap, med glattskurte fjell og tinder som stuper ned i blågrønne fjorder. For landskapsfotografen er det et skikkelig mekka.
Roadtrip gjennom Salten
Vi er langt nord i Nordland, vårt smaleste og mest langstrakte fylke. Veien videre går sørover, mot hjemlige trakter. Men først skal vi gjennom Salten, et av fem distrikter i Nordland.
Salten ligger sentralt i fylket. Distriktet består av åtte kommuner: Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Beiarn og Gildeskål. Alle disse kommunene består etter kommunereformen fra 1.1.2020. Den eneste endringen i Salten er at Hamarøy blir større, ved at Tysfjord kommune deles med Narvik.
Det bor drøyt 70000 mennesker i Salten. De fleste av disse, over 50000, bor i distriktets ubestridte sentrum Bodø. Andre større tettsteder er Fauske og Rognan. Nordlandsbanen og E6 er viktige kommunikasjonslinjer i distriktet.
Kjerringøy ved Karlsøyfjorden, Bodø.
Morgen på Hamarøya
Hamarøy er den nordligste kommunen i Salten, og blir fra 1.1.2020 en god del større. Da forsvinner nåværende Tysfjord kommune, og delen øst og sør for Tysfjorden blir en del av Hamarøy. Nord- og østsiden innlemmes i Narvik kommune.
Hamarøy kan by på mye fin, nordnorsk kystnatur. Men kommunen strekker seg helt inn til svenskegrensen, hvor et vidstrakt fjellterreng dominerer. Vi holder oss imidlertid i de kystnære strøk, og avlegger Hamarøya et besøk.
Her ligger kommunens administrasjonssenter Presteid, med butikker, postkontor og rådhus. For ikke å glemme Hamsunsenteret, viet til Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Den verdenskjente forfatterens barndomshjem ligger ved Hamsund, noen kilometer unna.
Morgen ved Åslivatnet, Hamarøy.
Jeg startet dagen ved det idylliske Åslivatnet, som ligger under det stupbratte og markante Hamnesfjellet. Løvskogen lyste gult og oransje idet morgensola dukket opp med sine varmende stråler. En tåkebrem lå rundt fjellene, og ga et ekstra element i de mange fotomotivene ved vatnet.
En elg tuslet gjennom bjørkeskogen på motsatt side av vatnet, ellers var det blikkstille i naturen der ute. Jeg fotograferte herligheten både fra bakken og lufta, og det ble en stemningsfull opplevelse.
Morgen ved Ulvsvåg, Hamarøy.
Mysteriet i Daudmannvika
Til tross for overveldende naturinntrykk på Hamarøya, måtte jeg komme meg videre sørover. Det var ingen jobboppdrag som ventet denne dagen, men jeg hadde Kjerringøy ved Bodø som hovedmål. Dit var det et stykke å kjøre, men det ble allikevel tid til et par stopp langs veien.
Ved Tømmerneset i Hamarøy hadde tyskerne et stort anlegg under krigen. Dette var en del av Polarbanen, det vanvittige jernbaneprosjektet Adolf Hitler ville tvinge frem i Nord-Norge. Jeg har skrevet om denne brutale historien i artikkelen “På sporet av Hitlers jernbanedrøm“.
Høstfarger ved Slåttelva på Kråkmofjellet.
Reisen gikk videre sørover langs E6, hovedveien gjennom hele Nord-Norge. Høstfargene glødet over det vakre Kråkmofjellet, så her måtte jeg stoppe for litt fotografering.
Jeg tok også en kort stopp i Sørfold. Her går E6 langs deler av Sørfolda, et ganske stort fjordsystem. Like vest for Tørrfjorden går veien gjennom Daudmannvik tunnel, som har navn etter Daudmannvika nede ved fjorden.
I barndommen ble mange sommerferier tilbragt i Nord-Norge, ved min fars barndomshjem ved Tromsø. Reisen dit gikk som regel langs E6, og dermed gjennom Daudmannvik tunnel både nordover og sørover.
Daudmannvika ved Sørfolda.
Som liten funderte jeg veldig på hvorfor vika hadde fått dette navnet. Fatter’n mente det måtte være funnet en død mann nede i vika engang, og barnesinnet diktet og utbroderte sine egne historier rundt dette.
Forklaringen var imidlertid litt mindre dramatisk. Ura ned mot fjorden hadde blitt brukt til gravsted i uminnelige tider, før det ble bygget en kirke i Røsvik på den andre siden av fjorden. Etter at den stod ferdig i 1883 ble alle beinrester fra Daudmannvika flyttet dit. Men navnet står fortsatt igjen.
Det er vanskelig å få god sikt mot Daudmannvika fra veien, så for å få brukbare bilder av stedet måtte jeg ty til dronen igjen. I slutten av september var det lite trafikk på E6, så det var ikke noe problem å ta av fra en rasteplass ved veien.
Ved Strandå nær Kjerringøy.
Tilbake på Kjerringøy
Hovedmålet denne septemberdagen var som nevnt Kjerringøy ved Bodø. Det gamle handelsstedet er lokalisert ved Karlsøyfjorden nord for byen, men til tross for navnet ligger det på fastland.
Allikevel er man avhengig av båt for å komme hit. Stedet er godt bevart, og er en virkelig perle på Nordlandskysten. Ja, vi kan forresten ta med hele norskekysten.
Jeg har besøkt Kjerringøy mange ganger, men det var første gang jeg hadde en drone med på turen hit. Så formålet denne gangen var i første rekke å fotografere handelsstedet og landskapet rundt fra lufta.
Ved Kjerringøy, Bodø.
Ved ankomst gikk jeg fort ned på svabergene sør for museet, og plasserte meg langt nok unna nærmeste bygning til at jeg kunne ta av med dronen uten å komme i konflikt med gjeldende regelverk.
Den solblanke og blikkstille dagen var som skapt for droneflyging, og jeg fikk tatt alle bildene jeg hadde sett for meg. Men jeg hadde også planer om å gjenta flygingen nærmere solnedgang, i lavt og forhåpentligvis varmt kveldslys.
Det betød at jeg hadde jeg noen timer til overs. Men det er ikke vanskelig å få timene til å gå i landskapet rundt Kjerringøy. Jeg tok først en avstikker østover.
Ved Skjåholmen i Nevelsfjorden.
Nevelsfjorden
Øst for Kjerringøy reiser det seg et svært alpint fjellområde, gjennomskåret av flere fjordarmer. Det er i stor grad urørt, og ble i 2010 fredet som Sjunkhatten nasjonalpark.
Rett utenfor nasjonalparken ligger Nevelsfjorden, og hit kan du komme på grusvei fra Kjerringøy. Det er vel verdt turen, for landskapet ved fjorden er dramatisk og storslått. Et naturlig blikkfang er den spisse Trolltinden på 924 m.o.h.
Langs fjorden finner vi bebyggelse ved Tverrbakkan og Øyjorda, idylliske grender i den barske naturen her. Jeg fisket nok en gang frem dronen og fotograferte fjordlandskapet fra lufta, før jeg vendte tilbake til fylkesveien ved Kjerringøy.
Kantsteinvika ved Sørfolda.
Ved veis ende
Fylkesvei 7490 går nordover fra Kjerringøy og opp til Tårnvika, ytterst i Sørfolda. Det er en flott kjøretur i noe av det fineste naturlandskapet Salten kan oppvise.
Veien går langs Karlsøyfjorden og Folda, brede fjorder som gir fri sikt mot fjellene i Steigen på den andre siden. Vi passerer også de ikoniske Strandåtindan, et landemerke her ved Kjerringøy.
Folda deler seg i Nordfolda og Sørfolda, og veien følger sistnevnte frem til Tårnvika. Her ender veien, og du kommer ikke lengre med bil.
Fra Tårnvika er det fin utsikt mot den pyramideformede Husbyviktinden ved Rørstad på motsatt side av fjorden. Bak Øygårdfjellet i øst reiser den imponerende Skeistinden seg, et nydelig fotomotiv i det varme høstlyset.
Skeistinden sett fra Tårnvika, Sørfolda.
Kveld ved Kjerringøy
Som nevnt over hadde jeg en plan, akkurat som Egon Olsen. Vel, ikke helt kanskje, men jeg ville “stjele” noen flere bilder fra Kjerringøy gamle handelssted.
Jeg gjorde som planlagt, og returnerte til handelsstedet da sola nærmet seg horisonten. Lyset jeg hadde håpet på strøk etter hvert over fjell og sjø, og farget landskapet i lilla og oransje. Historiens sus kom også nærmere på et vis, i den blankstille høstkvelden.
Fortidens liv og røre med handelsmenn, fiskere og bønder lå liksom i bakgrunnen da den moderne dronen tok av på samme sted som tidligere på dagen. Med den fikk jeg enda en gang fanget lys og landskap ved en av mine absolutte favorittsteder i Norge.
Kjerringøy handelssted ved Karlsøyfjorden, Bodø.
Kilder:
Ann Sylvi Larsen og Roald Larsen (red): Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere – Levende sagntradisjon fra Nord-Norge, Eureka Forlag 2002.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 24.12.2019. Sist oppdatert 29.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
