Vakkert kulturlandskap mellom grønnkledte fjelltopper, og turkisblått sjøvann som vasker inn over kritthvite sandstrender. Slik kan man lett beskrive det visuelle inntrykket av Vestvågøya i Lofoten. Vi tar turen, og sjekker om det stemmer.

 

På Vestvågøya

Vestvågøya ligger sentralt plassert i Lofoten, mellom Gimsøya og Austvågøya i øst, og Flakstadøya i vest. Øya er 413 km2 stor, og har i likhet med resten av Lofot-øyene en fjellrik og vakker natur. Det er allikevel mer åpent og større plass til dyrket mark her, og landskapet fremstår dermed litt mer dempet enn på de andre øyene. Selv om de høyeste fjellene når 962 m.o.h. De bærer forøvrig navnet Himmeltindan, som seg hør og bør.

Vestvågøy kommune dekker hele Vestvågøya, i tillegg til noen små øyer utenfor, som Borgvær og Sandøya på nordsiden. Det bor drøyt 11000 mennesker i kommunen, som har Leknes som naturlig sentrum. Andre tettsteder er Stamsund, Gravdal og Ballstad.

Som resten av Lofoten, har Vestvågøya mye vakker natur. Landskapet er som antydet over mer åpent enn på de andre øyene. Både øst og vestsiden av øya er full av spisse tinder og egger, mens mellom Leknes og Borge ligger et lavlandsområde med mye beitemark og oppdyrkede områder. Her er også mye av øyas bebyggelse konsentrert. Vi skal imidlertid ta turen til vestsiden av øya igjen, ikke langt fra Utakleiv, som vi besøkte i et nylig innlegg.

 

Ved Haukland, Vestvågøya.

 

Haukland og Vik

Lengst vest på Vestvågøya finner vi Vikbukta, med gårdene Haukland og Vik innenfor. Ikke minst finner vi også de usannsynlig flotte sandtrendene Viksanden og Hauklandsstranda. Sistnevnte er et statlig sikret friluftsområde, og har blitt et svært populært utfartssted de siste årene. Sommerstid er stranda stort sett full av folk. Noen på dagsbesøk, andre overnatter i telt. Badetemperaturen når neppe de store høyder her, men de aller yngste lar seg ikke affisere av det. På varme dager er det skikkelig syden-stemning på Hauklandsstranda.

Etter den flotte turen til Bunesstranda tidligere på dagen, er vi ikke så interessert i strandlivet akkurat nå. Vi vil opp i høyden, og da passer det bra at en spektakulær fjelltur lokker like i nærheten. Den 400 m høye Mannen reiser seg nemlig bratt opp fra nordenden av Hauklandsstranda, og toppen har i likhet med stranda blitt et populært turmål. Utsikten er temmelig Instagram-vennlig, og sosiale medier må nok ta sin del av skylda for populariteten.

 

Ved Solstadvatnet, Vestvågøya.

 

Til topps på Mannen

Vi klarer såvidt å finne en parkeringsplass ved Hauklandsstranda, og klokka er fem på ettermiddagen da vi gir oss i kast med vandringen. Ruta følger først en asfaltert vei som leder opp mot et forsvarsanlegg i Himmeltindan, men vi skal ikke så langt. Etter rundt 600 m gange er vi nesten oppe ved Solstadvatnet, og her tar vi av fra asfalten. Vi følger en gammel ferdselvei over skaret mot Utakleiv, den går i slyng opp den bratte lia. Her og der er stien rast ut, men det går greit å passere. På ca 150 m.o.h. forlater vi også denne veien, og begynner å følge fjellryggen vestover mot toppen av Mannen.

Det stiger ganske jevnt, og her og der vil noen kanskje oppfatte turen som litt luftig. Men det er enkelt å ta seg fram, og utsikten mot de fantastiske sandstrendene blir stadig bedre etter hvert som vi kommer høyere. Utsikten nordover mot Utakleiv åpner seg også, og det er såvisst ingen mangel på fotomotiver her oppe. Det er imidlertid ingen tvil om at turen er populær, stien bærer et tydelig preg av terrengslitasje. Men vi møter ikke så mange på vei opp eller på vår tur, selv om det ikke er helt tomt.

 

Formidabel utsikt fra Mannen, Vestvågøya.

 
Etter en times gange er vi på toppen, og har orkesterplass mot Hauklandsstranda og Viksanden 400 høydemeter under oss i sør. Det er i sannhet et Instagram-vennlig syn, og jeg fester så mye som mulig til minnebrikken i kameraet. Det flotte kulturlandskapet ved Utakleiv lyser grønt mot oss fra motsatt side, og utenfor ligger storhavet. I nordøst troner Himmeltindan, og i sørøst ser vi mot det flate lendet rundt Leknes. Lengst i sør ser vi Flakstadøya.

 

Kulturlandskap ved Utakleiv, Vestvågøya.

 
Etter en liten stund på toppen, går vi samme vei tilbake. Hele turen tar omtrent to timer, inkludert pauser og fotostopp. Fjellturen til Mannen er en utrolig fin opplevelse, og kan anbefales for barn og voksne i alle aldre. Har du voldsom høydeskrekk blir det kanskje ingen god opplevelse, men ellers skulle de fleste i normal form klare dette greit. Utsikten er så absolutt verdt oppstigningen, og gir rikelig påfyll til Instagram-kontoen.

 

Hauklandsstranda på Vestvågøya, Lofoten.

 

Se flere bilder fra denne turen