Femti passert

Jeg rundet femti for noen uker siden. Det skjedde uten stor ståhei, og ingen umiddelbar forandring kunne merkes. Men en snikende følelse av å ha mer av livet bak seg enn foran seg er kanskje ikke så uvanlig å få. Ikke at den har vært plagsomt påtrengende i mitt tilfelle, men noen refleksjoner har jeg gjort meg.

Siden mange av de 50 årene har vært fylt av turopplevelser, har jeg prøvd å finne svaret på hvilken som har vært den fineste så langt. Det har lenge vært et fryktelig vanskelig spørsmål å svare på. Hvordan skal man rangere turopplevelser? Men så slo det meg: Om man ved hjelp av “ånden i lampa” kunne reise tilbake i tid og gjenoppleve en tur eksakt slik den foregikk, hvilken tur ville man velge? Svaret kom lettere enn jeg hadde trodd.

 

På stranda ved Kaldvellfjorden, Lillesand.

 
Soloppgang på kanten av Trollveggen, alene på Europas nordligste fastlandspunkt, fotografering i en blå iskatedral under Nigardsbreen. Disse og mange andre spektakulære naturopplevelser har blitt meg til del i løpet av livet, men ingen av de når opp i konkurransen om den fineste turen. Det er ganske andre inntrykk som sitter sterkere igjen når man gjør opp den statusen.

 

Liten gutt undrer seg over naturen ved Dikeelva, Birkenes.

 

Turene med barna

Jeg snakker om de små turene med ei lita jente som heter Linn, og en liten gutt ved navn Joakim. De er ikke så små lengre nå, men turminnene med dem er de beste jeg har. Og skulle ånden fra eventyret om Aladdin gi meg muligheten, så er det turene med barna mine jeg aller helst ville ha opplevd på nytt. Opplevelsen av å ha en liten kropp i bæremeis på ryggen, som pludret i vei bak nakken min eller halvsov med et lite hode mot skuldra mi, det er det ingenting som kan måle seg med. Ei heller med teltturene på Haukelifjell når de ble litt større og gikk hele veien selv.

 

På toppen av Hægefjell i Nissedal, Telemark.

 

Sommerminner fra 2002

Disse bildene stammer fra noen av de tidlige turene ut i naturen med småtassene, fra juli 2002. De inkluderer en badetur på stranda i nærområdet vårt rundt Lillesand, en skogstur i nabokommunen Birkenes, og en litt lengre utflukt til Hægefjell ved Nisser i Telemark. Dette er som sagt blant de beste turminnene jeg har. Kanskje noen mener dette har blitt en klisjé, men da må man spørre seg om hvorfor noe blir nettopp det. Svaret ga den gamle Marillion-vokalisten Fish i 1990: “The best way is an old cliché: I love you.”

 

Se flere bilder fra sommeren 2002