Vi fortsetter aprilturen på Vestlandet. Den videre ferden gikk fra Bergen til Ørsta, som var det andre målet for denne jobbreisen. Det ble nok en strålende vårdag, hvor fjordlandskapet viste seg fra sin beste side.
Tidlig start
Vestlandet i april kan være en blendende fin opplevelse, spesielt når værgudene spiller på lag. Det gjorde de til gagns på min jobbreise tidlig i april.
Den første dagen tok meg fra Telemark, gjennom Hardanger, og videre ut til Sotra utenfor Bergen, en tur du kan lese mer om i forrige innlegg.
Etter overnatting på Kokstad sør for Bergen, startet dag to grytidlig for å unngå morgenrushet gjennom byen. Målet var Ørsta på Sunnmøre, og ferden gikk dermed nordover på E39, stamveien på Vestlandet.
Kvamsdals fargeri på Masfjordnes.
På Masfjordnes
Lengst nord i Nordhordland ligger Masfjorden, en kommune med drøyt 1700 innbyggere. Den dekker 556 km² med et temmelig kupert landskap. Kommunen deles nesten i to av den 24 km lange Masfjorden, som strekker seg østover til fjellene i Stølsheimen. Fjorden er en arm av Fensfjorden.
På sørsiden av Masfjorden ligger Masfjordnes, et idyllisk sted som også kalles Sandnes. Her er kirke, post og butikk, i tidligere tider var det også dampskipskai. Det førte til en del trafikk som skapte grunnlag for Kvamsdals fargeri.
Rasmus Kvamsdal startet sin hjemmebedrift i 1889, og kunder fra hele distriktet kom med hjemmevevd tøy for farging. Fargeriet holdt det gående til 1954, men ingen ny virksomhet startet i lokalene, og maskinene ble stående. I dag er stedet museum.
Sandnes kirke på Masfjordnes.
Rett ved siden av ligger Sandnes kirke, den nåværende ble bygget i 1845. Men kirkestedet er antakelig brukt siden middelalderen.
Dampskipsanløpene er forlengst historie på Masfjordnes, men over fjorden til Duesund går et spesielt fergesamband. Det drives av en kabelferge, en av svært få i Norge. Fergen trekkes av kabler frem og tilbake over fjorden.
Vi tar turen med ferga over fjorden, og fortsetter resien vår videre innover langs nordsiden av Masfjorden.
Solheim kirke ved Masfjorden.
Solheim
Terrenget langs Masfjorden er vilt og utilgjengelig. Men her og der klamrer gårdsbruk seg fast i fjellsidene. Der Masfjorden deler seg i Haugsværfjorden og Matresfjorden, ligger den vesle grenda Solheim.
En bratt og svingete vei fører ned til fjorden og bebyggelsen, som ligger på en fjordterskel. Her ligger en fin havn med noe fiskerivirksomhet, og oppe i gressbakkene finner vi Solheim kirke. Det er en langkirke med 200 plasser, bygget i 1882.
Ved Sørefjorden i Hyllestad.
Idyll i Hyllestad
Vi forlater Nordhordland, og kommer inn over til Ytre Sogn. Her tar vi ferge over Sognefjorden fra Oppedal i Gulen. Vel over til Lavik, svinger vi av fra stamveien E39, og kjører vestover på fylkesvei 607 mot Hyllestad.
Den lille kystkommunen legger beslag på 258 km² av landskapet ytterst i Sognefjorden, og er kjent for den eldgamle kvernsteinsproduksjonen. Kvernsteinsparken er foreslått for UNESCO’s verdensarvliste gjennom en transnasjonal serienominasjon for vikingtidshistorie.
Det største landemerket i Hyllestad er likevel Lihesten, et fjellmassiv på sørsiden av Åfjorden. Det spesielle fjellet ruver med loddrette vegger over det idylliske fjordlandskapet ved Hyllestadfjorden og Sørefjorden.
Det er en trivelig opplevelse å kjøre på småveiene her ute, når sola stråler og vinden glimrer med sitt fravær. Idyll på idyll møter deg langs veien i et særdeles vakkert kystlandskap.
Idyll ved Bygdevågen, Fjaler.
Gjennom Fjaler
Fra Hyllestad kjører vi videre nordover til nabokommunen Fjaler. Den har et areal på 416 km², og består av både fjorder og fjell mellom Åfjorden i sør og Dalsfjorden i nord. Det er heller ikke vanskelig å finne kystperler, slik som ved Folkestad og Våge.
Fjaler er også kjent for Flekkevassdraget, et relativt urørt elvesystem hvor det er godt fiske for både laks og sjøørret. Jeg fulgte elver og vann langs vassdraget, fra Flekke og opp gjennom Hovlandsdalen og Guddalen, til Vadheim i Høyanger.
Etter litt tunnellys-fotografering i Økslandstunnelen på E39, bar det strake veien gjennom Sunnfjord og Nordfjord, til Ørsta på Sunnmøre.
Ved Bringeland, Gaular.
Kveld ved Ørstafjorden
Ørsta på Sunnmøre var som nevnt dagens mål, med mer fotografering av samferdselsbelysning i skumringstimen. Men før det kunne ta til, måtte sola komme seg ned under horisonten.
Ventetida brukte jeg til å ta en tur utover langs Ørstafjorden. Den er en liten fjordarm som går sørøstover fra Vartdalsfjorden på Sunnmørskysten, og inn under Sunnmørsalpane. Innerst ligger Ørsta, et sentrum i dette området.
I det flotte vårværet som velsignet Ørstafjorden fikk jeg med meg et nydelig kveldslys i det fine kulturlandskapet ved Sørheim. Kveldssola farget Liadalsnipa og resten av Sunnmørsalpane oransje og lilla.
Kveld nær Sørheim ved Ørstafjorden.
På hjemtur
En ny dag opprant, men nå var det bare hjemreisen som gjenstod. Skjønt bare og bare. Det er et langt stykke fra Ørsta til Bø. Men jeg hadde hele dagen på meg, og vårværet over Sør-Norge var fortsatt strålende.
Dagens soloppgang ville jeg møte jeg på Kvitneset i Hareid kommune, ute på Sunnmørskysten. Her ligger mange gamle og interessante krigsminner fra andre verdenskrig. Det er verdt et kapittel for seg selv, og det kan du lese i artikkelen Krigsminnene på Kvitneset.
Videre hjemreise fulgte raskeste vei, som innebar kjøring på E39 til Vestnes, og deretter på E136 gjennom Romsdalen. Her ble det naturligvis en obligatorisk stopp under Trolltindan og Trollveggen, som lyste snøhvite i den skarpe vårsola.
Med det var en svært vellykket fotorunde i vest over for denne gangen, men det blir antakelig ikke så lenge til neste tur.
Aprildag under Trollveggen, Romsdalen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 22.04.2019. Sist oppdatert 27.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
