Amsterdam er kjent for sine mange kanaler, sitt rike kultur- og uteliv, og sine umåtelig mange syklister. Den er Nederslands største, og landets offisielle hovedstad. Vi har tatt en kikk på den trivelige byen.
Størst i landet
Amsterdam er Nederlands største by, rundt 850000 mennesker bor innenfor dens grenser. Byen er også offisiell hovedstad, selv om statsoverhode, parlament og regjering holder til i Den Haag.
Amsterdam kommune ligger i provinsen Noord-Holland, og bykommunen dekker 219 km². Bybebyggelsen sprer seg utover fra hovedgaten Damrak, som leder ut til Rokin. Øst for Damrak ligger den eldste bydelen, kjent som De Wallen, etter murene fra middelalderen.
Her finner vi “gamlekirka” De Oude Kerk, og det kjente Red Light District. Sør for Damrak ligger det gamle jødiske kvarteret Waterlooplein, og rundt det gamle bysenteret går kanalområdet kjent som Grachtengordel.
På Dam-plassen, Amsterdam.
Opprinnelsen
Byens historie kan trekkes tilbake til 1200-tallet, da det lå et lite fiskersamfunn ved munningen av elva Amstel. I 1204 ble borgen t’Amstel oppført av Giesebrecht II, herre til Amstelland. Noe senere anla hans sønn en demning i elva, med det formål å skape en havn ved Amstels utløp. Amstelredam var starten på det som i dag er Amsterdam.
Byen nevnes første gang i i 1275, da Amstelledamme gis begrensede privilegier av grev Floris V av Holland. Drøyt tjue år senere kommer byen direkte under greven, og utover på 1300-tallet får den flere privilegier.
Kjøpmenn fra Amsterdam var fremtredende i handel på Østersjøen, og selv om byen ikke var medlem i Hansaforbundet, drev de omfattende handel med de andre deltagende byene. Mot slutten av 1400-tallet ble det bygget en bymur for bedre beskyttelse.
Ved Groeneburgwal, Amsterdam.
Norske spor
Alle bygg i Amsterdam hviler på 10-12 m lange påler, inkludert broer og murer langs de kjente kanalene. En stor del av disse pålene stammer fra norsk tømmer, som var en av våre viktigste handelsvarer på 1500- og 1600-tallet.
Mange norske gutter tok hyre på nederlandske skip, og den genetiske utviklingen førte etter hvert til flere nederlandske slektsnavn i Norge. På 1600-tallet økte Amsterdams befolkning sterkt, fra 30000 til 200000 innbyggere. Mange skandinaver flyttet til byen, og rundt 1650 bodde ca 13000 nordmenn i Amsterdam. Det er flere enn i den største norske byen på den tiden.
Morgen ved Amstel, Amsterdam.
Ledende sentrum
Amsterdam var på 1600-tallet en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, og sentrum for Nederlands kolonirike. Byen beholdt posisjonen som Europas ledende handelsby utover på 1700-tallet, men mot slutten av århundret fulgte uroligheter med erobring fra flere hold, bl.a. prøyssere og franskmenn.
Napoleonstiden førte til betydelig nedgang i både handel og folketall. Men i 1815 ble Nederland igjen et selvstendig kongedømme, og en ny periode med velstand og vekst fulgte.
Eye Filmmuseum, Amsterdam.
Krig og nød
Amsterdam ble hardt rammet under andre verdenskrig. Tyskerne invaderte Nederland i mai 1940, og innsatte et sivilt nazi-styre i landet. Dette styret sørget bl.a. for å deportere 107000 nederlandske jøder, hvorav bare 5000 overlevde.
Anne Franks historie er velkjent, og huset familien skjulte seg i, ligger i den vestlige delen av sentrum. Mot slutten av krigen brøt Amsterdams kommunikasjon med resten av landet sammen, og det ble svært vanskelig å skaffe mat og brensel.
Så og si alle trær ble felt, og alt trevirke i deportertes hjem ble fjernet for å skaffe ved til oppvarming. Hunder og katter ble mat for å overleve. Byen ble gjenoppbygget etter krigen, og er idag en av de rikeste byene i Nederland.
Aluminiumsbrug ved Kloveniersburgwal, Amsterdam.
Kanalene
Amsterdam er utvilsomt mest kjent for det omfattende kanalsystemet i byen. Dette er et resultat av en vellykket byplanlegging. Frem mot 1700-tallet gjennomgikk Amsterdam flere omfattende utvidelser, fordi folketallet økte sterkt.
Det ble behov for boligområder utenfor den gamle bykjernen, og i 1613 satte man igang byggingen av de tre hovedkanalene som omkranser byen. Singel er navnet på den innerste kanalen, som egentlig er den gamle vollgraven fra middelalderen. Så kommer de tre hovedkanalene fra 1600-tallet på rekke og rad.
Innerst ligger Herengracht, så følger Keizersgracht og Prinsengracht. I tillegg er det bygget flere forbindelseskanaler mellom hovedkanalene. I den gamle bykjernen ligger dessuten flere mindre “blindkanaler”, som Groenburgwal og Kloveniersburgwal. Kanalene danner et unikt bymiljø, som tiltrekker seg turister fra hele verden.
Red Light District i De Wallen, Amsterdam.
De Oude Kerk
De Oude Kerk, som betyr gammel kirke, er den eldste bygningen i Amsterdam. Den er lokalisert i den gamle bydelen De Wallen, omtrent midt i byens Red Light District. En trekirke ble reist på stedet rundt 1213, men senere ble den erstattet av en steinkirke. Denne ble innviet av biskopen i Utrecht i 1306, med St Nikolas av Myra som skytshelgen.
Gjennom 15 generasjoner har De Oude Kerk gått gjennom en rekke utvidelser og renoveringer. Bygningen dekker i dag ca 3300 m², og er et flott skue i sentrum av Amsterdam. Taket inne i kirken har den største trehvelvingen i Europa. Plankene i den er datert til rundt 1390, og stammer fra Estland.
Morgen ved De Oude Kerk, Amsterdam.
Magere Brug
En annen av Amsterdams mange attraksjoner er den gamle vippebrua Magere Brug. Dagens bru ble bygget i 1934, og består av hvitmalt tre. Den er kun i bruk til gang- og sykkeltrafikk, men åpnes flere ganger daglig for å slippe frem båttrafikk på Amstel.
Sightseeingbåtene er imidlertid lave nok til å passere under den i lukket tilstand. Brua er dekorert med 1200 lyspærer som slås på ved mørkets frembrudd, noe som gir et fantastisk flott inntrykk.
Ved Magere Brug, Amsterdam.
Den første brua på stedet ble bygget i 1691, og hadde 13 små hvelvinger. Den var ganske smal, og derfor kalte lokalbefolkningen brua for “den magre brua”, Magere Brug. I 1871 var brua i så dårlig stand at den måtte rives, og erstattes av en ny.
Det samme skjedde igjen 50 år senere, og arkitekten Piet Kramer la frem flere forslag til ny bru i stål og stein. Men byen valgte å bygge ny bru i samme stil som den gamle, bare litt større. Kramer designet også denne bruversjonen, som altså står til dags dato.
Ved Amstel, Amsterdam.
Sightseeing
Sammen med samboeren min besøkte jeg Amsterdam i begynnelsen av oktober. I løpet av en oval weekend med fint og varmt høstvær, fikk vi sett mye av byen innenfor hovedkanalene. Vi benyttet både buss og kanalbåt, i tillegg til beina.
Det var på ingen måte vanskelig å finne interessante fotomotiver, noen av dem hadde jeg sett meg ut på forhånd via diverse internett-søk. Spesielt motivene for skumringslys. Kanalkrysset mellom Keizersgracht og Leidsegracht er spesielt flott, det samme gjelder De Oude Kerk og Magere Brug.
Om noen trenger flere tips til kvelds- eller morgenfotografering er det også et trivelig miljø i møtet mellom Groenburgwal og Amstel. Jeg var tidlig oppe et par av dagene vi var i byen, og fikk fotografert flere attraksjoner uten for mye forstyrrende folk.
Amsterdam er en trivelig metropol, uten at den føles spesielt stor. Mye av biltrafikken er erstattet av syklister, noe som bidrar til et roligere byrom. Det er få høyhus, og med de åpne vannveiene og smale gatene blir bymiljøet intimt og innbydende. Byen kan trygt anbefales for sånne som meg, som vanligvis trives best langt vekk fra bylarm og tett trafikk.
Kveld ved Keizersgracht, Amsterdam.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 22.12.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.