Ut med finger’n
Ukene går, og vinteren nærmer seg sluttfasen. Skal man på jakt etter kalde fotomotiver, må man få ut finger’n. Det gjorde jeg forrige helg, og turen gikk til Vestlandet. Nærmere bestemt til indre deler av Sogn og Fjordane. Dermed var temaet satt, fjord og fjell ble det dominerende landskapet på denne reisen. Fredag kveld etter jobb og middag satte jeg meg i bilen og kjørte nordover til Fagernes, for å kunne starte tidlig dagen etter.
Kald vintermorgen ved Tyin, Jotunheimen.
Frossen fjellheim
Jeg hadde et lite håp om en soloppgang ved Vangsmjøse øverst i Valdres, men det gikk åt skogen da skyer og snøvær gjorde seg sterkt gjeldende øst for Langfjella. Bilturen gikk derfor rett opp til Tyin, hvor noen gamle og forfalne snøgjerder fanget interessen. Det blå lyset i den golde og frosne fjellheimen laget en flott stemning. Turen gikk videre ned til Årdal i Indre Sogn, hvor været var betraktelig lettere. Snødekte tinder i Hurrungane og lengre øst i Jotunheimen tittet frem bak bratte fjellsider.
Ved Frudalselvi i Frudalen, Sogndal.
Isformasjoner i Jølster
Ferga mellom Fodnes og Mannheller brakte meg over Sognefjorden, og riksvei 5 tok meg videre mot Sogndal. Snø var mangelvare i lavlandet, men oppe i dalførene ovenfor var det godt skiføre. Ved Frudalselvi fant jeg fine ismotiver under høye fjell, det samme skjedde ved Bøyaelvi i Fjærland. Ved Jølstravatnet hadde det tydeligvis blåst kraftig fra øst noen dager i forveien, samtidig som det hadde vært kaldt. Vannsprut hadde glasert stein, gress og busker langt innover land ved Kjøsnes, og isformasjonene dannet kjempefine bildemuligheter her.
Isformasjoner ved Jølstravatnet.
Votedalen
Flere motiv dukket opp i den vakre Votedalen nord for Skei i Jølster. Det smaragdgrønne vannet i elva hadde også laget isformasjoner, i et ellers is og snøfritt landskap. Fine kontraster man ikke ser så altfor ofte. Turen gikk videre over Utvikfjellet til Nordfjord og reisens hovedmål: Stryn kommune med Loen og Olden som potensielt fotoeldorado.
Ved Bøyaelvi i Bøyadalen, Fjærland.
Isflak
Jeg hadde håp om å finne gode fotomotiv langs Lovatnet og Oldevatnet, men vinterstid er fargene dempet og landskapet nakent når snøen glimrer med sitt fravær. Flaksen var imidlertid på min side, for den før nevnte vinden og kulda hadde samarbeidet også her. Langs Lovatnet hadde værforholdene skapt diamanter av rullesteinene i strandkanten, og ved Oldevatnet hadde isen sprukket og flakene hopet seg opp i ei vik. Begge deler ga meg det jeg trengte for kvelden, og det lovet samtidig godt for en fin morgenstemning neste dag.
Kveld ved Loen.
Se flere bilder fra denne turen
