Det er få steder stillheten er mer “øredøvende” enn i et snødekt sommerparadis. Hyttene er lukket og låst, bryggene er fastfrosset i is, og ikke et menneske er å se. Velkommen til et vinterstille Portør.
På Levangshalvøya
Portør er et sommerparadis på Levangshalvøya, som ligger på grensen mellom Kragerø i Telemark, og Risør i Agder. Halvøya er omkranset av Kilsfjorden, Kragerøfjorden, Stanggapet og Søndeledfjorden.
Levangshalvøya kalles også Levangsheia eller Stabbestadlandet. Den preges av et småkupert og skogkledt terreng med småvann, myrer og bekker mellom knauser og koller. Fylkesvei 351 følger nordsiden av halvøya langs Kilsfjorden til Stabbestad.
Her er det båtforbindelse til Kragerø på den andre siden av fjorden, men stedet er antakelig best kjent for hotellet Kragerø Resort, som har både golfbane og spa.
Ved Stabbestad svinger fylkesveien brått mot sør, og går tvers over halvøya i sørvestlig retning. Den passerer grendene Støle og Haslum, før den kommer til Levang innerst i Stølefjorden, sentralt på halvøya.
Vinterkveld ved Portør.
Ut mot havet, ut til Portør
Fra Levang stikker en stor odde ut mot havet, en halvøy på halvøya om du vil. Den er omtrent fire kilometer lang, og ytterst ligger Portør. Vi er på Kragerø-siden av Levangshalvøya, og har kommet til et kjent sommerparadis på Telemarkskysten.
Landskapet her ute er åpent, og de mange småhusene og hyttene ligger spredt på svabergene som omkranser den lille havna. Selv om den ligger ytterst på odden, er den lun og beskyttet mot storhavet utenfor.
Det skyldes en mengde holmer og skjær som danner en effektiv barriere mot store bølger som velter inn fra Skagerrak når det stormer som verst. Havna er grunnlaget for at Portør oppstod.
Vinterkveld ved Nordre Portør.
Lang historie
Portørs historie strekker seg i alle fall tilbake til vikingtida. Navnet stammer trolig fra det norrøne Portyrja, der det siste leddet er avledet fra “aurr”, som betyr grus eller steinur.
Første ledd kan stamme fra det latinske “portus”, som betyr havn. Men noen mener også at vikinger som hadde kontakt med angelsaksere kan ha brakt ordet med seg. Det engelske “port” betyr som kjent også havn.
Portør er i alle fall nevnt allerede i Snorres kongesagaer. I 1137 gikk Sigurd Slembe til angrep på Inge Krokrygg, og Slembe brukte Portør som base. Det varte til han selv ble overrumplet her, og måtte flykte.
Holmer og skjær ved Portør.
Det har vært flere dramatiske hendelser opp gjennom historien i Portør. I Napoleonskrigene fra 1807-1815 deltok Danmark-Norge på fransk side mot England. I juni 1808 landet barkasser fra den engelske fregatten “Tartar”.
Portør hadde på den tida en optisk telegraf, og bestyreren på signalstasjonen fikk heist flagget som meldte om fiendtlig angrep. Meldingen ble mottatt av stadshauptmannen i Kragerø.
Etter en liten trefning dro engelskmennene videre mot byen, og kom inn mot havna den 9. juni. Her ble de møtt av kraftig motstand med ild fra kanoner, noe som førte til at engelskmennene trakk seg tilbake og seilte ut på havet igjen.
Ved innseilingen til Portør fra sør kan man se skader i svaberget. Dette er de synlige sporene etter en mine som traff land her under andre verdenskrig. Minen forårsaket en kraftig eksplosjon som blåste ut vinduer i en vid omkrets.
Vinterkveld på Vakthusheia ved Portør.
Vakthusheia
Fra gammelt av var Portør tolloppsynsstasjon, og i tillegg hadde mange loser stedet som base. På sørsiden av havna ligger Vakthusheia. Her satte losene opp et vakthus, antakelig på 1800-tallet.
Til tross for en beskjeden høyde på bare 22 m.o.h., har Vakthusheia en flott utsikt utover Skagerrak. Losene brukte stedet til å holde utkikk etter båter som trengte los.
En kompassrose er hugget inn i svaberget i nærheten, noe som var vanlig mange steder langs kysten.
Losvirksomheten varte til utpå 1960-tallet, men vakthuset er bevart, og står der fremdeles. Det er også laget en rekonstruksjon av den optiske telegrafen nevnt tidligere.
Vinterkveld ved Portør.
Portørbåten
Halvannen kilometer vest for dagens Portør ligger Gamle Portør havn. Den ligger på nordsiden av odden, ut mot Stølefjorden.
Her ble det i 1981 funnet en gammel trebåt, en åttring fra datert til å stamme fra 1500-tallet. I mudder på 1,5 meters dyp lå den godt bevart.
En åttring er en robåt med fire par årer. Funnet av akkurat denne er enestående fordi den konstruksjonsmessig er et eksempel på tidlig østnorsk båtbyggertradisjon. Allerede på 1500-tallet skilte denne seg fra annen norsk båtbyggertradisjon.
Portørbåten var bygget av eik, og den målte 6,14 meter i lengden, og 1,70 meter i bredden. Som typiske østnorske båter fra denne tiden var den grovbygd og solid, og mer egnet til seiling enn de mer smidige vestnorske og nordnorske båtene.
Vinterkveld ved Korsholmen, Portør.
Vinterstille i Portør
Det er en stille vinterkveld i midten av februar da jeg kjører utover den smale og svingete veien mot Portør. Det har vært kaldt en stund, og landskapet er delvis snødekket. Men vinden har blåst snøen vekk på utsatte steder.
Jeg parkerer først ved Nordre Portør, og går ut av bilen. Det er så stille. Ikke en lyd er å høre. Jeg tenker at det er få steder som er så stille som et sommerparadis om vinteren.
Jeg vet ikke om det er fastboende i Portør nå, men det er i alle fall ingen mennesker å se eller høre.
Vinterkveld ved Portør.
Jeg rusler langs vegen som går mellom husene og hyttene på nordsiden av havna. Ved veiens ende ligger Korsholmen. Som navnet antyder var den tidligere en holme, men det smale sundet på nordsiden har i løpet av historien blitt fylt igjen.
Holmen er dermed landsfast, og det er dannet en idyllisk havn i havna her. Lyset fra den lave vintersola treffer småhusene, og reflekteres i isen i den gjenfrosne vika. I øst gjør en mørk himmel fotomotivet komplett.
Østover strekker skjærgården seg mot Jomfruland, der det store sjømerket på Skadden er godt synlig, selv herfra. Jeg ser også over mot Rapentangen i nord, der jeg hadde fine vinteropplevelser for et drøyt år siden.
Vinterkveld på Vakthusheia ved Portør.
Vinterkveld på Vakthusheia
Jeg rusler tilbake til bilen, og kjører ned til sørsiden av Portør havn. Herfra går jeg opp på Vakthusheia for å forografere i det sola går ned.
Utsikten er som nevnt vid, og kystlandskapet rundt meg er et særdeles vakkert syn der himmelen og skydekket i øst farges av den dalende kveldssola i vest.
Jeg vandrer rundt på svabergene der oppe og fotograferer vakthuset, de idylliske småhusene rundt, og landskapet ellers. Jeg tar også i bruk dronen jeg har med for å få noen oversiktsbilder.
Jeg blir på toppen til sola forlengst har gått ned, og blåtimen farger Portør og resten av Telemarkskysten. Det blir en fin opplevelse i vinterkvelden, før jeg tusler ned fra heia, setter meg i bilen, og begynner hjemturen.
Vinterkveld på Vakthusheia ved Portør.
Kilder:
Portør havn, Wikipedia (hentet 28.02.2026).
Portør, lokalhistoriewiki.no (hentet 28.02.2026).
Portorbåten, Wikipedia (hentet 28.02.2026).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 02.03.2026. Sist oppdatert 02.03.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
