Giske kommune ligger utenfor Ålesund på Sunnmøre. Kommunen består utelukkende av øyer, og den har mye flott kystnatur og spor etter eldgammel kystkultur innenfor grensene. Vi besøkte Molnes på Vigra en stille kveld i april.
Ut mot storhavet
Giske er en kystkommune på Sunnmøre, i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er lokalisert rett nordvest for Ålesund, bare Valderhaugfjorden skiller byen fra øyene i Giske. Drøyt 8800 mennesker har sitt hjem her ute mot det store Atlanterhavet.
Giske er ganske beskjeden når det kommer til landareal. Totalt er det bare rundt 40 km², hvor størstedelen er fordelt på fire større øyer, to flate og to mer kuperte.
Disse er de flate øyene Vigra og Giske, den litt mer kuperte Valderøya, og den fjellrike Godøya. På sistnevnte finner vi kommunens høyeste punkt, som er Storhornet på 497 m.o.h.
Vårkveld ved Molnes på Vigra, Ålesund.
Rundt de større øyene finnes en del spredte holmer og skjær, men ellers er det havet som dominerer. Atlanterhavet dundrer inn mot øyene når vestlige stormer feier inn over land. Det er et værbitt og forblåst landskap her ute.
Folk lever stort sett av fiske og jordbruk, oppdrettsnæring og litt mekanisk industri. Ålesund Lufthavn på Vigra er også en viktig arbeidsplass. Øyene er landfaste via bruer og undersjøiske tunneler.
Bølger mot rullestein ved Molnes på Vigra.
Vigra
Vigra er den største av øyene i Giske kommune, med et areal på rundt 20 km². Øya er for det meste flat, med noen små koller her og der. Molnesfjellet lengst nord på øya er høyest med 123 m.o.h.
Vigra er nok mest kjent for at Ålesund lufthavn er plassert her, og flyplassen er den viktigste arbeidsplassen her ute. Ellers er det jordbruk og fiske som dominerer her som i resten av kommunen.
Rundt 2300 mennesker bor på Vigra. Eneste tettsted er Roald, men det er også en del bebyggelse på Molnes og Synes.
Rike funn av gravhauger og bosetninger fra jernalderen vitner om en lang historie av menneskers bruk av Vigra. Tradisjonen vil ha det til at Gange-Rolv og Ragnvald Mørejarl stammet fra øya.
Rullestein ved Molnes på Vigra, Ålesund.
Molnes naturreservat
Vigra har flere verneområder, de fleste er knyttet til strender og våtmarker rundt øya. Lengst i nord ligger Molnes, og her ble det i 2002 vernet et område på 714 dekar, hvorav 443 dekar er landareal.
På Molnes finnes en av de viktigste forekomstene av skjellsand og flyvesand i Møre og Romsdal. I tillegg er det påvist store botaniske verdier, og periodevis er det også et rikt fugleliv her.
Naturreservatets verneformål er definert til å sikre et sjeldent sammensatt og variert strandlandskep med kalkkrevende vegetasjon og flere orkidéarter.
Aprilkveld ved Molnes på Vigra, Ålesund.
Her som ellers det meste av i Møre og Romsdal er det gneis som dominerer berggrunnen. Dette fører vanligvis til en ganske fattig vegetasjon, men den bratte nordsida av Molnesfjellet kan likevel varte opp med voksested for flere kalkkrevende plantearter.
Kalkrike skjellsandområder og sanddyner med svært artsrik vegetasjon er noe av det som særpreger Molnes naturreservat. Det er grunn til å anta at slått og storfebeite i svært lang tid har bidratt sterkt til dagens vegetasjonsmønster.
Rullestein og svaberg ved Molnes på Vigra.
Rullestein og jettegryter
Det er en annen del av naturen her ute som har fanget min interesse. Det er blandingen av rullesteinsstrender og fast fjell langs sjøkanten. Dette pleier å bety at muligheten for å finne jettegryter og andre finslipte fjellformasjoner er stor.
Rullesteinsstrendene på Molnes ble avsatt som morenemateriale under siste istid. For 10 000 år siden sto havet 40 meter høyere enn i dag, og bølgene har siden vasket vekk finere materiale som grus og sand.
Så har havets krefter dyttet steinen frem og tilbake gjennom tusener av år, og på den måten formet rullesteinen slik vi ser den i dag. Noen steder går fast fjell ut til sjøen, og her har bølgene dyttet rullestein mot berget slik at det har oppstått jettegryter og skulpturlignende former.
Finslipt svaberg ved Molnes på Vigra, Ålesund.
Solnedgang i havet
Det nærmer seg solnedgang da Linn og jeg rusler fra parkeringsplassen i enden av Molnesvegen. Vi går ut til rullesteinstranda på nordsiden av Molneset, og finner fort stedene der svabergene går ned til sjøkanten.
Det er som jeg håpet. Bølger og stein har slipt fjellgrunnen til fine former, både store jettegryter og mindre renner og trau.
Himmelen i vest får en stadig finere glød i rødt, oransje og rosa mens vi rusler rolig langs havkanten. Etter hvert finner vi kveldens høydepunkt.
Vårkveld ved Molnes på Vigra, Ålesund.
Et sted består berget av lyse og mørke lag, og her har havet slipt en renne der lagene fremstår som bølgende striper som understreker fjellformasjonen. Små bølger vasker opp til bunnen av renna, og bridrar ekstra til det fine fotomotivet.
Vi blir på neset til sola forlengst har duppet under horisonten. Vårkvelden er ubeskrivelig fin og stille, og det blir en svært verdig avslutning av dagens tur i Nordvestlandets kystområder.
Sola har gått ned bak Storholmen fyr, Giske.
Kilder:
John Stokka, Geir Thorsnæs – Giske, Store Norske Leksikon (hentet 27.04.2026).
Vigra, Wikipedia (hentet 27.04.2026).
Naturbase faktaark – Molnes naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 27.04.2026).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.04.2026. Sist oppdatert 29.04.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
