Det finnes et stort antall nedlagte gruver og skjerp i Norge, mens et fåtall er tilrettelagte besøksgruver. Åmdals Verk gruver i Telemark er en av disse. Vi har utforsket anlegget både over og under bakken.

 

Gruvehistorie i kraftkommunen Tokke

Tokke kommune i Telemark er kanskje best kjent som kraftkommune, og øvre endestasjon for Telemarkskanalen. Men det er også mange spor av bergverk og gruvedrift flere steder i kommunen.

Brynestein fra steinbruddene ved Eidsborg var en eksportartikkel allerede for 1200 år siden. Vikingene bragte brynestein til kjøpere i Europa, og eksporten gikk helt frem til 1952.

På midten av 1500-tallet kom tyske bergmenn til Norge, utrustet av danskekongen for å jakte muligheter for bergverksdrift. De første av dem kom til Vest-Telemark, der Gullnes i Seljord og Moisesberg ved Fyresdal var blant de tidligste anleggene.

Åmdals Verk ligger en mils vei sør for kommunesenteret Dalen. Her startet gruvedriften 150 år etter de første anleggene, men drift med varierende intensitet varte i 250 år.

I dag er gruvehistorien tatt vare på av Vest-Telemark museum, og noen av gruvegangene er tilrettelagt for guidede turer med publikum. Vi har gått under jorda ved museet.

 

Åmdals Verk gruver, Tokke i Telemark.

 

Bergverksdrift fra vikingtida

Utvinning av kobber har en lang historie i Norge. De eldste sporene finner vi ved Kopperå i Meråker, som ligger inne ved svenskegrensen i Trøndelag. Her er det funnet rester av kobberutvinning som er datert til 1300-tallet, og trolig før Svartedauden som kom til landet.

Telemark har en usedvanlig lang historie med bergverksdrift. Brynesteinsproduksjonen på Eidsborg har jeg allerede nevnt, den startet på 800-tallet. Men gruvedrift var i gang i Vest-Telemark hundre år før sølvgruvene på Kongsberg ble anlagt.

Gruvedrifta kom for alvor i gang utpå høsten i 1538. Den tyske bergmesteren Hans Glaser kom med noen av sine folk på befaring i Telemark, på oppdrag fra den dansk-norske kongen Christian III.

 

I tverrstollen Crosscut, Åmdals Verk gruver.

 
Tyskeren var bergmester ved et gruveanlegg i Sachsen fra 1534, og kongen ville finne malmforkomster som var like rike som Kopparberg-anleggene i Sverige, og aller helst ha nok sølv i seg til å kunne produsere mynter.’

Christian III var også aktiv andre steder på Østlandet. Rundt 1540 ble det startet bergverk ved Sandsvær nær Kongsberg, Fossum ved Skien, og i Hakadal nord for Oslo.

Opp gjennom århundrene ble mange gruver og bergverk drevet i kortere eller lengre perioder i Telemark. Men gruvene som ble drevet lengst var Åmdals Verk.

 

I Howard malmgang ved Åmdals Verk gruver.

 

Gruvedrift ved Åmdals Verk

I 1690 ble det funnet kobber ved Åmdal, en gård ved Skafså mellom Vråliosen og Dalen i Tokke. Gruvedrift kom i gang allerede året etter, og den første eieren hadde i alle fall et passende navn: Johan Bergmann. Han var borgermester i Oslo.

Men fagfolkene ble igjen hentet fra Tyskland, og noen kom også fra Kongsberg sølvverk som hadde vært i drift i over 60 år.

Rundt gruvene ved Åmdal vokste det frem et helt samfunn. Som ellers i Norge var man også her avhengig av støttefunksjoner for at gruvedrifta skulle gå rundt. Mat, klær og andre basisbehov skulle dekkes for gruvearbeiderne og deres familier.

 

Gamle redskaper ved smia i Howard malmgang.

 
Andre funksjoner lå tettere på gruvearbeidet, som smeden som sørget for at redskapene var i orden, sagbruk som sørget for plank, lensing av vann fra gruvene, drift av kraftstasjonen osv.

Dette samfunnet var helt avhengig av gruvedrifta. Men alle gruvesamfunn var igjen avhengige av de mildt sagt skiftende verdenskonjunkturene. Forholdene i europeisk økonomi påvirket gruvesamfunnene mer enn andre bygder og samfunn.

Gruvearbeiderne levde harde liv. På Åmdals Verk er det heldigvis ikke dokumentert mange ulykker, men dødelige sykdommer som silikose økte i omfang da trykkluftbor ble tatt i bruk. Disse genererte store mengder støv som satte seg i arbeidernes lunger.

 

Ved Åmdals Verk Gruver, Tokke.

 
Åmdals Verk hadde mange forskjellige eiere opp gjennom driftstida. Bare perioden mellom 1857 og 1902 kan sies å ha hatt en stabil drift med større overskudd. Da ble gruvene drevet med engelsk eier- og lederskap.

I 1937 ble driften igjen tatt opp etter å ha vært nedlagt siden første verdenskrig. I 1940 ble de norske eierne pålagt av tyskerne å holde drifta i gang. Etter krigen ble Åmdals Verk nedlagt for godt.

Gjennom hele driftstida ble det tatt ut ca 8000 tonn med kobber som metall og såkalt slig, et pulveraktig materiale med høyere konsentrasjon av metallet som utvinner. Likevel skapte drifta aldri de store overskuddene, det var rett og slett ikke nok malm.

 

Ved Åmdals Verk Gruver, Tokke.

 

Museet ved Åmdals Verk

Av de gamle bergverkene i Vest-Telemark er det i dag bare Åmdals Verk som er tilgjengelig for et større publikum. Etter nedleggelsen av gruvene i 1945 har lokale ildsjeler tatt vare på gruvene og tilhørende maskineri, redskaper og tufter etter bebyggelse.

Et museumsbygg ble reist på 1980-tallet, på tuftene etter det gamle skeidehuset. Et skeidehus ble som regel bygget rett utenfor gruveinngangen, og det var der malmen ble grovsortert for hånd.

Flere hundre meter med gruveganger er rensket og sikret, og opplyst slik at det er mulig med omvisninger i gruva.

Museet huser i dag utstillinger med gamle bilder fra gruvesamfunnet, redskaper og modeller som viser bl.a. historiens ulike metoder for kobberutvinning. Det er også utstilt en samling av regionens bergarter og mineraler.

 

Omvisning i Hoffnung malmgang, Åmdals Verk gruver.

 

På tur gjennom gruvene

Ved Åmdals Verk kan du bli med på en spennende tur med guide gjennom gruvene. Det er to alternativer: En kort og en lang tur. Sistnevnte tar ca 90 minutter, og vi ble med på en slik tur nå i sommer.

Den startet med en orientering om helse og sikkerhet i museumsbygget, før gruppa på rundt 20 personer ble fulgt inn i den første gruvegangen, som var den såkalte Hoffnung malmgang.

Strukturen i berget følger en skråstilt lagdeling, og følgelig er gruvegangene skråstilte hvor det er tydelig hvor malmen ble drevet ut.

Rundt 150 meter inne i fjellet er det en større hall hvor gruppa fikk en innføring i Åmdals Verks historie, før ferden gikk videre via et tverrslag og opp gjennom Ingeborgsjakt til Howard malmgang.

 

Ved Storheisen i Åmdals Verk gruver.

 
I Howard malmgang ligger “smia”, hvor det ble en ny stopp med mer historie fra guiden. Så gikk ferden innover gruvegangen. Vi passerte etter hvert Storheisen, som er noe av maskineriet som ennå står igjen inne i gruva.

Turen gikk videre frem til Abel sjakt hvor en lang og sikret trapp tok oss opp til Johannes malmgang. Flott lyssetting bidro til en fin opplevelse her.

Etter rundt 150 meter i Johannes malmgang kom vi frem til tverrstollen Crosscut, som har fått det noe “Telemarkifiserte” navnet Krossgot på Statens kartverks løsninger. Stollen ble påbegynt før krutt ble tatt i bruk, for de ytterste meterne har klare spor av fyrsettingsdrift.

 

I trappene ved Abel sjakt, Åmdals Verk gruver.

 
Tverrstollen Crosscut tok oss ut i dagen ved Juvet i Åmdalsåi. Her ligger rester av den gamle kraftstasjonen på den andre siden av elva.

Fra utgangen av Crosscut gikk turen langs den gamle gruvestien tilbake til museet. “Langturen” var en spennende tur som lett kan anbefales for folk i alle aldre. Men normalt god form uten store bevegelsesutfordringer kreves.

Det er også mye å se i museumsbygget, og de store steintippene nedenfor er imponerende. Det er skapt et flott museum ved Åmdals Verk.

 

På gammel gruvevei ved Åmdalsåi.

 

Kilder:
Øystein Morten, Gro Kyvik, Vicky Grini – Åmdals Verk 1691-1945, Vest-Telemark museum 2024.
“Langturen” i Åmdals Verk gruver, Vest-Telemark museum 2025.
Geologi og gruvehistorie, Vest-Telemark museum (hentet 03.09.2026).

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 03.09.2026. Sist oppdatert 03.09.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.

 

Kategorier: Kulturminne