Ved sørenden av Kviteseidvatnet i Telemark reiser det seg et stort fjell stupbratt opp fra vannspeilet. Brakandalsfjellet kan by på en storslått utsikt, men det er ganske kronglete å ta seg til toppen av fjellet.
Midt i Telemark
Sentralt i Telemark, i alle fall geografisk, ligger Kviteseid. Kommunen ligger så midt i fylket som det vel er mulig, omgitt av Seljord mot nord, Tokke og Fyresdal i vest, Nissedal og Drangedal i sør, og Nome i øst.
Kviteseid er en typisk landkommune i Vest-Telemark, med snaut 2500 innbyggere pr 2025. Mange av disse er sysselsatt i jord- og skogbruk, men reiseliv og turisme spiller også en viktig rolle.
Naturen domineres av et svært kupert skogs- og fjellterreng, med topper rundt 800-1100 m.o.h. Høyest er Sveinsheii som deles med Fyresdal, denne toppen når 1142 m.o.h.
Ved Brakandalsfjellet, Kviteseid.
Et annet viktig landskapstrekk er de store, langstrakte innsjøene i kommunen. Med bratte og høye fjell på hver side er sjøene nesten for vestlandsfjorder å regne.
Flåvatn, Kviteseidvatnet og Bandak ligger som perler på en snor gjennom Kviteseid. Mens Vråvatn ligger som en forlengelse av Nisser på den andre siden av en bred fjellrygg.
Telemarkskanalens båttrafikk er en viktig turistattraksjon og kulturminne. Det er ingen sluseanlegg i Kviteseid, men en av Norges få svingbruer ligger ved Kvitsund.
M/S Victoria passerer Brakandalsfjellet.
Brakandalsfjellet
På østsiden og nær sørenden av Kviteseidvatnet reiser Brakandalsfjellet seg stupbratt opp med kløfter og stup der krokete furuskog klorer seg fast som best den kan.
Vi er ikke så langt fra Fjågesund, som ligger mellom Flåvatn og Kviteseidvatnet. Men fjellet er synlig fra lang avstand i store deler av Nome og Kviteseid kommuner.
Toppen ligger 944 m.o.h., mens vannspeilet på innsjøen ligger 72 m.o.h. Terrenget her stiger dermed 800 meter på en kilometers horisontal lengde. Med andre ord: Det er svært bratt.
Fra Brakandalsfjellet mot Spjotsodd, Kviteseid.
Slike høydeforskjeller pleier å gi dramatisk utsikt om man står på toppen. I mange år har jeg derfor skult opp mot toppen av Brakandalsfjellet de gangene jeg har kjørt langs Kviteseidvatnet, og tenkt at dit må jeg ta en tur snart.
Nå i midten av august tenkte jeg plutselig at det var på tide å gjøre alvor av den gamle turplanen. Jeg har alltid tenkt at det beste utgangspunktet ville være fra Brakandalen, altså fra nordsiden av fjellet.
Men jo mer jeg studerte kartet, virket det som en finere tur å prøve seg fra motsatt side. De åpne skogsheiene ved Fjågesund så mer innbydende enn den bratte og mørke Brakandalen, i alle fall så det slik ut når jeg studerte flybilder på norgeskart.no.
Ved Brakandalsfjellet, Kviteseid.
Ut på sykkeltur
Som tenkt så gjort. En fin sensommerdag lastet jeg elsykkelen inn i bilen, og kjørte den snaue timen fra hjemmet på Ulefoss til Kjerringodden ved Flåvatn.
Fra denne odden går nemlig en skogsbilvei opp til den gamle setra Øsjengstaulen, og litt forbi denne. Da er man ikke så langt unna turmålet. I tillegg var en traktorvei tegnet inn på kartet, som vil ta meg enda nærmere før jeg måtte ut i terrenget.
Jeg la optimistisk i vei på den moderat stigende grusveien. Men det varte ikke så lenge før det ble for bratt for min billige variant av en elsykkel. Så da ble det å trille i de verste motbakkene.
Det er snaut 500 høydemeter som må forseres før man er oppe ved grusveiens ende etter 6,5 km sykling. Det gikk relativt greit, selv om en elsykkel er tung å trille i motbakker.
Jeg hadde et håp om at traktorveien videre også ville være farbar med sykkel, men det håpet ble fort knust.
Fra Brakandalsfjellet mot Roholtfjellet, Kviteseid.
Kronglete vandring
Den gamle traktorveien viste seg å være nesten helt gjengrodd. Det var nok lenge siden noe med hjul hadde rullet der. Så da var det bare å lenke sykkelen fast til et tre, og gå videre til fots.
Veien ble mer og mer overgrodd av bregner, småfuru og annet rask. Etter en kilometer var den så å si usynlig. Da var jeg kommet til Fisketjønnmyri, og det var terreng uten sti neste.
Jeg gikk først opp den bratte kneika ved Langtjønnbekken, opp til Blanktjønn. Det var omtrent 100 høydemeter opp her, som var relativt tunge i halvhøy vegetasjon.
Men vel oppe over kneika åpnet skogen seg mer opp, og det ble mer preg av fjellskog. Men terrenget var ikke så lettgått som kart og bilder kunne gi inntrykk av. Det var det vi kaller småkupert, med små knauser og søkk som jeg hele tiden måtte navigere rundt.
Derfor ble det mye gåing i sikk-sakk, og turen ble en del lengre enn tenkt. Fra Blanktjønn fortsatte jeg til Tvillingtjønn, rundet disse på sørsiden, og fortsatte på svabergene opp mot tjernet med det klingende navnet Den Blanke Tjønni.
Ved Den Blanke Tjønni på Brakandalsfjellet, Kviteseid.
Vakker fjellnatur mot toppen
Selv om det var ganske slitsomt å ta seg fram her, gikk jeg unektelig gjennom et veldig vakkert landskap. Fine, små tjern mellom knauser og svaberg med spredt røsslyng og småfuru preget omgivelsene.
Mot vest hadde jeg flott utsikt mot det blankskurte Roholtfjellet, som jeg sist besøkte sommeren 2024, sammen med min kjære datter. I motsatt retning blånet det i Flåvatn, åsene ved Flybygd og hjemover mot Ulefoss.
Brakandalsfjellet har bratte sider mot vest og nord, men fjellet er stort og toppen ligger på et ganske bredt platå. Flere idylliske, men navnløse tjern pryder det flatere terrenget her oppe.
Ved varden på Brakandalsfjellet, Kviteseid.
Jeg nådde toppen etter drøye fire kilometers og rundt to timers vandring fra “sykkelparkeringen”. Som vanlig inkludert pauser og fotografering, jeg haster ikke på tur i naturen.
Utsikten fra varden ved toppen var som ventet vid. I tillegg til det allerede nevnte, kunne Brokefjell og Lifjell legges til lista. De ruvet mot nord og nordøst. Men den dramatiske utsikten ned de stupbratte liene mot Kviteseidvatnet kunne jeg ikke se herfra.
Det var ikke noe overraskende i det, jeg visste jo at Brakandalsfjellet var stort og flatt på toppen. Så jeg måtte gå en snau kilometer mot vest, og omtrent hundre høydemeter ned i bratt og kronglete terreng før jeg kunne ta meg ut på en luftig knaus høyt over vannspeilet der nede.
På kanten mot Kviteseidvatnet.
På kanten av stupet
Som jeg har nevnt tidligere i artikkelen er det svært bratt på vestsiden av Brakandalsfjellet. Her stuper fjellet mange hundre meter omtrent rett ned i innsjøen. Det føles i alle fall sånn når man med ett står fremme på stupkanten.
Fra fremspringet jeg hadde funnet, var det 750 høydemeter ned til vannflata. Som ventet ga det en dramatisk utsikt mot Kviteseidvatnet. Roholtfjellet var et naturlig blikkfang på den andre siden.
Jeg hadde timet det slik at jeg satt der på kanten da en av kanalbåtene passerte på innsjøen under meg. Denne dagen var det M/S Henrik Ibsen som var på vei mot Dalen. Men båten ble forsvinnende liten der den gled bortover vannet mot Spjotsodd.
Det var varmt og vindstille denne dagen, og det var et imponerende landskap jeg hadde foran meg. Jeg ble sittende en stund for å nyte utsikten, og for å samle nye krefter til den kronglete returen.
M/S Henrik Ibsen under Brakandalsfjellet.
Tilbake over fjellet
Med mindre man hadde kunnet fly eller klatre, var det bare en vei vekk fra fremspringet der jeg satt. Den samme veien som jeg kom.
Etter hvilepausen var det bare å gi seg i kast med det krevende terrenget igjen. Jeg kom meg noen lunde greit opp mot toppen igjen, men jeg hadde gått tom for drikke. Heldigvis var det vann å finne i det store tjernet nær toppen. Helt krystallklart var det også, overraskende nok.
Så bar det ned fra fjellet, via omtrent den samme ruta som jeg gikk opp. Det hadde ikke blitt noe mindre kronglete, så det tok sin tid med vandring i sikk-sakk mellom knauser og dalsøkk.
Et flott utsiktspunkt mot Fjågesund snublet jeg tilfeldigvis over, jeg kom litt lengre ned i skogen på toppen av kneika ved Fisketjønnmyri. Det ble det siste fotostoppet, for da gjensto bare den bratte bakken ned til myra, og den gjengrodde traktorveien tilbake til sykkelen.
Idylliske Tviillingtjønn ved Brakandalsfjellet, Kviteseid.
Det var særdeles godt å kunne sette seg på sykkelsetet, og stort sett trille tilbake til bilen nede ved Flåvatn.
For de som er interesserte i tid og avstander: Vandredelen av turen var på 10 km, og tok i underkant av 6,5 time. Det er inkludert fotografering, pauser og 1,5 times opphold på fremspringet mot Kviteseidvatnet. Syklingen var på 6,5 km hver vei, og jeg brukte 50 minutter opp, og 20 minutter ned igjen.
Det ble en flott naturopplevelse på Brakandalsfjellet, men det er ingen kosetur med lett fjellvandring. Det er tungt og kronglete å ta seg fram den veien jeg valgte, og jeg tviler vel på at det er særlig mye lettere fra den andre siden.
Derfor tror jeg at jeg kun anbefaler Brakandalsfjellet for spesielt interesserte, og eventuelt sære fotonerder som meg selv.
Mot Fjågesund, Kviteseid.
Kilder:
Jan Erik Nilsen og Sten Lundbo: Kviteseid, Store Norske Leksikon (hentet 24.08.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 16.09.2025. Sist oppdatert 16.09.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
